Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tanker rundt ensomhet og forhold

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tanker rundt ensomhet og forhold

juni 4 2017 - 19:45
Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er ei jente på 25 som er i et forhold med en som er ett par år yngre enn meg. Vi har vært sammen rundt et halvt år nå, og har det utrolig bra sammen. Jeg har ganske dårlig erfaringer med tidligere forhold som jeg føler preger meg litt nå. Jeg har blant annet vært sammen med en i seks år, som ut av det blå slo opp med meg for å bli sammen med noen andre. Etter det hadde jeg en ganske tøff periode. Jeg møtte en ny gutt som sa han likte meg veldig godt, men han forlot meg også for ei annen jente. Jeg har også datet en etter det som bare plutselig sluttet å svare meg, og jeg hørte aldri noe igjen. Med andre ord har jeg vært borti mye dritt før jeg møtte han jeg er sammen med nå.

Jeg føler jeg endelig har funnet en jeg skal stole på, en å ha det gøy med og en jeg kan være meg selv med. Men jeg har en del issues med meg selv som naturlig nok preger forholdet. Ett av problemene er at jeg er ganske sjalu. Vi er kollegaer, og det er mange damer på jobb. Han er en veldig utadvendt person, og god venn med alle. Det er selvfølgelig bra, men jeg kjenner sjalusien tar meg med en gang han klemmer, masserer og er med de andre jentene. Jeg tror virkelig jeg kan stole på han, og han har fortalt meg at han aldri i sin villeste fantasi kunne vært utro med meg. Han gir meg masse bekreftelse hver eneste dag, så jeg har ingen grunn til å tro han kunne vært utro. Men de tidligere forholdene gjør at jeg allikevel blir sjalu. Det får meg til å tenke at: siden det har gått så dårlig før, hvorfor skulle det gå bra nå?

Jeg har også perioder der jeg er litt deppa uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Men jeg tror det handler om at jeg føler meg mye ensom. Jeg har et par gode venner, men ikke mange. Kun ei jeg kan prate med om alt. Jeg sliter veldig med å være alene hjemme. Jeg går på jobb, elsker å være sosial. Men hvis jeg ikke har noe å finne på når jeg kommer hjem, så føler jeg meg veldig ensom. Jeg prøver å finne på noe stort sett hver dag, for å holde meg aktiv. Om det er å være med kjæresten eller venner. Kjæresten min har det stikk motsatt. Han bor med en kompis, og henger masse med venner på fritiden. Det er jeg glad for! Og han er med meg flere ganger i uken. Men jeg skulle ønske jeg hadde det samme. Jeg føler jeg hele tiden følger etter han. For eksempel når han er hos meg og skal hjem for å være med kompiser, så blir jeg så lei meg fordi jeg ikke har noen andre å være med. Jeg sliter med å holde skjul på det, og viser at jeg blir lei meg fordi han skal gå. Det gjør at han får dårlig samvittighet, og det vil jeg heller ikke. Jeg prøver å forklare han at jeg ikke er sur, men har noen dårligere perioder. Da blir han nesten sur, og sier jeg må prate med han. Jeg forteller han masse om mitt liv, følelser osv. Mer enn han deler med meg om sitt liv.

Alt er egentlig bare litt surr. Selv om alt er topp. Vi har det bare helt fantastisk sammen, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg tenker sånn i det hele tatt. Jeg blir redd for at min angst for at han skal slå opp, eller generelt mine problemer vil ødelegge for forholdet vårt. Så begynner jeg å tenke at jeg bare skulle vært singel fordi det er så mye enklere. Jeg blir så enormt avhengig av personen jeg er sammen med. Jeg vil bare være med han hele tiden, og kan legge mine planer på vent for han. Så føler jeg at jeg ikke får det samme tilbake. Jeg føler rett og slett at jeg elsker han mer enn han elsker meg.

Det hele er bare ganske forvirrende. Det går bra så lenge jeg holder meg aktiv, jobber, er med venner eller er med han. Men så fort jeg sitter hjemme alene, så kommer det så mange tanker og følelser.
Avatar

Komunikasjon

aug 29 2017 - 09:30
Kunne ikke sakt det nok, komunikasjon er nøkkelen til et godt forhold (til en vis grad).
Hvis han vet hva du føler blir det mye lettere for ham å ta hensyn til deg, kanskje han kan hjelpe deg me det du sliter med.
Jeg selv sliter med å prate me kjæresten om ting jeg sliter med.. DET er et problem..

-J 20
Avatar

Hei, Fjellbeth

aug 31 2017 - 09:17
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har sendt deg en PM :)
Til forsiden