Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kutte ut familen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kutte ut familen

mars 27 2017 - 20:58
Jeg er en kvinne på 56 som har vært nødt til å kutte ut mine foreldre og søsken. Dette er nå to år siden. Gjennom hele oppveksten og voksenlivet har jeg vært det sorte fåret. Jeg har tre flotte barn, og de har aldri vært snille med de heller. Mine søsken barn har og er helt topp for de. Dette orket jeg ikke se på lenger . Jeg er en oppegående dame , vært gift to ganger er utdannet psyk hjelpepleier. Min fam tok mine eks menns parti da jeg ble skilt, så det gjorde at vi ikke beholdt vennskapet i forhold til våre barn. Min fam har ødelagt så mye for meg, hvorfor det ble meg aner jeg ikke, men jeg er dritten i midten. Jeg har en eldre søster og en yngel bror. Min bror har vært den verste sammen med min mor. Min far var min støtte gjennom mange år, men snudde etterhvert. Manipulert. Jeg utviklet angst i 14 års alderen pga denne dysfunksjonelle familien. Bare krangel, og vi fikk ikke snakke om følelser. Jeg sliter så
Med skam og skyldfølelse selv om jeg vet at jeg ikke trenger det. Problemet er vel at når du har hørt at du ikke er verdt noe gjennom hele livet tror man vel det selv. Noen som har erfaring med dette? Hilsen en kvinne som har vokst opp i ett overmøblert hjem i Asker, hvor fasaden var viktigst. Og mine foreldre hadde så store samlivsproblemer at de måtte finne en syndebukk. Nemlig meg. Takknemlig for erfaringer.
Avatar

Re: Kutte ut familen

mars 27 2017 - 22:29
Familie er noe drit for å være ærlig. Den største løgnen. At det liksom skal være et magisk bånd der bare fordi man har samme blod, uansett omstendigheter. I våre tilfeller er det beste å kutte dem helt ut, uten å nøle.
Avatar

Kutte ut fam

mars 27 2017 - 23:18
Ja famile kan man ikke velge, men vanskelig å kutte. Venner derimot
Avatar

Kutte ut familien J19

april 5 2017 - 14:32
i løped av de siste 4 årene har jeg måtte kutte ut faren min og stemoren min ettersom at hun også er utrolig fokusert på å ha en perfekt fasade, mens under alt er det mye drit. jeg er ganske sikker på at hun er syk på ett vis siden hun har virkelig noen merkelige moraler. Jeg skjønner godt hvor grusomt det er å bli utstøtt fra familie, jeg er så heldig at resten av familien min vet at det er noe galt med henne og støtter meg heller, så mitt problem ligger mest i bare de to. Jeg har alltid vært en pappajente og elsket å være med på isfiske og div akriviteter som pappa liker. Det å miste alt det gode vi hadde har vært fryktelig tungt, jeg kan bare forestille meg hva du føler selv.
Pappa prøver å få meg til å ta kontakt med stemoren min slik at vi kan bli venner igjen, men jeg tror ikke dette er mulig. Jeg har hatt så lyst å kontakte barneværnet etter slik hun har holdt på med lillebroren min som bodde med dem de siste årene før han flyttet for å starte på vgs. nå som han er ute derifra kan jeg endelig puste lettet ut.
Avatar

Hei

april 10 2017 - 19:24
Jeg har kuttet de ut selv, de har ikke kuttet meg. Men jeg sliter med det fordi det ikke skal være slik.
Avatar

Mitt største ønske

mai 26 2017 - 17:16
Hei :)

Jeg ønsker, eller har vurdert det som fordelsmessig, å bryte med både familie og tidligere venner. Jeg føler meg fastlåst og fengslet i mitt eget liv, og bruker hver eneste dag til å fantasere om å start på nytt, i nye omgivelser, og på min egne betingelser. Men tanken på å gjennomføre er skummel – hvor drar jeg, hvor skal jeg bo, hvordan skal jeg livnære meg? Det virker umulig for en som aldri egentlig har stått på egne bein. Erfaringer?

Hilsen G23
Avatar

Re: Kutte ut familen

aug 5 2017 - 10:52
Jeg er 18 år og jeg sliter allerede med familieproblemer - det har gjort det slik at jeg ønsker å komme meg vekk fra dem, men hvordan jeg skal klare det er det som er vanskeligst.
Avatar

