Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min historie dag for dag

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min historie dag for dag

april 17 2017 - 21:42
Jeg vet alt startet med spiseforstyrrelsen.. det er rart hvor vanskelig bare det er å innrømme. Å innrømme at man har et problem er nok noe av det vanskeligste. Jeg skriver her for å få ut noe av det jeg har på hjertet. Kanskje det vil hjelpe. Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at det er verdt et forsøk. Tre år tilbake i tid var startet på så mye mer enn en spiseforstyrrelse. Ensomhetsfølelsen, isolasjon, sinne og sorg. Det verste var at det ikke bare rammet meg selv. Det rammet alle mine nærmeste. Det er det verste jeg må leve med.
Avatar

1

april 17 2017 - 21:51
Anoreksi er ikke annet enn å være tynn. Er det ikke alle jenters drøm? Å ha den perfekte kroppen. Å kunne kontrollere det man spiser. Det er bare å stoppe når man er fornøyd. Fornøyd med hvordan man ser ut. Når man endelig er fornøyd med kroppen. Det trodde hvertfall jeg. Trodde du?
Avatar

2

april 18 2017 - 00:19
Jeg vil ikke mere! Jeg ødelegger kroppen min. Mer og mer. For hver dag som går. Jeg vil ha hjelp, men tør ikke spørre. Jeg er redd. Redd for hva som vil skje. Jeg vil ikke tynge noen. De har nok allerede. Nok med alt annet. Og mer enn nok med meg. Jeg trenger hjelp. Jeg vet det. Men jeg klarer ikke be. Jeg ville klare det selv. Jeg klarte det en stund. Det var så lett å falle tilbake. Hvis det ikke er den ene så er det det andre..
Må bare få ut tankene mine..
Avatar

3

april 18 2017 - 00:33
Jeg levde i en boble. Vekta rant ned og jeg følte en lykke. Jeg levde på kicket jeg fikk. Kiloene rant av og jeg fikk kommentarer. Jeg hadde endelig funnet noe jeg var god på. Noe ikke alle klarer. Faktisk krever det ganske mye av deg - å kontrollere hva du spiser til punkt å prikke. Det krever en enorm mental styrke. Mat er overalt. Du kommer deg ikke unna det. Men like mye som det krever mental styrke, må du ofre mye. Det høres klisje ut, men det er sant. Den syke kontrollen går ut over det sosiale i stor grad. Unnskyldningen for å unngå å spise blir etterhvert brukt opp. Du blir sliten. Sliten av å lyve. Sliten av holde oppe fasaden. Vet du hva utslaget blir? Du dropper den neste sosiale hendelsen. Klart det er ikke krise å droppe en gang. Problemet er bare at det blir flere. Du føler deg utenfor. Du orker ikke mer. Det gjør vondt. Du vet det er din egen feil. Men du orker ikke gjøre noe med det. Isolasjon.
Det er ikke bare det sosiale som påvirkes. Du har kanskje hørt sitatet: "Vet du hva som er verre enn å føle smerte? Å ikke føle noen ting". Det er sant. Glede forsvinner. Sorg forsvinner. Frykt forsvinner. Alle følelser forsvinner. Det eneste du sitter igjen med en frykten for å gå opp i vekt. Tanken på mat som dominere hver dag.
Avatar

4

april 18 2017 - 12:37
Jeg var heldig. Jeg trodde ikke det da og det er fortsatt vanskelig å se det den dag i dag. Kun etter å ha vært syk i et par/tre måneder begynte jeg i behandling. Jeg trodde ikke jeg var syk. Det ville ikke bli noe problem å gå i behandling. Men jeg overrasket selv meg selv første gangen jeg trådde opp på sykehuset. Jeg som aldri gråter eller viser følelser på noe måte, begynte å grine. Vet du hvorfor! Fordi hun sa jeg måtte ha smør på skiva.
Avatar

Ønsker du noen å snakke med?

april 19 2017 - 19:54
?
Avatar

Hei gullmedalje

april 19 2017 - 21:34
Jeg snakker gjerne med noen :)
Avatar

5

april 19 2017 - 21:36
Vekta gikk opp. Jeg ble redd. Den gikk enda mer opp. "Jeg må ha vært et englebarn. Jeg kan ikke ha vært syk. Jeg har jo gått opp i en fart", tenkte jeg.
Avatar

Re: Min historie dag for dag

juni 3 2017 - 10:51
Jeg ser nesten alt av det du har skrevet her i kjæresten min. Det er nøyaktig som hun har forklart alt. Kan du hjelpe meg å forstå bedre hva jeg kan gjøre for henne?jeg har sagt til henne at jeg er her for henne uansett å alltid,jeg skal ingen steder. Det er hun som har hjertet mitt til siste pust. Jeg lytter til henne å er så glad for at hun deler det med meg. Jeg vet bare at jeg vil gjøre hva som helst for henne!! Mit livs kjærlighet. Jeg har meldt meg på et dags kurs nå å ser etter all tilgjengelig informasjon som er på nettet. Men noen med erfaring kan hjelpe meg veldig med noen råd, jeg vil være evig takknemmelig for det!
Til forsiden