Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen som har brutt kontakt med foreldre/familie her?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen som har brutt kontakt med foreldre/familie her?

des 31 2015 - 13:15
Hei!
Jeg lurer på om noen her har sluttet å ha kontakt med foreldrene sine eller andre i familien? Hvordan fikk dere nytt nettverk etterpå?

Send meg gjerne privat melding hvis du har noen tips, eller bare vil dele erfaringer.
Avatar

Nesten

des 31 2015 - 14:37
Det jeg gjorde var å flytte mange timer unna familien, og jeg angrer ikke ett sekund. og nettverk bryr jeg meg ikke om å ha, da jeg trives på plasser der ingen kjenner meg (verste jeg vet er å bo på steder der man har mange eks-venner og bekjente du ikke har kontakten med lenger)
Men når det er sagt, så flyttet jeg dit besteveninnen min bor, så jeg har kun henne, noe jeg trives med.
Så kontakt med familie har jeg nesten ikke lenger og det er likegreit. For vurderte også å bryte kontakten tvert med familie grunnet familieproblemer, men nå som jeg bor så langt unna, så får man ikke så mye kontakt alikevel noe jeg godtar.
Avatar

Re: Noen som har brutt kontakt med foreldre/familie her?

des 31 2015 - 16:00
Flytte er ikke et alternativ. Barna har vokst opp her, og har alle sine venner her. Mannen sin familie bor i nærheten også. Jeg har tenkt på det mange ganger...
Avatar

Re: Noen som har brutt kontakt med foreldre/familie her?

jan 1 2016 - 15:35
Jeg har prøvd å bryte kontakt, uten å lykkes. Har nå gått til bistandsadvokat og skal kanskje anmelde dem for diverse ting som har skjedd. Jeg er livredd og har ekstremt dårlig samvittighet,for det vil bare skade meg selv. Hvis man vil bryte kontakt med familie er det helt sikkert grunner for det. Tenk på hva du vil. Om du vil ha nettverk trur jeg ikke det skal være noe problem så lenge du viser andre at du vil bli kjent med dem og ikke bryr deg om andres feil. Jeg flyttet til en by jeg aldri hadde vært i (bare kjørt igjennom) da jeg var 19 år. Begynte å studere der og bodde i studenleiligheter. Var med på studentaktiviteter og hobbyer. Fikk motsatt problem, ble kjent med så mange at jeg trengte å flytte til et annet sted for å være litt alene ;) der det er mennesker er det venner.
Avatar

Problem med mamma

jan 6 2016 - 03:17
Jeg har en mor som er veldig ensom, hun har egentlig ikke så mange gode relasjoner, og mitt forhold til henne er veldig dårlig. Jeg har gjentatte ganger fra jeg var 15 forsøkt å bryte med henne, få henne til å forstå, ignorere henne, trekke meg tilbake og ha et distansert forhold, ingenting har funka annet enn å bryte tvert. Ordene hennes har hatt så grusomt stor makt over meg.
Jeg følte faktisk ikke at jeg hadde et valg. Da jeg gikk i sjette klasse husker jeg at jeg for første gang sleit med selvmordstanker, noe som plaget meg jevnlig hele ungdomstida. Først da jeg var 19, under en veldig traumatisk krangel med min mor og min bror, skjønte jeg at det bare var hun i verden som kunne få meg til å føle meg sånn. Enda en gang brøt jeg tvert, men lukket alt inni meg og var fortsatt en slave for følelser som skyld og skam, og at alt egentlig sikkert var min feil. Det gikk et lys opp for meg da jeg oppdaget diagnosen borderline, og har snakket med andre som kjenner henne som også mistenker dette sterkt.

Men det er ufattelig sårt å miste mamman min. Hun kan spre så utrolig mye glede når humøret er bra. Hun lager så god stemning, så jula var skikkelig tøff. Jeg har heller ikke hatt et spesielt godt forhold til faren min, han har aldri villet sagt et stygt ord om mamma, selv når jeg måtte bo hos han i lengre perioder fordi vi krangla. Det samme kan ikke sies om henne, og nå i det siste har jeg funnet ut at så mye av det hun har sagt om han har vært direkte løgn, som jeg har blitt påvirket av. I fjor (da jeg var 19) følte jeg meg så ensom, hadde akkurat flytta for meg selv og kunne trenge en som passet på meg, så jeg innledet kontakten til mamma igjen. Men nå har jeg begynt å bli mye ærligere med meg selv og andre, og har opplevd at pappa har vært en veldig god støtte. Vi har en mye bedre relasjon nå.