Re: Kutte ut familen

aug 14 2017 - 01:22
Nå ...vil jeg ikke være dømmende..men lurer virkelig hvorfor er det så mange som kutter ut familien ...Vi lever i en fredelig land,med gode verdier ,toleranse og kunnskap av psykisk helse osv...Hvordan kan man vare mer tolerant,å ha litt lettere sinn og hjerte å tilgi,strekke ut en hånd og bygge broer uten å forvente at andre skal forandres for din egen del ,men å lære at ingenting er perfekt og leve med det.Hva skal man si om mennesker i andre land,der er det krig,sult,fattigdom?Har man blitt for kresen og forventer perfeksjonisme?Ingen er det...vis mer kjærlighet og toleranse til hverandre ...alt skal ikke overanalyseres...gi mennesker sjanser å blir bedre versjoner av seg selv i samspill med andre..Det beste kjærligheten og veien til bedre psykisk helse er å reparere og bevare familjen rundt seg...Selvom det kan vare konflikter og uenigheter i en familje ,det er ikke bare det negative som skal dyrkes ...det har blitt en trend å løsrive seg ..og det er bra..men det er ikke bra å glemme at samarbeid går to veier og at gjennom å "dyrke" bare det negative i den andre...og forvente "perfeksjonisme"som er uoppnåelig....sånt skaper man ikke gode relasjoner..Man må jo jobbe med følelsene og seg selv,sette seg og reflektere ...hjertet må vare med..ikke bare hodet...Det finnes godt voksne mennesker som leter etter biologisk opphav...fordi det mangler en viktig brikke .. i livets pusslespill...Det er tøft å slå av den indre følelse å tilhøre en familie....det skaper indre ubalanse som må undertrykkes hele livet..fordi det kan ikke helt glemmes bort..Og dette påvirker fremtidige relasjoner ,tilknyting og tillit i oss selv og de relasjonene vi bygger...Det er menneskelig å gjøre feil..det er menneskelig å tilgi..og tror nok i mange tilfeller man kan jobbe med følelser sammen ..til forsoning og ikke haste seg.."jeg kutter ut familjen",fordi det er ikke en dress i skapet som har blitt gammel eller liten..men er en helt univers av opplevelser ,minner,kjærlighet,latter,gråt,usikkerhet,feil ,sørger,uenigheter,lærdom å umgås med hverandre,tilgi eller ha lagt i lærdoms boksen..osv Det er så mange alene og ensomme mennesker...,med ødelagte relasjoner i familie isteden å jobbe igjennom og strekke en hånd....Reflekter godt før en så tøft valg,lukk øya for den trenden har blitt i samfunnet ,mange tar opp offentlig konfliktene og har høye forventninger..av de nære og kjære..bruk ikke bare hodet å tenke..glem ikke å ha hjertet med..og glem ikke at det finnes bedre løsninger..og kan møtes litt midt på veien..eller var den som strekker en hånd og påpek og det positive..fordi det finnes sikkert..Lykke til alle.:)
Avatar

Vanskelige valg

aug 30 2017 - 11:30
Hei alle sammen. I utgangspunktet ønsker alle å leve i en harmonisk og lykkelig familie. Så vokser man til og oppdager ting ved familien som overhodet ikke er så bra som man trodde. Og heldig er den som har en familie der man kan rekke ut en hånd og bli tatt imot, snakke om følelser og få forståelse , få oppbacking og økonomisk støtte etc . Andre kan rekke ut en hånd og den kappes av, åpne opp følelser og bli motsagt eller kalt idiot. Slått, utsatt for overgrep, tyrani og manipulasjon. Jeg tror alle som bryter med sin familie har gang på gang prøvd å få familien til å fungere. Jeg tror man til slutt kommer til et punkt der nok er nok. Dette går bare ikke. Og egenomsorg er viktig for å ha et godt liv. Og hva gjør man da når man er ung og vil bort fra familien? Det er ikke enkelt. Bryter men med foreldrene vil man trenge et sted og bo, mat penger til livsopphold etc. Og når foreldrene er så ille at man må separeres fra dem kan man vente null økonomisk støtte i sitt tidlige voksne liv. Det må mot ,vilje, sikkerhet og målrettet arbeid til. Er det mulig at den ene forelderen kan støtte selv om man sier at man må komme seg vekk? Kan man få støtte fra søsken, tanter , onkler, søskenbarn, besteforeldre etc. Veldig viktig å få tatt utdannelse og komme i jobb. Da kan man klare seg økonomisk og deretter starte sitt eget selvstendige liv. Uansett hvor man er i prosessen kan det være lurt å lage en liste over fullstendig uakseptabel oppførsel fra foreldrene . Jeg har skrevet ned mange hendelser gjennom flere år, og dersom jeg får dårlig samvittighet for å ikke å stille opp for mine foreldre så leser jeg fra listen. Ha troa på dere selv og stå på .
Avatar

