Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Utviklingen av spiseforstyrrelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Utviklingen av spiseforstyrrelse

jan 1 2017 - 01:14
Hei
Jeg er en 15 år gammel jente. Har fått diagnosen sosial angst og generalisert angst. Kan muligens også slite med helseangst. Men det er ikke bare det som gjør meg utrolig sliten. Jeg har, siden 3.klasse følt på det tunge kroppsspresset. Dette har gjort at jeg ikke har kunnet leve et liv de siste årene. Jeg tenkte bare på at nå måtte jeg spise mindre, for å unngå å bli tykk. Det gjorde jeg. Men det hjalp ikke. Hver gang jeg så meg selv i speilet, så jeg den tykke jenta. Det var tungt. Jeg forsto ikke hva som hendte med meg.
I 4.klasse begynte jeg å trekke inn magen. Slik at jeg skulle se tynnere ut. Slik fortsatte jeg, og gjør fortsatt det den dag i dag. Det er utrolig slitsomt, og dette blir blandet med angst. Jeg søkte en gang om hva som skjedde om jeg spente musklene dagen lang. Der sto det at det ville resultere med indre blødninger og organsvikt etc. Jeg ble livredd for å dø av det, men kunne ikke slutte.
I 5.klasse begynte jeg å jogge om sommeren. Trening måtte jeg gjøre, men var aldri motivert nok til å fortsette på vinteren. Det samme gjorde jeg de neste to årene som gikk. Helt til åttende.
Jeg fortalte aldri noen om dette. Jeg ble begravet av tankene og følelsene. I midten av åttende, begynte jeg å sulte meg. Jeg trente smått, men fikk for lite energi til å fortsette. Jeg fortalte det til foreldrene mine. Alt jeg fikk var kjeft. De sa at jeg kom til å dø om jeg fortsatte. Jeg måtte høre på dem. Men det fungerte ikke. Dermed måtte jeg lese om spiseforstyrrelse, og ble skremt av konsekvensene. Jeg skremte rett og slett meg selv for å slutte å sulte meg. Det var ikke lett.
Året gikk, og det ble ikke bedre. Plutselig gikk jeg i niende, men starten ble rene katastrofalt for meg. Jeg sultet meg og trente hver dag, fra august til desember. Jeg veide meg selv hver dag. Men vekta gikk ikke ned. Tilslutt måtte jeg igjen skremme meg selv. Etter den gangen har jeg kun småsultet meg i opptil to uker. Men begynnelsen av 2016, det var da jeg ble virkelig skremt. Jeg kastet nesten opp, med vilje. Men heldigvis turte jeg ikke det. Helt siden da har jeg hatt lyst til å kaste opp etter mat. Samtidig som jeg har lyst å sulte meg.
Nå sitter jeg med et helt nytt år foran meg. Jeg har kuttet ut sukker, all form for sukker. Jeg skal bli vegetarianer, fordi det er sunnere og jeg elsker dyr. Jeg skal spise mindre og mindre. Jeg skal trene hver dag. Det er utrolig tungt å ha disse målene. I hvertfall de siste. Jeg er redd og usikker. De siste syv årene har jeg ikke levd. Jeg har bare vært til stede. Og ingen forstår meg.
Avatar

