Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Forholdsproblemer, Bi polar lidelse?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Forholdsproblemer, Bi polar lidelse?

okt 19 2017 - 22:14
Hei

Jeg som en meget oppgående person har det siste året slitt noe voldsomt, Dette er ikke likt meg i det hele tatt. Jeg føler kanskje kjæresten min kan ha bi polar lidelse men er ikke helt sikker på hva det innebærer. Hennes utbrudd og oppførsel drar meg veldig langt ned og jeg kjenner meg dødsliten av å skulle gjøre mitt beste for å hjelpe henne, men hver gang føle at jeg ikke lykkes.

Hun kan være veldig kontrollerende, jeg føler jeg alltid må si i fra hvor jeg skal gå, hva jeg skal gjøre, eller hva jeg skal. hun kan bli såret/skuffa/lei seg og sint, og være kranglete i mange mange timer ( dette det som tar mest energi i fra meg ) hun kommer ikke over ens med noen av mine kompiser. da de i hennes syn er barnslige og unge. Hun har for det meste veldig lite energi og foretrekker å være hjemme å se på tv/serier.

Hun jobber lite, orker ikke søke på jobber da ingenting er bra nok, hun blir sint av ingenting, det kan være snakk om at jeg åpnet en dør på feil måte. Hun har ett lite sosialt liv, hun har meg og sine søsken som hun tilbringer tiden sin med. Hun liker ikke å ta ansvar og være selvstendig. ( Dette kan ha noe med at hun alltid har blitt litt '' overbeskyttet '' gjennom oppveksten, siden hennes far gikk bort i barndommen, jeg har også vært for snill og vær for overbeskyttende for henne ). Hun løser aldri problemer, men venter til de blir glemt, før de så kommer tilbake igjen. Hun har noen ganger sagt hun ikke vil leve mer ( Det skremmer meg ) Hun har ingen framtidsplaner eller utdanning og hun har ingen mål. Når det er sagt så har hun plutselig noen dager der hun har mye energi, hvor hun skal herje, synge å rope mye. ( Men det skal ingenting før humøret snur seg opp ned )
Hun kan plutselig få perioder der hun trener mye, før det etter noen uker forsvinner helt.
Hun sliter veldig med å stole på folk, og klarer ikke åpne seg om sine problemer til andre enn meg, hun har sagt hun mener hun sliter pyskisk selv, men går aldri videre på det. Det er derfor jeg nå skriver dette, i ett siste håp på å kanskje finne ei løsning for henne. Hun betyr veldig mye for meg å jeg vil hun skal bli den hun var da jeg forelsket meg i henne igjen.
Også kan det nevnes at hun har en ekstremt dårlig søvnrytme, hun kan være oppe hele natta før så å legge se i 9/10 tiden om morgenen å sove i kun 2-4 timer. Neste dag kan det være snakk om at hun ikke får sove før i 12/13 tiden og sover da kanskje til 18/19

Av person er hun veldig kreativ, søt, snill og god, hun elsker dyr og står veldig sterkt for dyrenes rettigheter.

Jeg som person er utadvent, arbeidsom, ansvarsfull og ambisiøs, og føler selv jeg er selvstendig, jeg studerer å jobber samtidig. Dette blir ekstra tungt når jeg føler jeg går igjennom veldig mye hjemme

Er veldig usikker på om dette er et riktig forum for innlegget, men håper iallefall noen kan veilede meg til riktig om ikke, jeg er heller ikke så veldig flink på å formulere meg eller å forklare, men tror jeg har med de fleste faktorene :)

Jeg setter uendelig pris på alle svar,

Hilsen en veldig sliten og fortvilet mann
Avatar

Forholdsproblem

okt 22 2017 - 19:29
Jeg har ett råd til deg, kom det ut av det forholdet, mens du ennå (kan man få lov å være litt morsom)har forstanden i behold. Klart det er sårt, vondt og vanskelig å bryte opp med en man er glad i, men du må tenke på deg selv, først og fremst. Kjæresten din trenger tydeligvis profesjonell hjelp. Å true med selvmord, kan også være en måte for henne å «holde deg fast» i forholdet, så hvor mye legger hun egentlig i det, tror du? I det hele tatt, du må være en ekstremt tålmodig sjel som ikke allerede har pakket sammen og dradd din vei. En ting er sikkert, forsetter samlivet som du beskriver, kommer du også til å få mentale problem, garantert. Husk en ting, først meg selv, så meg selv, er ikke en egoistisk handling om du bryter opp/bryter ut, for å redde din egen psykiske helse.
Avatar

Re: Forholdsproblemer, Bi polar lidelse?

okt 23 2017 - 21:21
Tusen takk for svar og tusen takk for råd!