Re: Kutte ut familen

aug 30 2017 - 12:29
Det er ikke lett å samhandle og vare alltid harmonisk innand familie..med de nærmeste er man mest kjent og tryggest...og mest friksjon og mangt av følelser på godt og vondt ...vises med de nærmeste...Ingen er perfekt..og kommer noensinne å vare...uansett ...De nye generasjoner...har sterke meninger..og det er bra...men glem ikke...at de fleste foreldrene ønsker ungene godt..på veien kan man møte utfordringer og valg ...råd som gis .....som for dere unge..er bare teit å høre på...for det meste må oppleves og læres fra egen erfaring....Noen ..i søk av selvstendighet og egen vei i livet..kan glemme ..på vei ditt..at en harmonisk relasjon er for det meste en voksen ansvar å veilede og vise omsorg...sant nok..men litt avhengig av samarbeid og...lytte til de som har litt mer livserfaring skulle ikke vare ...så feilaktig ...selvom til slutt...er det deres unges valg og liv...Når de unge opprørske..blir selv foreldrer og...tar livet med storm i egne hender...kan de reflektere ...mer moden over..foreldrerollen...Da kan de selv...oppleve ..det er alltid noe nytt å lære som foreldrer...og veien til bare evig lykke...finnes ikke..derimot er en...kunst å samhandle og...takle på en god måte en helt univers av følelser : glede,tristhet,håp,håpløshet,vinn,tap,sorg...osv.Sett ikke forventningslisten for høyt..hverken materielt og evig lykke..for lykken kommer innenfra ,det kommer fra den indre stemmen som snakker pent til deg selv,fra god selvfølelse..og tryggheten at ..uansett hva som skjer i livet på godt og vondt...finnes det en vei ...mot lyset..Det finnes veier....å lære seg å gi og å ta....enten må man søke..hjelp ..hvis man ikke finner veien....Ingen er født lært...og ingen er feilfri...heldigvis...man lærer hele livet...☀️Etter regn kommer alltid solen.:):)
Avatar

Re: Kutte ut familen

okt 4 2017 - 21:54
Er enig i det Konglaitoppenavettre skriver så fint :)

De som velger å kutte ut kontakten med familien sin, har som regel prøvd å få ting til å fungere først. Og det å kutte ut familien er nok siste utvei. Jeg er 31 år, og har flere ganger tidligere tenkt på å kutte ut foreldrene mine. Jeg har fortsatt ikke gjort det, men det er mye fordi kontakten oss imellom har blitt sjeldnere og kortere de siste årene, noe jeg i alle fall er fornøyd med. Min far ser jeg maks en gang i året, ringes et par ganger i året og snakker aldri mer enn 10 minutter i tlf. Min mor er i utlandet halve året, og vi sees ikke så ofte når hun er i Norge. Ringes ikke så ofte heller. Og det er helt greit for meg!

Når man har vokst opp i et hjem uten kjærlighet, uten følelser, hvor man ikke kan være seg selv fordi man aldri er god nok, da er ikke familien lenger de nærmeste og de tryggeste. Familie velger man ikke, dessverre, men heldigvis kan man velge venner som aksepterer en for den en er. Når foreldre har psykiske problemer begge to, og det går ut over barna slik at barna får psykiske problemer, da skjønner jeg veldig godt hvorfor mange ikke lenger ønsker å ha kontakt med familien sin!

justsmile, du mener det helt sikkert godt, men det er ikke alltid det hjelper å bare "tenk positivt" så ordner alt seg. I et forhold er det to personer som må gjøre en innsats, i en familie er det flere. Det hjelper ikke hvor mye DU prøver hvis foreldrene dine ikke skjønner hva du vil, ikke klarer å snakke om følelser eller ikke godtar deg for den du er.
Avatar

Re: Kutte ut familen

okt 10 2017 - 11:19
Ja..sant enig med deg og..når konfliktene er på en dyp føllelsemmesig plan ..og føles...så ubehagelig for den enne parten..da kreves refleksjon fra begge sider,begge sider må være villige og ha evne å se seg selv utenfra og den andre innenfra..for å kunne bygge en forståelse av hverandre...Hvis ikke foreldrene er og villige å..gå halve veien og lære fra egne feil ,uten å utøve autoritet .....da få de og ta konsekvenser...Hvis det er ikke ....villige til en klokk ,moden diskusjon eller endring i måtet de tilnærmer seg egne barn...og bare holder på autoritære ..metoder....da er det vanskelig å komme til enighet..Kansje i sånne vansklige tilfeller må man få en neutral ,god ,trygg person som kjenner dere ..å «mekle»..med vilkår personen setter i starten av..som en slags avtale begge parter må...følge (som en slags arbeid familievern kontoret gjør).Forutsetningen er..at det ligger i bunn ubetinget kjærlighet fra foreldrenes side..og evne til å tillpasse seg,forstå og akseptere uenigheter som en naturlig del av livet gitt av forskjellige erfaringer,personlighet,temperament...og dyp forståelse at uenigheter betyr ikke fiendtlighet ...men nyanser ...som man må klare leve sammen med...uten å blåse de til elefant størrelse..Er det ikke det vi må ellers gjøre i andre relasjoner ellers?Vise toleranse...men det skal begge parter være delaktige i arbeidet..Ellers..er brudd i relasjonen en faktum...:)
Til forsiden