Re: Utviklingen av spiseforstyrrelse

jan 9 2017 - 01:13
Kjære deg. Jeg er ganske ny her og det er mange innlegg jeg ikke har rukket å lese eller oppdaget enda. Men jeg så innlegget ditt nå og tenkte at jeg måtte sende deg noen ord. I to andre innlegg har jeg skrevet en del om meg og at jeg slet med spiseforstyrrelse, nærmere sagt anorkesi i en del år. Jeg synes det er veldig bra at du skremmer deg selv, for det eneste rådet jeg kan gi deg er holdt deg unna denne sykdommen. Jeg ble selv skremt veldig da jeg så ei annen dame men alvolig anoreksi og det gjorde at jeg valgte å kjempe for å bli frisk. Hun dame var reneste spøkelsen og jeg kommer aldri til å glemme henne. Det er helt forferdelig å ha anoreksi og jeg måtte kjempe for livet. Jeg hadde en BMI på 11 på det verste og så meg selv fortsatt bare som en feit tykkas i speilet!!! Så det nytter ikke å sulte seg i hjel for å bli fornøyd med seg selv! Det blir man aldri på den måten. Heldigvis har jeg ikke kjempet forkjeves og har klart å bli kvitt anoreksien men jeg har blitt preget for livet, ikke sånn synlig på kroppen, men i sjela og med en tapt ungdomstid. Mens andre ungdommer fant venner og hadde det morsomt styrte denne anoreksien alle mine handlinger. Jeg er en smart jente, kanskje for smart, men min skolegang ble ødelagt da jeg var alt for syk til å kunne delta på noe undervisning. Jeg droppet ut av 5 klasse og startet igjen i 8. Til tross for det hadde jeg fortsatt topp karakter i alle fag. Men bare fordi jeg klarte å gå på skole igjen var jo ikke alt bra i livet, og dessverre droppet jeg ut av VG1. Jeg slet veldig psykisk med depresjon, dårlig selvtillit, manglende framtidstro, angst og mye mye sorg. I tillegg er jeg veldig introvertert så jeg klarte ikke å snakke med noen om hvordan jeg hadde det da jeg gikk på VG. Nå angrer jeg veldig. Hadde jeg søkt hjelp og gått til samtaleterapi så hadde jeg klart å få lettet på trykket og tankene og da hadde jeg muligens klart å fullføre skole, og gå videre på høyskole og skaffe meg en ordenlitg utdannelse. Det jeg gjorde da jeg sluttet på VG var å finne meg små jobber her og der og tjene litt til livets opphold. Jeg greide meg, det var alt. Som voksen gikk jeg på voksenopplæring og tok igjen skole for å få tatt fagbrev. Det er ikke lenge siden jeg gjorde det. Og jeg er veldig glad for at jeg fikk denne muligheten, det betyr mye for meg. Men jeg er også klar over at jeg kunne ha fått meg en mye bedre utdannelse og jobb om jeg bare hadde vært villig til å søke hjelp i rette tid. Å ha en litt dårlig inntekt er kjipt, man kan ikke delta på samfunnet på lik linje som andre, det er mange ting vi ikke har råd til. Vi har aldri råd til å reise på ferie med barna f.eks. da vi begge to ikke tjener så bra. Det er ikke gøy å ha det slik.
Du er fortsatt ung og kan ta livet ditt i egne hender og søke hjelp. Du må få deg en psykolog du stoler på og snakke om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å snakke, da kan du skrive ned på forhånd og ta med det du har skrevt til psykologen eller i første omgang fastlegen. Og lykkes du ikke første gang må du ikke gi opp. Du må kjempe for å ta kontrollen over livet dit tilbake for ellers kontrollerer sykdommen deg! Det er ingen andre som kan kjempe denne kampen for deg!
Og ja nå har du et helt nytt år foran deg som du kan bruke til å snu opp ned på livet ditt i en positiv retning!!!! Ikke kast bort dette året på denne jævlige spiseforstyrrelsesgreia. Det kommer aldri til å gjøre deg lykkelig. Hvis du vil være lykkelig i livet må du selv velge den rette veien! DU må ikke gjøre dette mot deg selv! Har du tenkt over om det ene og alene er kroppspresset som fikk deg til å begynne med dette? Eller kan det også være andre hendelser i livet som har påvirket deg? For min del utviklet jeg anoreksi uten å være klar over det selv, da jeg aldri hadde hørt noe om dette. Men det skjedde en forandring i min psyke av traumatiske opplevelser. Det utviklet seg sakte men sikkert, jeg ville ikke ta for mye plass i denne verden, jeg ville helst ikke eksistere eller være helt gjennomsiktig, jeg ble bare en skygge av meg selv. Slik følte jeg meg, og kroppen reagerte med å bare svinne hen, matlyst hadde jeg uansett ikke.
Bare som et lite tips, håper det er greit, finn deg et bedre kosthold enn vegetarmat. Der her jeg også vært og det har bare skadet kroppen min, med tanke på at jeg var alvorlig syk lenge og alt dreie seg bare om hva maten bestod av og hvor mange kalorier den har og sånt, så lærte jeg masse om kosthold i løpet av årene. Jeg hadde tre bøker med kaloriinnhold av alle matvarer og jeg kunne de omtrent utenat. Jeg hadde tre for å kunne veie opp kildene mot hverandre for å forsikre meg om at jeg ikke ble lurt av en eller annen skrivefeil i tabellen eller andre feil. I tillegg studerte jeg omtrent alle dietteter, kostholdsretninger og slanketips i minste detalj! Det er synd at jeg ikke kan få all denne kunnskapen "offentlig godkjent".