Men det er utfordrende å bryte kontakten med de som er nære. I høst brøt jeg i tillegg til mamma med en nær omgangsvenn, og etter det har jeg slitt veldig mye og isolert meg. Har tatt litt tid å komme tilbake igjen, og danne nye relasjoner. Men i prosessen har jeg luka ut dårlige skudd, og det gir mer næring til de gode. Jeg har en fantastisk kjæreste, en flott pappa og noen herlige småsøsken som jeg styrker kontakten med fordi jeg nå virkelig skjønner hvor verdifulle de er. Det siste året har vært grusomt egentlig, men jeg merker at jeg med hardt arbeid får omarbeidet destruktive mønstre og legger grobunnen for å få det bedre. Jeg gruer meg litt til jeg får barn, jeg ville i alle fall aldri stolt på mormor som barnevakt. Det blir en spesiell familiesituasjon, men jeg er glad jeg tok det valget først som sist.
:)
Avatar

Re: Noen som har brutt kontakt med foreldre/familie her?

jan 16 2016 - 17:20
jeg brøt kontakten med min far. nå bor han mange 10-talls mil fra meg, og jeg møtte han sjelden. men jeg sende han en lang og utfyllende melding hvor jeg forklarte og begrunnet mitt valg. han tok det ikke bra. forsøkte å kontakte meg igjennom søsken. Også meldinger. men han slutta til slutt. Problemene mine kommer når hans barn (mine søsken), har barn som konfirmeres, døpes og slike ting. da får jeg store problemer. fordi jeg ikke takler det. men ellers så går det veldig fint.
Avatar

Re: Noen som har brutt kontakt med foreldre/familie her?

jan 18 2016 - 12:49
Jeg gruer meg også til sånne familieting. Jeg har barn selv, og gruer meg til ting som skal feires.
Avatar

Familietrøbbel

jan 28 2016 - 12:44
Det begynte da mine foreldre ble skilt mens jeg var i tenårene. Far skulle ha samværsrett,men hadde det for travelt .viste liten interesse.til slutt ble det ingenting. I oppveksten ganske fjernt forhold til min far.så jeg syns det var litt rart han skulle ha fast kontakt nå,etter han flyttet ut.
Det er vanskelig i familiebegivenheter når slekta skal ha det "hyggelig".Jeg og mor ønsket ikke å treffe på min far .etter min mors død har jeg helle ikke ønske å ha kontakt. Men min søster ønsker at jeg skal ha kontakt. Det blir masete å veldig vanskelig .Min far har lang psyk.problemer selv. Men jeg ønsket ikke kontakt nå i jula med min far,jeg hadde min depresjon som var på det sterkeste rundt nyttår. Jeg fortalte det på SMS til min søster at jeg ønsket ikke å være med på besøk,at jeg var sykmeldtog plages med syken.
Vanskelig når folk ikke forstår at vi ikke er late /ønske ikke kontakt,men det er andre ting som ligger bak.som jeg sier vi velger ikke våre foreldre
Avatar

Hei!

mars 1 2017 - 00:39
Jeg har brutt kontakten med moren min og brødrene mine etter at faren min døde for 7 år siden,større familie enn det har jeg ikke. (Ingen av dem har brydd seg et fnugg om meg iallefall.) Det er bare moren min som har prøvd å få kontakt med meg etter begravelsen,men nå har jeg endelig fått sperret telefonnummeret på telefonen min så nå kan hun ikke prøve seg lenger og jeg får fred og slipper å bli minnet på hvor syk hun mener jeg er (manipulerende dame). Hun er 75 år og jeg er 43 så det er på tide å leve sitt eget liv. Mine brødere er eldere enn meg og har bare brydd seg om hverandre,så jeg er ikke noe savn for dem. Faren min var hyggelig men ble syk og døde som 72 åring,moren min bryr seg egentlig bare om børødrene mine,selvom hun ikke vil innrømme det,hun er god fasadeholder. Selv ble jeg usyneliggjort i familien,nå kjemper jeg for å syneliggjøre meg selv på en god måte. Ble sammen med en dame som jeg traff på instutisjon da jeg 25 år,vi er meget gode venner og ser hverandre hver dag,jeg er stor støtte for henne og hun ble reddningen fikk meg bort fra den værste isolasjonen. Man kan greie å leve uten familie og. Jeg er stabil og følger faste ukes aktivitetsopplegg,så da går det an å leve.
Avatar

Hei igjen!

