Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Forskjellig religion

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Forskjellig religion

mai 1 2017 - 20:23
Hele familien er kristen og ikke jeg. Moren min ble litt sint i dag da jeg ikke ville være med å be. Jeg gikk ned på rommet mitt og nektet. Etter at jeg gikk ut av kristendommen så har min måte vært å ta avstand fra alt som har med be og kristendom å gjøre. Fikk høre av min mor at jeg var litt opprørsk og hun mente at jeg ikke står 100% ved valget jeg har tatt. Tenker st det ikke er rart at jeg var litt opprørsk når jeg bare har blitt plassert som en brikke inn i en religion. Selvfølgelig angrer jeg ikke på valget.

Gikk ut av religionen fordi jeg ikke tror lenger og er uenig i det de fleste kristne mener.

Noen som har opplevd lignende, som vil dele erfaringer og råd?
Avatar

.

mai 1 2017 - 22:57
Jeg har hatt en lignende opplevelse som deg, men ikke helt identisk. Jeg er fra en superkristen småby, og valgte i min tid å konfirmere meg humanetisk (eller borgerlig, som noen sier), noe som var/er nokså uvanlig i denne byen. Det førte til at jeg av og til ble litt disset av mine klassekamerater i konfirmasjonstiden, og at jeg som en følge følte meg som en outsider (det hendte at jeg angret på det). Men det var ikke noe alvorlige greier, og familien min støttet valget mitt, og konfirmasjonstiden endte jo den òg.

Jeg har egentlig ingen gode tips til deg, men jeg vil råde deg til å stå for det du mener, og selv finne ut hva du vil tro på, og hvem du vil være.
Avatar

Hei

mai 7 2017 - 20:48
Jeg vokste opp i en kristen familie, og selv om mine foreldre, og kanskje spesielt min mor prøvde å ikke pushe på meg for mye religion(for på unngå avsmak sikkert), så ble barndommen min likevel veldig preget av kristendom på forskjellig vis. (Søndagsskole, tradisjoner, antifeminisme, sangkor og bordvers hver dag blant annet.)

Selv var jeg overbevist kristen fra jeg var 16 til 20 år gammel.
Når jeg var ca 20 år så begynte jeg å tvile mer og mer, og jeg mistet raskt min kristne tro. Gjennom 20-årene så hadde jeg flere runder med meg selv der jeg fant flere og flere motargumenter og filosofiske spørsmål som utfordret kristendommen ytterligere.

Nå er jeg i slutten av 20-årene, og trives veldig godt med å ha mer tvil enn tro. Jeg kaller meg agnostiker, og tror ikke det finnes ett menneske på denne planet som vet sannheten om vår tilsynelatende eksistens.
Jeg var gjennom en runde nylig med "eksistensiell depresjon og angst" men kom ut i andre enden enda mer trygg på min egen uvitenhet og ignoranse i forhold til universets mysterier.

Når din mor sier at det virker som du ikke står helt ved valget du har tatt, så tipper jeg at hun sier det utifra frykt. Det at hennes datter forlater det verdensbildet som hun ser på som sannhet virker sikkert skremmende for henne, og da kan det være hun reagerer med å bli kritisk eller passiv aggressiv. Jeg skjønner at dette er irriterende for deg. For du vil jo selvfølgelig gjerne bli forstått og akseptert av din mor, selv om dere ikke deler livssyn lenger.

Å gruble på de store spørsmålene i livet kan være interessant hvis du interesserer deg for slikt. Å bare la være å tenke så mye på slike ting er også veldig deilig, om du er typen som klarer det altså. Uansett hva familien din måtte mene så eier du din egen tanke, og du trenger ikke å føle deg presset til å måtte tro eller mene noe som helst.
Hvis du ikke vet helt hva du tror eller mener om noe, så er det veldig greit å bare si "vet ikke", eller kanskje "jeg er i tenkeboksen". Ingen har alle svar, og ingen har tid til å tenke igjennom alt mulig i løpet av et liv.

Ditt liv,din reise, dine valg, dine tanker. Du bestemmer, og du vet selv best hva som er riktig for deg og hvor du er i tankeprosessen. Og du er der du er, og det syns jeg alle skal respektere. For ingen eier fasiten, men du eier deg selv fullt og helt.
Avatar

Tusen takk

mai 8 2017 - 22:46
Tusen takk for svar og ord!! Det setter jeg pris på!
Til forsiden