Hadde jeg hatt studiekompetanse hadde jeg meldt meg opp på ernæringsstudie og bestått uten problemer! Jeg skulle ønske jeg kunne sparke meg selv i ræva for å ikke ha fullført videregående som ung.
(Nå er det feil tid for meg å studere, jeg er mamma til to små og skal bruke tiden min til dem)
Det jeg vil gjøre deg oppmerksom på er at hvis du vil kutte ut all sukker, og virkelig alle former for sukker, så må du rett og slett kutte ut å spise all plantekost!! Da planter hovedsakelig består av sukkerarter = karbohydrater, og vann, vitaminer og mineraler. Sukker finnes i mange "arter", sjekk her: https://no.wikipedia.org/wiki/Enkle_sukkerarter, https://no.wikipedia.org/wiki/Disakkarid, https://no.wikipedia.org/wiki/Polysakkarid. Dette er de forskjellige sukkerartene.
Når du snakker så om plantekost består dette av forskjellige sukkerarter. Men det finnes jo planter som inneholder planteprotein eller planteoljer i tillegg til alt sukkeret! Men likevel så er alle planter først og fremst kilde til sukker = karbohydrat. (Å spise mye karbohydrater uten å balansere med proteiner og fett fører ene og alene til vektoppgang, og hvis man gjør det i mange år også til diabetes 2. Diabetes2 er en livsstilsykdom) Bortsett fra det er ikke planteproteiner like bra byggestener for kroppen vår som animalsk protein. Det finnes nok av artikkler som viser til at hvis man vil spise vegansk, må man ta kunstige kosttilskudd for å dekke kroppens behov for mineraler og sporelementer. Det sier seg selv at det da ikke er ideelt å spise slik, da er det bedre å inkludere matvarer som inneholder disse mineralene og sporelementene i naturlig form.
sjekk ut denne her. https://www.vof.no/naeringsinnholdet-vegetarkost-vs-blandingskost/ Dessverre er ikke arikkelen fri tilgjengelig, tror du må opprette bruker for å lese eller evt, være abonnent. Jeg kan dessverre ikke bare stjele innholdet og dele dette med deg, men jeg kan bare anbefale deg på det varmeste å lese denne og flere artikler på denne siden. Utrolig informativ og oppklarende.
Sola gir energi til alt som vokser, og med hjelp av gassene i lufta omdannes solens energi og lagres som sukker i plantes celler, så derfor inneholder all plantemat sukker.
Her står det også veldig greit forklart om hvorfor det ikke er dårlig for klimaet vårt å spise animalske produkter, og hvorfor det heller ikke er dårlig for kroppen vår. https://www.vof.no/odelegger-vi-jordas-klima-ved-a-spise-kjott/
Denne artikkelen er fra samme side som jeg lenket til lenger oppe, men den var åpen for alle.
I tillegg til dette, sånn rent evolusjonsmessig, hvis vi ser på oss mennesker også på et dyr, eller kall alle dyr for levedende vesen, så faller ikke menneske inn under kategori "ren planteeter". Det finnes rene plateetere, som typisk har stor midje og er liten foran og bak, de har som regel ikke kjeklser og hjørnetenner, i tillegg har de lengere tarm en kjøttetere, gjerne flere magesekker og andre bakterier og fordøyelesesenzymer enn rene kjøttetere. Rene kjøttetere er smal i midjen og større foran og bak, har kortere tarm, 1 magesekk, typiske rovdyrtenner med store hjørnetenner og sterke jeksler. Det finnes også en tredje gruppe altetere, de har en magesekk, tarmen er ikke lengere enn hos rovdyrene, tenner som ligner på kjøtteterens tenner, med hjørnetenner og jeklser. Den tredje gruppen tåler å spise litt av hvert, men den klarer seg ikke på plantekost alene. Jeg tenker at du ser selv i hvilken gruppe vi mennesker passer inn. All den tid menneske hittil ikke har klart å utvikle 4 magesekker, andre tenner, og mye større midje til å kunne romme laaaaaangt større tarmer er menneske heller ikke blitt en ren planteeter og dermed står man i fare for å skade kroppen sin ved å spise kun planter. Vår fordøyelsessystem er ikke tilpasset dette og vil ikke kunne utvinne nok næring fra planter.
Jeg håper denne informasjonen var nyttig for deg og jeg håper at du svarer! Jeg hører gjerne fra deg og du kan også sende meg venneforespørsel om du vil skrive med meg.
Hvis all denne driten jeg har vært igjennom i det miste kan være til hjelp for å hjelpe andre mennesker ikke å havne i samme situasjon eller hjelpe mennesker å finne veien ut av sykdommen så har alle mine lidelser i det minste ikke vært helt forgjeves.
Avatar

Til Memeleki

nov 15 2017 - 12:53
Vil bare si at selv om mange har inne ikke har energi til å svare, så tror jeg en del folk har lest og fått hjelp av innlegget ditt. Lykke til videre i livet, alle sammen❤❤
Til forsiden