Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

I morgen skal jeg starte et nytt og bedre liv, igjen ..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

I morgen skal jeg starte et nytt og bedre liv, igjen ..

nov 6 2016 - 02:55
Jeg regner med det er flere som kjenner seg igjen i overskriften? Dette er vel både for oss med spiseforstyrrelser og de som ikke har det.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser og depresjon i 5 år. Etter sommeren har for første gang på 5 år depresjonen begynt å avta og jeg aner ikke grunnen til dette. Kostholdet har også vært mer avslappet enn før, jeg er "greiere" med meg selv. Men nå de siste ukene, har alt begynt å revne igjen. Jeg nekter å akseptere at dette skal være livet mitt! At jeg ikke skal klare å takle noe så banalt som mat. Jeg har tidligere gått til psykolog, hun fortalte meg at jeg ikke klarer å skille mellom tanker og følelser, og jeg skjønner selv at når jeg har dårlige følelser/ tanker eller hva det nå enn er, så kommer denne impulsive tanken om at nå skal jeg spise ditt eller datt. Som ender med en spiseorgie og totalt skam i etterkant. Jeg er jo så forbanna motivert og bestemt på å slutte, men en eneste tanke, et eneste bitt av noe jeg ikke skal bite på får alt av meninger og ønsker til å forsvinne på sekundet. Jeg skjønner ikke at det er mulig, og jeg orker det bare ikke mer. Jeg har så lyst til å dø, men jeg nekter å såre de i rundt meg, så slapp av! Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, jeg må bare få det ut, for nå ligger jeg drit kvalm på sofaen og føler meg så avskyelig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Er det noen andre som ikke forstår følelser? Ikke skjønner hva de betyr, eller hvor kommer fra? Jeg tenker at om jeg lærer meg å forstå mine egne følelser så kanskje det kan hjelpe meg til å slutte. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette med følelser, men psykologen ba meg forklare de vanlige følelsene som sint, lei seg, glad osv. Jeg husker ikke hva jeg svarte, men jeg kan prøve. Når jeg skulle forklare hvordan det føles å være lei seg, så svarte jeg trist. Dette er vist ikke en følelse ifølge psykologen, og det er det sikkert ikke heller. Så da kan dere tenke dere hvordan det gikk når en jente jeg holdt på med spurte meg om jeg var forelsket i henne. Lol!

For at overskriften på innlegget skal ha noen som helst sammenheng med teksten må jeg vel bare avslutte med å si at ja, i morgen skal jeg starte på nytt, igjen.. Hva er nytt og annerledes i morgen, som får meg til å tro at det skal fungere denne gangen? Ingenting.

Mvh
j23
Til forsiden