Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

redd for å bli bedre?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

redd for å bli bedre?

aug 14 2016 - 19:19
nå har jeg gått i lang tid å lurt på om jeg skulle søke hjelp for et spiseproblem. Det tok lang tid å komme fram til avgjørelsen og jeg tenkte lenge at jeg skulle klare å fikse dette selv, men hver gang jeg prøvde så ble bare grepet det har om meg enda sterkere. jeg så selv at dette er et stort problem og jeg fungerer ikke lengre i hverdagen på grunn av at jeg ikke spiser, så jeg gikk til legen tilslutt og hun henviste meg til psykolog. etter legetimen var jeg litt lettet, men også vettskremt.. panikken blir bare større og større nå mens jeg venter på psykologtime. jeg er livredd for at jeg må forlate dette "stedet"/tilstanden jeg er i nå, jeg vil ikke legge på meg og jeg vil ikke miste denne handfaste kontrollen jeg har nå. men samtidig er jeg vettskremt for at jeg ikke skal bli bedre, at jeg ikke skal klare å endre tankesettet mitt. Og jeg er vettskremt av tanken på hva som skal skje nå, hva skal jeg måtte takle nå av tankker og følelser som jeg i årevis har dempet og unngått... jeg vet der er en stor boble som jeg aldri har stukket hull på, men jeg skjønner at jeg må...
er det flere som har det slik? som får helt panikk når noen skal hjelpe?
akkurat nå venter jeg på behandling og spiseproblemet mitt er verre nå enn det har vært, det ble mye verre etter jeg turte å gå til legen. jeg føler meg fanget i mellom to motstridende verdener som begge prøver å dra meg i hver sin retning.
Avatar

Du er ikke alene, aldri.

aug 22 2016 - 22:49
Utrolig trist å høre sannheten. Sannheten om at det samfunnet tenker på som riktig, ikke alltid hjelper. Jeg kan bare forestille meg de forhåpningene du hadde etter å ta et viktig og vanskelig valg med å gripe inn. Det er en av de verste tingene jeg kan tenke meg. Når man tar så mye mot og trenger sterke responser og forandring for å tørre å vise et mot som det igjen. Jeg forteller ikke lenger vennene mine om mine problemer, og snakker heller med noen her som oftest dekker behovene mine.

Jeg har selv hatt en type spiseforstyrrelse. Man vet selv at man er undervektig men vil være sunn. Fortsatt får man en god følelse av å bli kalt for tynn, for at man selv foretrekker det. Det gjør meg glad at jeg kan se noe positivt i det andre ikke mener er noe pent.

Jeg har ikke noen fasit, men vil bare si at du er tøff. Og det er trist at ting ikke går din vei når du jobber så hardt med å få mot til å gjøre en forskjell. Vil bare si at du ikke er alene, og jeg har forståelse for alt det du skriver. Du er god og du må ikke gi deg!
Avatar

Re: redd for å bli bedre?

aug 24 2016 - 09:35
Som personen ovenfor skriver:

"Jeg har ikke noen fasit, men vil bare si at du er tøff. Og det er trist at ting ikke går din vei når du jobber så hardt med å få mot til å gjøre en forskjell. Vil bare si at du ikke er alene, og jeg har forståelse for alt det du skriver. Du er god og du må ikke gi deg!".

Dette må du virkelig ta til deg. Akkurat sånn er det. Ingen har fasiten, du er tøff, det er trist, du er ikke alene, dine ord er forståelig og du må ALDRI gi deg.

Det føles så håpløst, vondt og farlig å skulle gå steget for å bryte ut. Men tenk over sirklene du er i, de onde sirklene. Forsøk å tegn opp sirklene, rutinene og alt det vonde. Deretter tegner du en sirkel med det gode. Så forsøker du å tegne overgangene. Tegn gjerne den onde sirkelen innenfor den gode, og på den måten "kartlegge" følelsene dine. Se etter utveier. For all del, jeg har tegnet hundrevis av disse sirklene og mange har jeg bare kastet. Men prøv til du ser hva du går glipp av. Du kan absolutt få det til.

Forsøk å finn noe som trigger deg. For meg har det vært altfra sinne til interesser. Jeg hørte en gang en kjent norsk blogger fortelle at spiseforstyrrelsen var blitt hennes identitet. Jeg ble så forbanna. Her brødfør hun seg av min verste hemmelighet. Jeg forbanner det, jeg fornekter det og jeg vil så gjerne ikke bli gjenkjent med spiseforstyrrelse som min identitet. Selvom jeg har uendelig mange år med lidelsen nå. Men jeg tenkte: "dette skal ikke jeg være en del av". Og det trigget meg litt i å forlate matsirklene. Men selvfølgelig vedvarer ikke dette lenge. Men at tankegangen fungerer i perioder er nok til at det går positivt for en liten stund. Ellers interesser, skaff deg noe som er viktigere. Se på kartet ditt. En vond følelse og en god følelse. Hva er viktigst? For meg har studiene mine vært viktig. Jeg trives med dem. Men det lar seg vanskelig gjennomfør om jeg kaster opp en hel dag. Da blir jeg for sliten. Slike ting må man dra så langt til at de snur i en positiv sirkel. For å bryte ut av de vonde sirklene, må du først gjennom en vond vei, deretter kommer du i en god sirkel, og neste vei blir da god. Hvis du forstod den?

Lykke til. Tid og tålmodighet gir gode sirkler.
Til forsiden