mars 1 2017 - 00:57
Hvordan fikk jeg nytt nettverk,jeg har ikke fått så mye nettverk,men hengte opp lapper rundt i byene,siden jeg spiller gitar tilbød jeg å være gratis gitarlærer og nå har jeg en meget hyggelig elev fra Iran som har vært min elev i 7 måneder,hun har invitert meg til Iran for å bo med hennes familie i 2 uker,og hun mener det helt seriøst,slikt varmer! Hun bor et stykke unna meg men hun vil ikke at jeg skal sitte alene og være ensom. Hun er det andre mennesket i livet mitt som har vist seg så raus i mine 43 år. Ellers har jeg faktisk gått tur med en fra sidetmedord i dag faktisk! Vi får se om vi kan fortsette med det. Jeg jobbet på en vernet arbeidsplass der fikk jeg en bekjent,men han er veldig dårlig til å ta kontakt. Også er det x en som har mye av æren for at jeg brøt kontakten med familien min,vet ikke om jeg hadde klart å bryte kontakten helt alene,uten å ha et annent menneske å ha tilit til. Ellers har jeg vært iverig i å benytte meg av tilbud,psykiatriske og alternative kurs,musikkinteresert,det er noe somheter aktivietsvenner.no som er gratis der kan man søke etter andre som søker andre å finne på ting med,jeg har ikke hatt noe hell med meg der men kanskje andre er heldige,i Oslo finnes det mange tilbud,bydelshus,fontenehus,i Asker er det Villa Valle, Nakuhel,Bjørnegård psykososialt senter,i Drammen er det levende verksted,det er endel aktivitets og hobbysteder man kan møtes. Jeg har vært i alskens kurs og selvhjelpsgrupper av alle slag men har vært veldig reservert,men det er en måte å overleve og holde hodet over vannet på.
Avatar

...

mars 1 2017 - 05:11
Jeg har kuttet kontakt med min far og ene søster da min søster mener min far ikke har gjort noe galt.
Grunnen bak mitt valg er at min far slo meg og har tatt kvelertak på meg. Dette aksepterer ikke jeg.
Jeg har sett pappa et par ganger etter dette, men jeg har ikke kontakt med han.
Pappa drev også med psykisk mishandling i ganske mange år, noe som har tæret veldig på meg og jeg merker det mer og mer nå hvor mye dette har påvirket meg.
Avatar

Vurderer å bryte

mars 2 2017 - 11:21
Jeg vurderer det, etter snart 10 år med av - og på forhold med min mor. Det er god tider og dårlige tider, men med en situasjon som skjedde for litt siden har det gått over en grense for meg, grunnet jeg er voksen og ønsker å ta egne valg.
Avatar

Venner en den familien du velger selv

mars 16 2017 - 17:04
Jeg er jente i tjueårene som bor i samme by som foreldrene mine. Jeg har brutt med dem relativt nylig for å jobbe meg gjennom spor fra barndomstraumer og skyldtanker. Det var vanskelig for meg å bryte, men det har vært så godt for meg i ettertid. Jeg vet ikke om jeg vil ta opp kontakten igjen når jeg føler meg sterkere eller om det vil være slik for alltid, eventuelt til de er gamle og syke.

Når det gjelder nettverk har det vært vanskelig, bla i forhold til jula, og spørsmål fra andre. Jeg har vært aktiv med å ta kontakt med øvrig familie som har holdt avstand til mine foreldre og dermed også meg, og vært ærlig med en del venner om hvordan ståa er. Det gjorde at jeg fikk invitasjon til å feire jul med et vennepar og deres familie, som var veldig sårt (tenk å ha så fin familie...) og veldig fint på en gang. Jeg har virkelig måtte tvunget meg til å åpne meg, spørre om hjelp fra "ikke SÅ nære venner", og å gjøre meg sårbar i relasjoner der jeg ikke har vært det fra før. Noen har tatt litt avstand eller ikke hatt noe å gi (som også er sårt), men så har det også skilt seg ut en del flotte mennesker i omgangskretsen min som jeg har kommet mye nærmere på grunn av det.

Jeg har kjent på mye savn etter slik jeg husker foreldrene mine på de gode dagene, liksom, ideal-versjonen av dem. Men jeg vet at det ikke er slik de er, og jeg vet at jeg blir så utrolig redd av å være rundt dem. Så til tross for sorg og savn vet jeg at de foreldrene jeg sørger over er de jeg skulle ønske jeg hadde, ikke de jeg har, og at jeg må først komme ovenpå selv før jeg takler å ha noen som helst relasjon til dem igjen (om jeg skulle ønske det i fremtiden).
Avatar

daddy issues

april 5 2017 - 15:12
jeg har et distanseforhold til min far ettersom at jeg og stemoren min ikke kommer overens med hverandre. Jeg var en skikkelig pappajente når jeg var liten og savner hver dag alle eventyrene vi var på.
Å bryte kontakten med famile er tungt, men han valgte henne over meg og det er ingenting jeg kan gjøre med det, jeg har prøvd.
Avatar

Mitt største ønske

mai 26 2017 - 17:14
Hei :)

Jeg ønsker, eller har vurdert det som fordelsmessig, å bryte med både familie og tidligere venner. Jeg føler meg fastlåst og fengslet i mitt eget liv, og bruker hver eneste dag til å fantasere om å start på nytt, i nye omgivelser, og på min egne betingelser. Men tanken på å gjennomføre er skummel – hvor drar jeg, hvor skal jeg bo, hvordan skal jeg livnære meg? Det virker umulig for en som aldri egentlig har stått på egne bein. Erfaringer?

Hilsen G23
Til forsiden