Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ønske om en spiseforstyrelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ønske om en spiseforstyrelse

aug 6 2017 - 15:27
Da jeg var rundt 13-14, sleit jeg mye med overspising. Og det var heilt jævlig, med tanke på at jeg spiste såpass mye at jeg lenger ikke klarte å puste etter mat.
Men jeg har alltid hatt et ønske om å ha anoreksi, veit ikke hvorfor men det er bare en lidelse jeg har alltid fascinert over.

Det som skjer med kroppen og det psykiske er en fascinasjon jeg har, og det er bare rart. Folk sier jo at anoreksi ikke er noe kult i det hele tatt - men creds til de som har det.
Avatar

Anoreksi er ikke bra

aug 19 2017 - 23:17
Hei! Jeg skjønner at du ikke kan noe for at du synes anoreksi er fascinerende, men det er virkelig ikke noe du bør strebe etter. Jeg har vært syk siden jeg var 12år (er snart 18) og spiseforstyrrelser er noe jeg ikke ønsker på noen. Det å lyve for de du er glad i, alltid være kald og miste hår på hodet men få på resten av kroppen; inkludert ansiktet. Å holde på å svime av hver gang du reiser deg opp fordi du ikke tørr å spise nok, slutte å være med ut eller være med venner fordi du ikke tørr å spise.
Anoreksi er ikke noe man bør ønske seg, det er som du sier. En Lidelse. og hvis du har tanker om å "prøve", stopp før det er for sent. Du tror du har kontroll helt til en dag hvor du ikke har det lengre.
Avatar

Ønsker ikke det for noen

aug 23 2017 - 21:44
Det overstyrer livet og alt du er. Du vet ikke hvem du er uten spiseforstyrrelsen. Hadde ikke ønsket denne situasjonen for noen i hele verden.

Prøv å finn en bedre måte å kontrollere kroppen din på. Trene, spise sunt, se hva annet du kan klare, men for all del, hold deg så langt unna spiseforstyrrelse som mulig!
Avatar

Re: Ønske om en spiseforstyrelse

aug 25 2017 - 16:40
Jeg forstår godt hvorfor noen ønsker spiseforstyrrelse.

Kan hende de føler dem ikke får kontrollert sitt eget liv og mange problemer i familien kan gjøre at en føler seg ikke sett, hørt. Da kan noen prøve å få spiseforstyrrelse i håp om at de gjennom spiseforstyrrelsen vil bli sett, få hjelp og bli hørt og livet bli bedre.

Jeg tenker litt selv å, at det hadde vært bra å få en spiseforstyrrelse, men er eldre, uføretrygdet og isolert fra vanlige borgere. Sitter for det meste inne. Livet mitt sluttet da jeg ble 18 år. =) Livet er ikke for alle, har jeg lært.
Avatar

deadinseide.exe

sep 14 2017 - 20:14
Du sier du ønsker å ha en spiseforstyrrelse.
De andre sier at du må holde deg unna det.
Du får høre at det er galt.
De sier at det er avhengighetsskapende.
Du vet at du ikke klarer å gå ned av degselv.

Du vet selv at det ikke er "bra" å ha en spiseforstyrrelse, at det er galt og avhengighetsskapende, alikevel sier du til degselv at det hadde vært fint. Fint for da slipper du kontrollen, "den" tar overhånd, "den" "hjelper" deg.

Men er det virkelig en sykdom du vil ha?
En usunn livsstil?
Et evig kav med kalorier?
Det å måtte skjule noe for alle du er glad i, som bryr seg og ville blitt veldig redde og bekymra om du en gang skulle begynne med å skade degselv med vilje?

Sånn som jeg ser det er det ikke sykdommen du ønsker deg,
det er ikke ubehaget, heller ikke det å ha en hjerne som bare tenker på mat.
Du, som alle oss andre leter etter en rask måte å få den "perfekte" kroppen.
Hadde jeg bare veid x kilo mindre så ville jeg vært mer fornøyd med megselv, lykkelig.

Guess what:
det er bare bullshit, hele greia er styrt av markedskrefter der du hele tiden skal bruke penger på kosttillskudd, treningssenter, slankepiller, selvhjelpsbøker, moteblader som forteller deg at du ikke er god nok om du ikke passer inn i det innsnevrede idealet vi har i dag.

Spis mat fordi det er godt.
Nyt det gode.
Overvinn tanken om at du må endre deg for å bli bra nok.
Bra nok er inni hodet ditt, det er der du må jobbe for å bli glad i degselv.
Du er god nok, fin nok, flink nok, smart nok.
Ingen skal få lov å si noe annet!
Avatar

Re: Ønske om en spiseforstyrelse

okt 18 2017 - 02:39
Skjønner deg såå godt. Da jeg var yngre ønsket jeg av hele mitt hjerte å bli tynn. Sånn skikkelig tynn. Gjorde små rutiner og merkelige ting her og der, som jeg der og da ikke visste var tegn på spiseforstyrrelser. Men det fant jeg ut av etterhvert, og jeg jobbet hardt for å få det (selv om det jeg holdt på med fra før kunne i seg selv klassifiseres som en spiseforstyrrelse). Guess what? Jeg ble heftig forstyrra, og livet mitt ble snudd på hodet. For det jeg ikke visste, var at det kom med så mye mer enn bare det å bli tynn. For det er egentlig ikke det det handler om. Det fucka med hjernen min så til de grader. Synet mitt på alt ble så vrengt, og alt som var normalt for andre var en stor frykt for meg.

Jeg har helt siden jeg oppdaga hva anoreksi er, vært veldig fascinert av det, sånn som deg. Jeg synes det er så interessant, og jeg aner ikke hvor mye tid jeg har brukt på å researche alt om det. Jeg har sett filmer/dokumentarer, lest bøker, snakket med andre som har det, lest om det på nettet, vært innom mange forumer, skrevet særemne om det og ja, you name it. MEN det er ikke det samme som å leve med det selv. Så selv om man er fascinert av hvordan det funker, så vil man ikke ha det selv. Det skal jeg love deg, og det skulle jeg ønske at noen sa til meg også.

Det går heller ikke bare ut over deg selv, men alle rundt deg. Tro meg, det er så vondt å se sine nærmeste føle seg så hjelpesløs av å ikke klare å nå inn til deg. De er der på sidelinjen, men alt de kan gjøre er å se på. For man stenger dem ute. Man nekter å ta i mot hjelp og ingen får røre deg og den dyrebare spiseforstyrrelsen. Det høres rart ut. Det at man vil beskytte noe som gjør en så vondt. Men det er sånn det funker, og det er en helt for jævlig runddans som nesten er umulig å komme seg ut av.

Så vær så snill. Ikke oppsøk anoreksi, eller noen form for spiseforstyrrelse. Du kan være så fascinert som du bare vil. Les deg opp på det så mye du kan, det er bare bra det. Forstå hva det er, og bring det videre. Men vær så snill, hold deg langt unna en spiseforstyrrelse. Gjør deg selv en tjeneste, og oppsøk hjelp så fort som bare det hvis du mistenker at det kan utvikle seg. Du trenger ikke å være midt oppi det for å søke etter hjelp. Og få hjelp med overspisingen, sånn at du slipper å ønske deg anoreksi.

Jeg er en jente på 20 år, og har hatt spiseforstyrrelse i 7 år nå. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg aldri oppsøkte det, og at jeg stoppa mens leken var god. Selv om det i seg selv er veldig vanskelig, spesielt hvis man ikke ser alvoret i det!
Til forsiden