Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min alenemor

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min alenemor

okt 5 2017 - 17:50
Noen ting om min alenemor.

Det verste hun har gjort var før jeg ble født. Hun var i et forhold med en mann hun hadde fire barn med. Han var en jeger og hadde en hund.

En dag sminket hun på seg en blåveis og skjøt hunden med geværet til kjæresten. Så løp hun gråtende og stanset en forbipasserende bil og sa at hennes mann gikk amok. Sjåføren kunne se at hennes tårer fikk den påsminkede blåveisen til å renne.

Det ble rettssak. Alt tegnet til at hun var sinnsvanvidd. Hun fikk likevel medhold i å være forsørgeren for sine barn.

I mellomtiden før hun traff min far, hadde hun mange relasjoner. Hun ble gravid i flere, men tok abort fordi 'barnet kjentes feil ut'. Så traff hun min far.

Hun skapte et spetakkel igjen. Denne gangen diktet hun opp sykdommer jeg hadde. Min far, som drev en bondegård, skulle være sjanseløs i å bli forsørgeren for meg.

Det ble rettssak. Profesjonelle skal ha uttalt seg at min mor var ustabil, og hvis hun ble presset ytterligere, kunne hun myrde sine barn. Hun fikk medhold i å være forsørgeren min.

Sykdommene hun fant opp ble en av hennes metoder i å isolere meg. Samtidig drev hun hyppig med manipulasjon. Ofte snakket hun ned om folk, og ofte var hennes nedlatenhet også et angrep på meg. Hun var også raskt til å miste besinnelsen og bli voldelig. Jeg vet ikke hvor ofte jeg ble slengt i bakken, revet i ørene, eller offentlig bli dratt ned buksa på for å bli rist. Jeg søkte ofte tilflukt på rommet mitt. Jeg fikk ikke lov til å ha nøkkel, men jeg fant en måte å ta av håndtaket, før jeg barrikaderte døra mi med det lille jeg hadde av møbler.

Sykdommene hun oppfant var i hovedsak astma og allergi. Jeg hadde seriøse underernæringsproblemer. Jeg fikk ikke lov til å være med på fotball eller andre aktiviteter. Barnehage manipulerte hun meg unna.

Utenfor var det en verden jeg ikke var en del av. Og naboungdommene brukte mange kvelder under mørketiden til å herse med oss. Ofte løp de rundt huset og skapte leven, fra det å stirre inn vinduer og ringe på døra, til å kaste brannbomber eller stein. Dette var selvsagt perfekt for henne. Hun gjorde fint lite med problemet.

Jeg og mine søsken hadde det ikke bra. Verken hjemme eller utenfor.

Jeg begynte med selvskading da jeg var ti år gammel. Jeg kvalte meg selv med et slåbrokrep. Av og til hadde jeg litt krydder på vonde steder. Da jeg var 11 eller 12 begynte jeg å kutte meg selv. En sløv kniv jeg skjærte på hvert sted seks ganger for å få kuttet ordentlig gjennom.

Da jeg var 17 forsøkte jeg å ta mitt eget liv. Jeg hadde forsøkt å være normal, og jeg hadde faktisk for første gang ei 'kjæreste'. Moren min behandlet henne og meg stygt. Hun la selvsagt skylda på henne når jeg havnet på sykehus.

Der fikk jeg et ultimat, jeg skulle enten legges inne på psykiatrisk avdeling eller jeg skulle i terapi. Jeg valgte sistnevnte. Etter et fåtalls timer ble min mor forbannet. Hun måtte være min skyss til terapien, siden avstandene var store og kollektiv var snevert. Jeg måtte avslutte terapien.

Jeg forble å slite enormt psykisk. Det ødela mitt siste år på videregående.

Flere ganger har jeg sett henne heller bli forbannet på sine barn enn hjelpsom. De lå ofte deprimerte, uten å være i stand til noe som helst, og hun ble forbannet.

Jeg er ikke den eneste som har forsøkt å ta sitt eget liv. Jeg vet en annen har prøvd. En tredje er nå uføretrygdet og har flere ganger vært på psykiatrisk.


Likevel gjør hun mye for å sanke sympati. Og driver alltid med herskerteknikker rundt det.


Jeg er nå i indirekte i kontakt med advokater for å kreve erstatning for avgjørelsene om å gi henne foreldrerett. Jeg blir også og kreve erstatning for mobbing, og all tapt inntekt pga. lidelsene mine.

Jeg har lyst til å skifte etternavn (fra hennes) til min fars. Og jeg vurderer om jeg skal kutte henne ut. Problemet er at hun er truende nok til å gjøre selvskading for å legge skylda på meg.
Avatar

Hei

okt 5 2017 - 18:55
Oj, dette du forteller er virkelig ille. Jeg vet ikke hva jeg skal si utover det. Du gjør rett i å søke om erstatning, her er det flere som har sviktet.

I dette tilfellet så tror jeg du gjør rett i å kutte kontakten, men jeg skjønner også godt at du frykter konsekvensene, men det vil også få negative konsekvenser hvis du fortsetter kontakten. Den saken med hunden burde være bevis nok for at hun er i stand til å skade seg og skylde på andre, slik at du kan henvise til det hvis hun kommer med beskyldninger mot deg. Håper søsknene dine støtter deg og at moren din ikke manipulerer med svertekampanjer og hjernevasking.

Lykke til og håper du får en erstatning/ oppreisning og at du etter hvert kan legge dette bak deg og komme deg videre og får deg nytt eller utvidet nettverk.

Til forsiden