Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan kutte kontakt med familien?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan kutte kontakt med familien?

aug 9 2017 - 21:42
Hei! Jeg er ei jente på 18, snart 19 år, som har blitt utsatt for psykisk vold av min egen familie hele livet. Ikke bare er foreldrene mine frekke mot meg og snakker stygt om meg mellom seg og til andre, men de tvinger meg også til å jobbe, langt utover mine yteevner. Har slitt med total utmattelse i 2,5 år, og mye på grunn av det psykiske presset jeg har blitt belastet for hjemmefra, i tillegg til det enorme presset dagens ungdom møter i den videregående skolen. Foreldrene mine bryr seg ikke om det, og tvinger meg til å jobbe i alt fra 8 til 14 timer i strekk, uten verken mat eller pause. Jeg har i mange år slitt, og gjør det fortsatt, med depresjon og angst (særlig sosialangst) som følger av dette.
Har bodd på hybel i 3 år på videregående, men har blitt tvunget til å komme hjem hver gang det er ferie, så fort den starter, selv om jeg ikke vil - og blir tvunget til å være der til skolen starter igjen, og må gjøre nøyaktig det de ber meg om. Jeg tror aldri jeg har hatt noen ordentlig ferie der jeg har kunnet slappe av.
Jeg har en kjæreste som bor noen timer unna, som familien min virkelig ikke liker. Han er ingen "svigermors drøm" og går imot det de mener er "det perfekte mennesket", og klager på ting som jeg mener er bagateller ved ham, som skotøy og matvaner. Jeg ser ikke problemet, i og med at det er jeg som skal leve med ham, og ikke dem. De nekter meg å være sammen med ham, og tvinger meg heller til å jobbe. De gjør alt de kan for at jeg ikke skal være sammen med ham, og det sårer både meg og kjæresten min noe ekstremt.
Heldigvis har jeg mye støtte i kjæresten min når det kommer til problemene hjemme. Han ser hvordan jeg blir behandlet, og vil bare ha meg vekk derfra. Men problemet er hvordan jeg skal bli kvitt dem!
Jeg skal gå et år på folkehøgskole på andre siden av landet, heldigvis langt vekk fra familien min, slik at de ikke vet noe om hva jeg gjør i ferier (forhåpentligvis). Etter det er planen å flytte bort sammen med kjæresten min for å starte vårt eget liv i en annen by langt borte. Men hvordan blir man kvitt familien sin når de er umulige å bli kvitt? De er manipulerende og snakker til meg på en måte at jeg får lyst til å hoppe utfor et stup hver gang de snakker til meg, og om jeg har gjort noe de mener er "galt" er det enda verre. De kjefter på meg med stygge ord, sier stygge ting, og stiller spørsmål som har en negativ undertone, og en overbevisning om at jeg ikke klarer det, ikke er god nok, eller annet. Drar jeg noen vei skal de ALLTID vite hvor jeg drar, og det er ikke mulig å ha noen hemmeligheter. Og de bryr seg bare om seg selv og ikke det granne om meg og min helse. Til og med det at jeg ikke kom inn i forsvaret var galt.
Hvordan kutter jeg kontakten med denne familien når jeg flytter sammen med kjæresten min? Er redd for at de kommer til å ringe meg til jeg svarer, eller sende meldinger, og får de ikke noe svar, sender de kanskje politi? Må jeg si ifra, sende brev? Bytte mobilnummer, slik at de ikke kan få tak i meg? Burde jeg få en advokat eller noen som kan stå på min side? Og hva med når jeg får barn? Vil jo at barna mine skal møte besteforeldrene sine en gang i løpet av livet, men ha minst mulig kontakt med dem. Har så mange spørsmål og er så usikker, men orker virkelig ikke være her lenger!
Takk for eventuelle svar, tips og erfaringer! Hilsen en desperat 18-åring som virkelig trenger hjelp!
Avatar

Re: Hvordan kutte kontakt med familien?

aug 20 2017 - 13:53
Jeg har ikke vært i en så ekstrem situasjon som du beskriver. Men jeg var i et usunt miljø (inkl. familiemiljø) frem til 21 års alder. Da konkluderte jeg med at den eneste måten å bygge et godt liv på, var å komme meg bort.

Min situasjon var ikke av en slik karakter at jeg måtte skjule meg for familie eller gamle venner. Det var veldig liten risiko for at jeg ville bli forfulgt. For meg var det tilstrekkelig å skape en fysisk avstand til det miljøet jeg kom fra.

Jeg leide en hybel i en annen by, søkte meg inn på skole der og flyttet. Skiftet navn da jeg kom frem. Skiftet telefonnummer. Jeg endret også hårstil og klesstil, mest som et slags rituale for meg selv, for at skillet mellom "det gamle" og "det nye" skulle bli tydeligere.

Det er ganske vanlig at folk sier "du kan ikke flykte fra problemene dine". Men man kan faktisk flykte fra et giftig miljø. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det for 16 år siden.

Det ER mulig å "bli kvitt" dem. Hvis din familie er så ekstrem som du gir uttrykk for, kan det være en idé å be politiet om å ilegge dem besøksforbud hvis de ikke lar deg være i fred. Da kan de verken oppsøke deg personlig eller på telefon, e-post osv. Kan hende at det ville gi deg et avbrekk. Og kanskje (!) det ville gi noen av medlemmene av din familie en anledning til å reflektere omkring sin fremferd på en måte de ikke har gjort.

Du er jo myndig, så din familie har absolutt ingenting de skulle sagt om hva du velger å gjøre. De kan ikke sende politiet etter deg eller noe sånt. De har ikke krav på å vite hva du gjør, hvem du gjør det med, hvor du er eller hva du planlegger.

Jeg skjønner godt at du føler situasjonen dramatisk, når de snakker til deg på en måte som er designet for å slite deg ut og rive deg ned. Men prøv å tenke gjennom følgende: Hvorfor skal vurderingene til folk som opptrer så nedrig, spille noen rolle for deg? Hvorfor skal deres meninger bety noe som helst?

Om dine fremtidige barn skal møte besteforeldrene sine eller ikke, synes jeg du bør vente med å tenke på til du faktisk har fått barn. Da blir det en vurdering av om barna har godt av å møte dem eller ikke. Som foreldre skal man gjøre det som er best for barna, ikke besteforeldrene.

Jeg er ikke en stor fan av å fortelle folk hva de skal gjøre, men hvis jeg var i din situasjon ville jeg:

* Kommet meg bort.
* Skiftet telefonnummer (skjult, slik at du ikke er søkbar i telefonkataloger) og e-postadresse.
* Tatt en pause fra sosiale medier.
* Om nødvendig be politiet ilegge plagsomme personer besøksforbud.
* Fokusere på aktiviteter som bedrer livskvaliteten (skole, jobb, trening, hobbyer), omgi meg med "ordentlige" folk, tenke fremover.
* Ved eventuelle "kampanjer" fra familie eller andre, gjøre oppmerksom på at jeg ikke aksepterer respektløs behandling og be dem ryke og reise.

Grensesetting og ansvarsfølelse for eget liv bør ikke undervurderes. Det er utrolig mye kraft i begge deler.

Håper du finner ut av tingene.
Avatar

Enig i svar

aug 21 2017 - 21:25
Har også vært gjennom noe av det samme, selvom ikke så ekstremt. Og enig i det bertrand skriver. I enkelte perioder hvor jeg ikke har "orket" det, så har jeg blokkert de det gjelder på telefonen. Hvis det ikke hjelper med å si ifra, sette grense.
Til forsiden