Det har vell blitt ett problem at jeg har låst meg sånn fast at jeg føler at jeg er ansvarlig for alt som skjer og angår henne. Uansett hva det nå er føler jeg at det er noe jeg kan for og at det er noe jeg kunne gjort for å hindre evt dårlig stemning og ødelagte dager for hun.

Har flere ganger valgt den enkle løsningen med å unnskylde meg for noe jeg ikke vet hva jeg unnskylder meg for, selvfølgelig vet jeg at det er feil og svakt av meg, men jeg har rotet meg skikkelig inn i garnet og klarer liksom ikke å forlate henne uten at jeg vet hun har det bra og ser lys i tunnelen.

Det har nok straffet seg i å være for snill..
Avatar

Bipolar ?

okt 23 2017 - 22:41
Hei mannen 93

Jeg er ny her. Leste ditt innlegg og svaret fra Oslofrue. Er helt enig i den hun skriver. Din venninne trenger profesjonell hjelp og behandling. Hun har nok gode sider, men hun virker helt umoden og ikke istand til å ta ansvar for seg selv. Du kan ikke være hennes terapeut. Det vil ta all din tid.
Du høres ut som et godt og ressurssterkt menneske. Prøv å treffe folk med samme interesser og ha det kjekt.
Jeg har jobbet mye med mennesker i krisesituasjon. Da vil man gjerne hjelpe, men man må ikke strekke seg for langt. Da vil du få problemer og kanskje bli utbrent. Sett grenser. Prøv å komme deg på avstand. Håper du treffer et menneske som kan gi deg noe og ikke bare kreve. Lykke til
Avatar

Re: Forholdsproblemer, Bi polar lidelse?

okt 24 2017 - 18:36
Tusen tusen takk for svar! Det betyr mye
Avatar

Re: Forholdsproblemer, Bi polar lidelse?

nov 7 2017 - 19:57
Hei Mannen93! Takk for at du er så åpen og ærlig. Det finnes mange steder kjæresten din (og du) kan få hjelp! -og det på hennes egne premisser: Fastlegen, kommunens psykiatriske team, Distriktpsykiatrisk senter, psykolog/psykiater. Men selvsagt må ho sjøl ville oppsøke hjelp. (Du som pårørende kan også be om hjelp fra disse instansene). Jeg kjenner meg igjen både i din beskrivelse som "pårørende" men også i hennes situasjon. (Har sjøl en haug med diagnoser, og bruker mye tid på å forstå hvordan dette påvirker dem som er meg nærmest). Jeg har fått mye hjelp fra både fastlege, sjukehus, distriktspsykiatrien og kommunens psykiatriske team. Jeg fikk i 35årsalderen en grundig utredning gjennom distriktpsykiatrisk senter, og det igjen genererte videre behandling så jeg kunne forstå min egen situasjon og få det bedre med meg sjøl og dem rundt meg. Jeg syns du/dere bør søke profesjonell hjelp, og jeg håper du kan slippe å strekke deg for langt for hennes skyld. Dette er tydeligvis noe ho trenger profesjonell hjelp til, og den finnes! Og du må ta vare på deg sjøl.
Jeg bare lurer, hvor gamle er dere? Jeg opplevde sjøl et helvetes kaos i 20åra. Og hvor bor dere? Jeg kan hjelpe deg med lenker til rette intans hvis jeg veit hvor dere bor. Uansett...: Antakeligvis kan dere begge komme styrka ut av dette, enten sammen eller hver for dere! Lykke til! M
Til forsiden