Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Var aldri plass til meg.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Var aldri plass til meg.

aug 11 2017 - 22:24
Jeg vil bare få det ut.

Det var aldri plass i min oppvekst for meg til å være "bare meg". Jeg måtte alltid ta meg av moren min på en eller annen måte. Jeg fikk det jeg trengte at materielle goder, og det er jeg takknemlig for. Men moren min oppførte seg, og gjør det ennå - alltid som "det lille barnet" som trengte meg.

Jeg er snart 30 nå. Med egne barn. Og jeg er sliten. Av det samme maset. De samme dramautbruddene. Sjalusi, misunnelse, hun sier ting til barna hun ikke burde, så jeg holder henne unna.At hun stadig forsøker å dramatisere seg inn i rollen "jeg er barnet, du er moren", og søker bekreftelse og oppmerksomhet med vonde ting hun sier. Hun overreagerer om jeg sier noe "feil", og nå i det siste har jeg bare begynt å ... drite i det? Jeg bare står i det, bryr meg ikke om at hun reagerer om jeg sier noe "feil". Jeg har begynt å gi mer plass til å bare være meg.

Samtidig sørger jeg. Jeg føler sorg over at jeg aldri fikk være meg, og nå vet jeg på mange måter ikke helt hvem jeg er? Utad virker jeg så sterk og selvsikker, men jeg er langt fra det. Og det er så tungt for barna burde hatt en god mormor, men det har de jo ikke. Hun er intens, hun er grenseløs, og alt handler om henne. Er det noe om barna eller meg så er det liksom først henne, også...

Da har jeg fått det ut. Jeg er så lei, jeg er så sliten av det, jeg ønsker meg bare en ordentlig mor. Men det er vel på tide å innse at jeg aldri har hatt det.

Så, hvem er jeg med en mentalt ustabil mor? Hvordan vet jeg at jeg ikke blir det samme? Hvordan skal jeg klare meg bedre enn det hun gjør?

PS: jeg går til psykolog og får hjelp.
Avatar

Du klarer deg fint

aug 17 2017 - 23:36
Du kan da selvfølgelig være bedre enn din mor, du ser jo allerede at du er det. Jeg oppdaget en hel masse mangler med min mor allerede i tidlig barndom og før jeg ble myndig innså jeg at jeg er mer voksen og oppegående enn henne på de fleste områder. Det føltes litt kjipt og gjorde at jeg følte meg litt alene. Hadde liksom ingen å se opp til. Men det er nå det det er. Du må bare sette ned foten når hun gjør noe upassende, så er jeg sikker på at dere vil få et sunnere forhold etterhvert. Det har jeg med min mor nå.
Avatar

1987-ern

sep 28 2017 - 22:12
Jeg må si jeg beundrer deg. Det skal ikke være sånn at barn skal ta seg av foreldrene, ikke på denne måten. Det er bra at du klarer å stå i det. Hun må ha store problemer med seg selv.
Så flott at du går til psykolog, så du får ut det som plager deg.

Det er trist at hun heller ikke kan være en OK mormor. Forhåpentlig har barna en farmor, som kan stille opp ? Og er det en morfar med i bildet ?
Det høres ut som du trenger mer støtte. Er det andre i familien som kan være det ? Ellers kan jo gode venner være gode støttespillere. Lykke til !
Til forsiden