Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Seksjon for spiseforstyrrelser, erfaringer?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Seksjon for spiseforstyrrelser, erfaringer?

jan 4 2017 - 17:56
Noen erfaringer fra Seksjon for spiseforstyrrelser?


Vanskelig å få plass?
Hvordan er behandlingen?
Fokuserer de mye på bmi ved inntak?
Avatar

Re: Seksjon for spiseforstyrrelser, erfaringer?

jan 7 2017 - 00:55
Hei. Hvis du leser innlegget "behandler gav meg opp" her inne så står det litt om erfaringer der. Jeg har både positive og negative erfaringer. For å gjøre det kort: Jeg ble ikke akkurat frisk fra anoreksi av å være innlagt, i starten ble jeg tvert i mot mye sykere. Men etterhvert klarte de å stabilisere vekten min. Da ble jeg skrevet ut, sultet meg like mye som før, ble lagt inn igjen og det hele starten igjen. Jeg fikk ikke noe oppfølgning i forhold til spiseforstyrrelsen eller de problemer som stod bak det hele. Ikke noe samtale eller sånn, det handlet bare om veiing og vektoppgang! Så sånn sett var tilbudet skikkelig dårlig fordi jeg var tungt traumatisert. Men personalet var veldig snill mot meg og de andre, og det var mange skikkelig fine folk "der inne" For å si det helt ærlig, slik jeg opplevde det, de andre som var innlagt der var langt mer normale i hodet enn gjennomsnittmenneske på gata! Så enn kan jo spørre seg om det normale har blitt sykeliggjort. Jeg tenker ikke på anoreksi og sånt, men måten å forstå verden på og den slags. Jeg tenker veldig utenfor boksen og jeg ble kjent med mange andre som også gjør det. Sjelden man treffer slike på "gata"!
Som det også nevnes i det andre innlegget, så mangler leger flest kunnskap om hvordan gå fram ved behandling av spiseforstyrrelse. DE har ikke peiling! Annet et at man er for tynn og at man er plaget av noe!
Ja hele fokuset er på BMI, vekt, matinntak! De overfokuserer helt vanvittig! Jeg har hørt fra mange andre at de også ble sykere av å bli lagt inn, pga det overfokuset på mat og veiing osv. Og vi fikk kunne nektes å se hvor mye vi veier og sånt. Jeg tenker en langt bedre tilnærming til det hele ville vært å lære en vanlig tilnærming til mat, la pasientene få lov å være med på å tilberede maten, dekke på bordet, motivere for å spise opp maten. Inkludere pasienten i alt. Vi hadde ingen rettigheter, ikke fikk vi gå på do uten tilsyn, tenk deg at du må bæsje og det alltid står en helt tett oppi deg. Vi fikk ikke lov å dusje alene. Vi ble overvåket døgnet rundt! Det sier seg jo selv at man bli sprø av slike tilstander. Å ha anoreksi betyr jo ikke at man er en forbryter eller noe sånt. Derfor skulle jeg ønske det var mulig å starte egen klinikk, MEN jeg kan jo ikke drive det alene, og det vil være vanskelig eller helt umulig å finne ansatte som "tenker annerledes". Den offisielle oppfatningen er at man må ta fra pasienten alle rettigheter og goder, og om de vil "vinne" tilbake noe av dette, MÅ de gå opp i vekt. Vi fikk f.eks. heller ikke ha kontakt til familie og venner de første seks ukene etter innleggelsen. Det gjaldt alle pasienter som kom inn. Legen lagde avtaler med hver enkelt, hvis du går opp 3 kilo denne uken, kan du få tilbake mobilen din. Hvis du går opp 3 kilo denne uken kan du få være med på den aktiviteten. Utover det måtte vi ligge i senga nesten hele døgnet, bortsett fra når vi skulle spise eller på do! Tenk deg så usunt for kroppen å ligge så mye! Man må jo få lov å komme seg opp av sengen selv om man har spiseforstyrrelse. Først etter en viss vektoppgang fikk man det "godet" å få lov å sto opp av sengen uten tilsyn...(forresten det var ikke en gang TV på rommet eller radio, det var gitter foran vinduet også, akkurat som i et fengsel, til tross for at det var hage i tilknytting til klinikken fikk vi omtrent aldri vært ute!!) Jeg tenker jo at man burde ha fått til en luftetur daglig, men nei, vi måtte holde sengen hele hele tiden. Så opplegget var meget strengt og førte ikke til å bli frisk nei, ene og alene til vektoppgang gjennom sterk tvang.
Jeg tenker en ideell behandling ville heller vært å hjelpe pasienten å finne ut årsaken til anoreksien og prøve å løse den, framfor og ene og alene fokusere på vektoppgang og tvang! Og som jeg nevnte lenger oppe, legge til rette for et vanlig liv på klinikken, da pasienten kan lære sunne og gode matvaner og en vanlig og sunn livsstil.
Så alt i alt, selv om personalet var hyggelig, passet de på at de fulgte regimet. I tillegg til å ha tunge traumer fra før, fikk jeg nye traumer av innleggelsen, da regimet var alt for streng. Etter jeg ble skrevet ut for tredje gang, fikk jeg tilbud om å bo på bokollektiv for andre med psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. Men der var det så mye dritt og rart, blant annet folk som slet med rusproblemer og de kunne bli voldelige. Har hatt noen heftige slåsskamper der for og si det sånt. Til slutt rømte jeg og fant ut at det var best å prøve å klare seg på egenhånd, da det ikke var virkelig hjelp å få, selvom jeg har møtt mennesker på veien som har vært gode mot meg. Jeg kjente på dem at de virkelig mente det godt med meg og at de virkelig ville hjelpe meg. Jeg tror det har vært avgjørende for min del, at jeg til slutt klarte å seire over anoreksien. De øyeblikkene jeg har møtt mennesker som ikke har dømt meg eller foraktet meg, men har vist kjærlighet, anerkjennelse og godhet. De er som lyspunkter i hukommelsen. Jeg gikk også i en lang periode til samtale til en hyggelig kvinnelig spesialpsykolog. Jeg hadde en god tone med henne, og jeg følte at det gikk bra å snakke med henne, hun lyttet og kom ikke med dumme råd.
Jeg tenker nok at det er lang venteliste på behandlingen som vanlig i helsesystemet.
Jeg håper dette hjelper deg videre!
Avatar

Re: Seksjon for spiseforstyrrelser, erfaringer?

jan 7 2017 - 23:57
forresten glemte jeg å nevne at jeg havnet på en låst avdeling, og jeg var der lenge. Første gang jeg ble lagt inn i psykiatrisk avdeling var det en vanlig avdeling uten gitter foran vindu og uten låste dører og sånt, men siden jeg stakk av etter tre uker og satt skrekk i personalet så ble jeg stengt inne på låst avdeling. Jeg stakk av fordi jeg ikke trivdes der. Jeg tok det også opp at jeg ikke trivdes men ble ikke hørt på. Det var sikkert mange ting som gjorde at jeg ikke trivdes, men jeg var veldig redd der og følte at jeg ikke fikk puste. Jeg var forresten bare barn, fikk anoreksi da jeg var 11 og ble lagt inn på låst avdeling da jeg var 13. I grunn var den forbeholdt voksne, men da det ikke fantes låst avdeling for barn måtte jeg jo være på voksen avdeling. Det var forresten noen andre ungdommer der også... Noen på 17 og 18. De slet også med anoreksi. Det var fint for meg at jeg hadde noen jenter der.
Til forsiden