Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

samboer med PTSD

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

samboer med PTSD

sep 8 2017 - 23:46
Hei,
Jeg har en samboer som har fått diagnosen PTSD for et par år siden. Vi har vært sammen i en del år nå, og er begge i 30-årene og drømmer om å få en familie sammen snart.
Han er nå i behandling i et program som er svært effektivt og som han føler vil hjelpe han veldig på sikt.
Som person er jeg sosial og trenger mye stimuli og aktivitet i hverdagen for å trives. Han holder seg mye hjemme da han ofte blir enten underaktivert eller overaktivert når han er ute og treffer venner og familie, og kroppen hans kommer ofte i en stressmodus som gjør at han blir helt utslitt.
Han får ofte infeksjonssykdommer, og det har nok sammenheng med alt stresset han går gjennom med sin lidelse. Han er derfor ikke stabilt i jobb i lange perioder.
Han er en helt fantastisk person, og den mest omsorgsfulle kjæresten jeg kan ha. Han er trygg og jeg kan stole på at han alltid er der for meg, virkelig en følsom og allsidig drømmemann.
Likevel føler jeg meg ofte utilstrekkelig i møte med han, og det er så vanskelig å være en god støtte for han. Han sier jeg er hans trygge anker i livet, og likevel kommer det ofte situasjoner der jeg blir usikker på hvordan jeg kan være til hjelp. Noen som har lignende erfaringer? Jeg blir så glad for råd:)
Jeg føler meg også alene som pårørende, og akkurat nå kjenner jeg denne ensomheten er utfordrende å leve med. Jeg prøver å være åpen med venner og familie, men er kanskje ikke bra nok til det. Så tar gjerne i mot råd eller erfaringer fra andre:)
Noen ganger bekymrer jeg meg også for fremtiden, og blir usikker på om han kan være med på aktiviteter og lignende når han har PTSD lidelse.
Jeg prøver å løse det med at jeg gjør alle de aktivitetene jeg har lyst til og treffer venner, og så får han være med når han har kapasitet. Det føles noen ganger uforutsigbart, og jeg vet ikke når han har overskudd eller ikke. Dette bekymrer meg nå og gjør at jeg tenker mye over forholdet vårt. Samtidig elsker jeg han høyt, og synes han har så mange flotte egenskaper. I tillegg er han åpen og god på å snakke om følelsene når han har kapasitet til det.
Her ble det til at jeg forteller alt mellom himmel og jord, men vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne eller slutte.
Setter veldig pris på å høre fra noen som lever med en med PTSD eller har det selv.
Avatar

Re: samboer med PTS

sep 9 2017 - 07:33
Jeg har selv slitt lenge med den diagnosen og er så godt som frisk idag. Typen din er i behandling og du må ha tro på at han blir bra. Synes du løser det kjempegodt med å finne på ting med venner og med han når han orker. Det er den beste hjelpen du kan gi han Du trenger ikke gjøre mer en det! Du må nyte det mens du kan, når du får barn blir alt snudd opp ned. Du får nesten ikke tid til venner eller dra på turer med andre. Hvis han ikke har krefter så er det slitsomt å måtte føle at man må «underholde» kjæresten sin i tillegg, eller slite dårlig samvittighet i tillegg til alt man sliter med.

Finn ut om han kan tenke seg å lage en familie på sikt UTEN å stresse han. Jeg bodde bokstavelig talt i sengen i flere år. Men nå er jeg kjempe aktiv og har en nydelig datter.
Lykke til
Avatar

Re: samboer med PTSD

sep 9 2017 - 21:52
Tusen takk Satanbuse, det hjelper virkelig å lese om dine erfaringer. Og det gir håp at du har et aktivt liv og har blitt så bra. Du har et godt poeng med at han skal få slippe å føle at han må underholde meg, når han har så mye å takle i sin situasjon. Han er verdens beste og tryggeste, selv om han blir begrenset i livet sitt som følge av det han går gjennom.

Vi har heldigvis ikke travelt med å lage familie, siden jeg er student og gjerne vil vente til jeg har kommet meg gjennom studiene. Likevel er det noe vi drømmer om og håper vi kan få en dag. Da er det godt å høre at det har vært mulig for deg.

Jeg synes det mest utfordrende for meg er å føle meg alene som pårørende, og at venner og familie ikke helt forstår hvor krevende det er for han å leve med PTSD. Virker som noen tenker at han 'bare burde ta seg sammen' så blir alt bra. Jeg vet at han trenger mer enn det, og nå får han mye hjelp av flinke folk. Han har også hele tiden vært god på å søke hjelp, og endelig kommet til riktig sted.

Nå skal jeg kanskje få være med på terapi også, for å forstå bedre og forhåpentligvis få noen bra verktøy. Håper at jo mer jeg lærer om dette, jo lettere er det å leve et liv som funker begge.
Til forsiden