Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Midtlivskrisa

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Midtlivskrisa

sep 14 2016 - 08:20
Jeg har skrevet et par innlegg her tidligere om min mann som jeg mente da hadde fått en slags "mild" depresjon, nå tenker jeg heller at gubben har fått midtlivskrise.. Han snakker om dette er livet han ønsker å leve, om drømmer som han aldri har nevnt for meg tidligere (som jeg forøvrig støtter han i) og sånt.. problemet er at han snakker ikke med meg om dette, han har snakket med andre som igjen har fortalt med litt om dette slik at jeg skal forstå han bedre. Men hva kan man gjøre med dette? Er det noen menn her inne som har opplevd dette? Hva hjelper? Kan jeg gjøre noe? Vanskelig når gubben ikke åpner seg for meg om dette og jeg tørr nesten ikke å foreslå at han kanskje har fått dette... Er livredd for at han velger å forlate meg for å "finne seg selv" når jeg i grunn bare ønsker å støtte han og hjelpe han med disse drømmene...
Avatar

Midtlivskrisa

sep 23 2016 - 14:50
Mange kommer til et punkt i livet hvor man føler at alt er rutine, kjedelig og trenger noe nytt. Enkelte starter med fallskjermhopping, andre begynner å trene, noen kjøper biler og andre fly... noen blir forelska i en annen enn sin partner fordi det er nytt og spennende og fordi man finner en følelse man ikke har hatt på mange år men som man savner...

Jeg har prøvd det meste av dette, mye også fordi min kone intok en asexuell holdning etter at hun ble gravid med nr. 2, men om gresset virkelig er grønnere på den andre siden? Nei, jeg tror ikke det, kunne jeg tenkt meg et mer spennende liv enn jeg har nå? Ja, helt klart, men jeg har 2 barn og en kone, jeg har forpliktelser, skulle jeg stikke av nå og la dem i stikken?? Jeg har tenkt på det mange ganger, men dessverre er jeg ikke egoist nok, mest pga barna tror jeg.

Man blir deppa når dagene går i det samme, når man føler at man ofrer seg (det gjelder alle). Veldig mange klarer ikke å krydre hverdagen med spennende ting når de har vært gift i 20 år. Jeg tror alfa og omega er å kunne prate sammen, men ikke å være dømmende, ha et åpent sinn og ikke ha noen tabuer, men for å få til det, må dere stole 100% på hverandre, gjør dere ikke det blir det vanskelig...
Avatar

Re: Midtlivskrisa

jan 17 2017 - 14:11
Problemet er at mannen min vil ikke snakke med meg. Jeg ønsker og har sagt med store bokstaver til han at jeg ønsker å forandre på prioriteringene våres. At vi finner mer tilbake til hverandre, at vi setter av mer tid til hverandre samtidig som vi må være flinkere til å også gi hverandre tid til å finne på noe alene eller med kompiser/venninner. Problemet mitt er at jeg prater på en måte TIL han, men ikke MED han for han svarer meg ikke. Han inkluderer meg ikke i hva som plager han eller ut i fra hans sted, hva som er "problemet".. Så da går jeg her da i mørket og prøver å gi han space og tid, men det er jo på grensen til tortur for meg også. Nå har vi snart gått sånn i 1 år og jeg er faktisk ikke sikker på om jeg klarer 1 år tid om han ikke snart begynner å snakke med meg og åpne seg.
Avatar

Re: Midtlivskrisa

april 15 2017 - 23:40
Jeg kjenner meg igjen i forholdet til min kone... Mitt forslag til deg er at dere oppsøker en parterapeut, enten via Familievernkontoret eller privat. Hos førstnevnte kan dere få inntil 10 timer gratis konsultasjon.

Min kone har i flere år nektet å gå i slik terapi sammen med meg, enda forholdet vår har vært litt slik du beskriver, jeg har til slutt sluttet å prate med henne om meg, fordi hun vet alltid beste løsning på alt...

Uansett, mitt ekteskap er over nå, jeg håper du klarer å redde ditt. Jeg flytter ut om en snau mnd, og det er vondt å innrømme det, men jeg føler en viss lettelse.

Jeg elsker henne, men hun vil ikke fikse det, vil ikke ha hjelp, og jeg kan ikke leve slik lenger. Jeg håper hun ikke kommer til å angre seg, for jeg kommer ikke til å gi henne noen retrettmulighet, jeg kjenner henne for godt.

Igjen, jeg håper du klarer å redde ditt ekteskap. Tvi tvi
Til forsiden