Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

PARANOID SCIZOFREN

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

PARANOID SCIZOFREN

juli 13 2017 - 21:47
Hei alle sammen. Som dere skjønner er jeg paranoid scizofren. Prøver å hjelpe meg selv utav denne stemplede diagnosen ved å ikke gjøre det så høytidelig, men å faktisk ta den innover meg og være stolt av meg selv uansett!!

Jeg kan jo starte med å si jeg har masse rare tanker. Men saken er at jeg har innrømt det for meg selv og delt dem til psykriatrien og dermed fått en diagnose på tankene mine. Jeg er litt smågal og liker å le av ting jeg tenker og gjør, ikke noe vits i å grave seg ned av den grunn! Jeg er åndelig, spirituell, snill, kan bli sint og er et ganske så menneskelig menneske egentlig. Medisinert, tatt fra barnet mitt, jobb og ja, egentlig burde jeg gravd meg ned. - men jeg har faktisk en kraft i meg som heter livsglede, fantasi og optimiste likevel!

Jeg har faktisk bevis på at jeg ikke er normal! Er egentlig litt nedtur å si det, føler meg egentlig ganske normal uten unormale evner men likevel skal jeg prøve å ta innover meg hva andre mener.

Fikk høre i dag at alle mennesker er abnormale, deriblant jeg, så hvordan skal jeg tolke min sykdom?? Jeg er sosial, utadvendt, - men trenger også ro, medmenneske men tar også meg selv høytidelig, blir hatet av jenter og elsket av gutter, hatet på jobben men elsker å jobbe, gir oppmerksomhet og får igjen god karma, er ærlig og oppegående, men blir også sliten.

Det jeg prøver å si til dere som har blitt stemplet av systemet: det er normalt å føle og tenke som DU gjør! Vær stolt av at du var sterk nok til å åpne deg! Det er det ikke mange som kan skryte av!!
Vi har nok ingen sykdom, vi er helt normale men systemet takler ikke åpenhet!! Takk
Avatar

Re:Paranoid Schizofren

juli 13 2017 - 22:03
Hei! Samme diagnose her! Helt enig med deg. Stående applaus herifra ihvertfall!
Alle mennesker har sine laster, og "normalt" er jo bare gjennomsnittet av en viss befolkningsmengde. Selv så føler jeg at Schizofrenien har vært en berikelse av livet mitt, og opplevde færre og mindre kraftige depresjoner etter at den presenterte seg.

Lyst å sjekke ut ett dikt jeg skrev om
psykose? Ligger på diktsiden under Eksitens. Det heter Hattifnatter.
Avatar

:)

juli 13 2017 - 22:52
Takk det varmer.
Gjett om! Skal sjekke det ut :)
Jeg har også et berikende tanke og følelses liv på en positiv måte, noe alle mennesker har i større eller mindre grad.
Takk for at du tok deg tid, jeg skal kose meg med diktet når jeg legger meg i kveld :)
Avatar

:)

juli 13 2017 - 23:01
Jo værsegod.
Ha en god natt da!
Avatar

:)

juli 13 2017 - 23:22
Takk det samme :D
Avatar

Hei på deg!

sep 15 2017 - 21:02
Jeg har også denne diagnosen (blant annet) og er ganske annerledes. Men jeg pleier å si: Det som er med meg som er HELT likt alle andre, er at jeg er unik :)
Avatar

Re: PARANOID SCIZOFREN

sep 17 2017 - 22:39
Kunne dere, hvis dere vil selvfølgelig, forklart hva det er med måten dere tenker på som gjør at dere har fått denne diagnosen?
Avatar

Re: PARANOID SCIZOFREN

sep 30 2017 - 01:04
Jeg har alltid hatt stemmer i hodet mitt som snakker i mer eller mindre grad. Litt som å sitte på en travel kafé vil jeg si, jeg hører av å til bruddstykker, men gjerne ikke alt. Somregel er det folk som baksnakker meg eller sier slemme ting. Det er liksom aldri helt stille. Jeg trodde lenge at det var slik alle hadde det og at det er sånn man tenker, men jeg er blitt fortalt at nok ikke alle har det helt slik. Jeg hører også ofte barn som skriker å gråter selv om det ikke er det. Dette er slik jeg har det i det daglige, når jeg blir dårlig får jeg tanker som at noen er på vei inn i huset for å torturere barna mine, det blir så virkelig for meg at jeg kan høre at de bryter seg inn og lister seg opp trappen osv osv, men jeg ser de selvsagt aldri, jeg har også hatt tanker om å være besatt av demoner og at jeg er ond. Jeg føler at noe kryper under huden min eller kan se at jeg har "onde" øyner. I de dårlige periodene kunne jeg av og til se døde mennesker. Stort sett så lever jeg bra med diagnosen min og den påvirker meg nå i liten grad, det er jo egentlig bare i hodet mitt, og så lenge jeg klarer å fortelle dette til meg selv med logikk så klarer jeg å holde det sånn nogenlunde i sjakk hvertfall. Har jobbet 100% de siste 4 årene og er umåtelig stolt over meg selv! Jeg har en veldig sterk følelse av at det bare er meg som er sånn som jeg er og rett å slett ganske unik, og til tross for at det høres helt vilt ut så er jeg også på en måte veldig stolt av diagnosen da det på en måte bekrefter hvor unik jeg er!?! Jeg ser det jo nå at det er litt sprøtt når jeg leser det svart på hvitt, men det er litt godt å faktisk si rett ut hvordan man har det i stedenfor å leke normal hele tiden. Andre har det nok helt snderledes enn meg, men dette er hvertfall ett synspunkt. Håper det gav deg litt av det du lurte på :)
Til forsiden