Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Folk skyr meg som pesten

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Folk skyr meg som pesten

aug 17 2017 - 23:10
Hei dere.
Jeg har store problemer med sosiale relasjoner og opplever at folk blir stressa av å være i nærheten av meg. Kan gå inn i et rom og oppleve at stemninga i hele rommet endrer seg. Er som om de oppfatter meg truende. Nå nylig traff jeg ei fantastisk fin jente som åpenbart var interessert i meg også (var faktisk hun som tok kontakt), men etter vi hadde snakket litt så merket jeg at hun ble svært ukomfortabel og bare ville komme seg unna. Dette var utrolig vondt. Jeg ble forbanna på meg selv for at jeg skaper sånne situasjoner og fikk veldig dårlig samvittighet ovenfor denne flotte jenta som jeg stressa ut sånn. Alt dette har gitt meg store problemer både på jobb og privat og har ført meg ut i dyp isolasjon. Har nå slitt med dette i flere år og kjenner det nå nærmer seg et kritisk punkt. Vet at jeg kommer til å avslutte livet mitt om dette ikke går seg til snart. Har så utrolig dårlig samvittighet ovenfor alle de jeg stresser med mitt nærvær, spesielt nær familie. Dersom noen har noen tips å komme med eller enda bedre, som kunne tenkt seg å møte meg i Trondheimsområdet for litt ærlig veiledning så hadde jeg satt umåtelig stor pris. Har ikke lyst til å fortsette å skuffe folk på denne måten lengre og har heller ikke lyst til å påføre barna mine smerten ved at jeg forlater verden. Håper jeg hører fra dere.
Avatar

Re: Folk skyr meg som pesten

aug 18 2017 - 20:40
Synd du ikke bor i Oslo; kunne godt tatt en prat med deg face2face :)

Det du beskriver er ikke så uvanlig blant mange sjenerte/usikre mennesker, siden sjenansen/usikkerheten deres ofte kan gjøre at de virker sosialt ukalibrerte eller sure/aggressive - uten at de egentlig er det.

Så dersom problemet ditt kun skyldes sjenanse/usikkerhet, så kan det hvert fall fikses. Alt du trenger da er bare bedre selvfølelse og eventuelt mer sosial trening :)
Avatar

Takk for innsiktsfullt svar!

aug 22 2017 - 15:05
Det du skriver stemmer langt på vei med det jeg selv har kommet frem til så langt. Synes det er godt å høre at denne type situasjoner er vanlig for de som sliter med sosial angst. Jeg har lenge følt meg som en skikkelig avviker pga dette og har tenkt at det må være noe fundamentalt galt med meg.

Jeg er ikke sjenert, men blir stresset av å være rundt andre mennesker. Dette får meg nok til å fremstå som sosialt ukalibrert og det er vel noe de fleste merker. Siden de ikke vet at jeg sliter psykisk så ser jeg hvordan det lett kan feiltolkes som aggresjon.

Selv om jeg har funnet ut hva problemet mitt er så er det overraskende vanskelig å bli kvitt det. Har slitt med det i noen år nå, og etter jeg begynte å jobbe skikkelig med det så har det bare blitt verre, sikkert fordi jeg har blitt mer klar over at jeg har et problem. Det blir med andre ord ei selvforsterkende greie.

Noen dager kan jeg gå ut døra full av selvtillit, men blir raskt dratt ned igjen når jeg møter folk jeg kjenner som jeg allerede har stressa ut på et tidligere tidspunkt og da blir det kleint med en gang. Da forsvinner selvtilliten med en gang.

Føles som at min eneste mulighet er å bryte med alt og alle og starte på nytt et annet sted, men det er ikke noe alternativ når jeg har to barn å ta meg av. Aner ikke hvordan jeg skal komme meg unna dette. Hater meg selv for å ha kødda det til så jæ**** at både familie, (tidligere) venner og kolleger er redd meg og unngår meg for enhver pris.
Avatar

Re: Folk skyr meg som pesten

aug 22 2017 - 17:52
Hei.Jeg sliter med mye av det samme som deg.Bor i Trøndelag, ikke langt fra Trondheim. Legg meg gjerne til som venn.
Avatar

Føler det også sånn

aug 27 2017 - 22:33
Hei. Vil bare si at jeg kjenner meg igjen, folk reagerer negativt på meg, føler jeg- da blir jeg ukomfortabel og kan bli veldig stille.
Går etterpå med millioner av ulike tanker om at jeg har havna i en verden jeg ikke har noen plass eller at det hadde vært bedre om jeg bare blir borte.
Kjenner også igjen det med å kunne dra fornøyd hjemmefra, men et blikk eller et møte med "feil" person eller situasjon kan snu om på alt.

Jeg har også tanker om å avslutte dette som jeg ikke kaller et liv engag, men har barn. Har ofte tenkt at barnet mitt vil komme over det hvis jeg blir borte etc, men har kommet frem til den konklusjonen at uansett hvor vondt jeg har det, så kan jeg ikke påføre ungen min den smerten og sorgen med vilje. Ungen min trenger meg enten jeg er frisk eller syk. Så får jeg heller finne måter å akseptere og å holde ut min tilværelse. Håper du også kan tenke sånn i forhold til dine barn, selv om jeg vet det er tøft.
Kan det være lettere noen ganger å lære seg å like seg selv og å få til å trives i eget selskap, enn å få til å tro på at andre kan trives med en?
Til forsiden