Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Råd og støtte ifm min bipolare samboer.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Råd og støtte ifm min bipolare samboer.

nov 10 2016 - 12:26
Jeg er samboer med ei flott jente, vi har en datter på 1,5 år, og er vel å betgne som x-kjærester, men velger å bo sammen med hensyn til sykdommen hennes. Hun er bipolar, har ptsd og spiseforstyrrelser, i tillegg til en veldig sterk angst. Hun har nettopp startet opp behandling med lamictal (1 uke), og skal til samtaler med psykolog og/eller psykiater. Det aller meste her klarer jeg uten problemer å takle, vi har vært gjennom denne runden før da vi ble kjent, men da var hennes bipolare tendenser kun i depresjonsfase som er hennes avslutning på sykdomsperioden. Det jeg sliter med i hverdagen, er den typiske utagerende oppførselen i forhold til oppmerksomhet fra andre menn. Jeg går selv til samtaler hos en psykolog, men det er kun for å opprettholde målet med at jeg er tilstede, at hun skal bli frisk nok til å få "bena planta på bakken" igjen, og være tilbake til den jenta som jeg ønsker å dele livet mitt med. Jeg har valgt å ikke kommentere noe om hennes bruk av snap, decate, hot or not og tinder, og gudene vite hvilke andre sider hun er på, men det er ikke til å legge skjul på at det er dette som gjør dagene mine ekstra tunge. Hun er jo totalt ukritisk i forhold til bilder som blir sendt, og ser ikke konsekvensen av å sende disse til i mine øyne vilt fremmede. Men, dette er en tig som jeg vet er sykdommen hennes, hennes historie fra tidligere sykdomsperioder, er akkurat lik det som skjer nå, så det er ikke noen endringer. I positiv retning så møter hun ikke noen av disse, da hun stort sett holder seg for seg selv.

Det må også nevnes at vi har vært samboere i snart tre år, og jeg tror ikke vi kommer til å ikke være det når hun er frisk igjen, men "bruddet" vårt forholdsmessig kom i perioden da hun ble syk igjen i sommer, og jeg/vi har valgt å la det være slik.
Datteren vår er hos mine kjære svigerforeldre, men vi har henne hos oss så ofte som mulg, men med tanke på formen til mor, så blir det naturlig nok begrenset.
Det er også stor aldersforskjell på oss, uten at det har noe praktisk å si.

Det jeg håper å oppnå her er litt råd og vink til andre som har opplevd dette, enten som den som er syk, eller som en pårørende til en som er det.

På forhånd takk for svar, og spør gjerne om det er noe dere lurer på.
Til forsiden