Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvem er den gale her

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvem er den gale her

okt 13 2017 - 20:39
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne en gang. Jeg er 33, lykkelig gift (heldig vis) med 2 barn, 100% jobb og mange mange diagnoser på papiret.

Ganske mange av mine problemer er knyttet opp mot oppveksten min og min psykisk syke mor.

En del av det som har plaget meg opp igjennom er for eksempel: Hun har fortalt meg at Pappa har prøvd å drepe henne, at hun tror kanskje jeg ble misbrukt som liten, hun har også spurt meg flere ganger om pappa har misbrukt meg når jeg var liten og når jeg sier nei så kan hun si sånn som; er du sikker på at du ikke bare har fortrengt det? Hun har også sakt at pappa har misbrukt henne, selv om jeg ikke oppfatter historien hennes som overgrep da. Når jeg var rundt 8 år tvang hun meg til en gynekologisk undersøkelse hos doktor, dette er for meg ett overgrep, selv om hun ikke vil anerkjenne at det føltes slik for meg. Hun forteller meg også stadig vekk at jeg bør si opp jobben eller gå ned i stilling fordi jeg "ikke kommer til å klare det" og så vider og så videre.

For noen år siden prøvde hun å ta sitt eget liv med å ta for mye piller (hun er også pille missbruker) men fikk det ikke til.

Nå har det seg slik at hun har fått kols og kreft og vil med all sannsynlighet ikke leve så veldig mange år til. Så hun har på ny prøvd å ta selvmord, som igjen ikke gikk. Denne gangen våknet hun opp og var psykotisk sier både hun og legene da hun sa så mye rart, men alt det hun har sagt i "psykosen" er ting jeg har måtte høre hele livet. Jeg ble derfor ikke i nærheten like sjokert som resten av familien.

Så opp i allt dette raste allt ut av meg og jeg fortalte far min og brødrene mine om at jeg har hørt dette før og har ikke turt å si det til noen sv de før nå, jeg mener det er ikke naturlig å gå til pappa å spørre om han har prøvd å drepe mamma noen gang ?

Så nå føler jeg at jeg har rotet alt til. Pappa og brødrene mine har vert kjempe fine og støttende så jeg er utruli takknemlig for det <3 det som er så vondt nå er at mamma skylder på meg og sier at jeg skal jo alltid overdrive så ( er det virkelig normalt at mødre sier sånt?) og hvor synd det er på henne for jeg var så sint på henne når jeg var i tenårene (pga at hun tvang meg til den gynekologiske undersøkelsen) Så her om dagen boblet det over i Tlf og alt kom ut (igjen)

Jeg tror ikke jeg orker mer, jeg holder ikke ut tanken på at det alltid er så synd på henne (selv om det selvsagt er det med kols å kreft altså) som det har vert hele livet mitt og jeg overreagere alltid og er så fæl med stakkars mor.

Det føles som at hun endelig har vunnet nå som hun har fått reelle sykdommer, det føles fælt å si det. Jeg synes ikke synd på henne en gang.

Er det virkelig mulig å kutte ut mye av kontakten med noen når de er døende ( skal sies at hun har vert døende de siste 10 årene)?



Jeg har så mye psykisk å styre med i mitt eget liv. Barna mine, mannen og jobben, alt tar sitt. Jeg føler meg knekt og ødelagt, egoistisk å så jævla sytete.

Frustrasjonen måtte ut hvertfall!

Avatar

Re: Hvem er den gale her

okt 15 2017 - 16:28
Det er du som har rett mener jeg, å.det er slitsomt å ha en slik mor hun lider nok av et eller annet:/,skjønner at situasjonen er vanskeligere siden hun er døende:/. Prøv å sette noen grenser mellom deg og henne ikke la henne ødelegge for deg du er et voksent menneske å bestemmer selv.

Vær dær for moren din når hun er grei mot deg men føler du hun ikke er det så sett grenser
Til forsiden