Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kontakt med min min psykisk syke mor gjør meg syk!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kontakt med min min psykisk syke mor gjør meg syk!

mai 14 2012 - 14:55
helt fra jeg var liten har min mor vært alvorlig psykisk syk, og på mange måter føler jeg at jeg ikke kjenner henne i det hele tatt fordi det er sykdommen jeg ser, hører og må forholde meg til. den har tatt helt kontroll over henne, og fra jeg gikk på barneskolen har jeg måte ta vare på henne. i dag er jeg en voksen kvinne i tredve årene, og selv om jeg sliter mye med skyldfølelse, så kuttet jeg i Februar 2012 den usynlige navlestrengen mellom oss, og valgte å leve mitt liv. for selv om det er vondt å si høyt, så gjør min mor meg igjen psykisk syk. jeg føler meg så forferdelig slem, og sliter med å ikke ta opp telefonen å ringe eller besøke henne, for hun har bare meg. Men akkurat nå klarer jeg bare å skrive brev, for selv om jeg burde fly rundt å være glad for tide, fordi gode ting skjer, så tar jeg meg i å være sint, bitter og negativ flere ganger om dagen. Ikke på henne, men på at min mor lever , men jeg kan ikke ha mye med henne og gjøre, fordi det utsletter meg. men jeg føler meg så egoistisk fordi jeg ikke klarer stille opp for henne. jeg vet hun får hjelp på det behandlings stedet hun er, og at jeg på ingen måte ikke kan hjelpe henne. og akkurat nå må jeg tenke på meg selv, tillate meg selv å leve, ha det bra, men jeg vet ikke hvordan??????
Avatar

Re: Kontakt med min min psykisk syke mor gjør meg syk!

mai 14 2012 - 18:55
kanskje du er så vant til å ta deg av moren din, at det er din eneste identitet du kjenner. Kanskje du kjenner dine egne behov dårlig? Hva med at noen tar omsorg for deg? Psykolog f.eks.?
Avatar

Re: Kontakt med min min psykisk syke mor gjør meg syk!

mai 19 2012 - 02:12
Hei, jeg har hatt det samme problemet i mange av mine leveår. Da jeg opplevde det slik var det som om jeg ble invadert og det innen i fra selv om belastningen kom i fra min mor. Hun var manisk depressiv og gikk i psykose. Som den eldste i familien av barna måtte jeg tvangsinnlegge henne i mange år, det var greit da, men i ettertid har jeg kjent at dette ikke var bra for meg. Mine grenser ble overskredet av et menneske som skulle være til støtte, hjelp og utvikling. Jeg har fått et greit liv etter hvert, endel terapi .-. pessodynamikk, bodynamic analyse og vanlig kognitiv terapi.

Jeg har lært om mine egne og andres grenser på en postiv måte. Tror at det var en fin vei for meg å lære å ta vare på meg selv, noe å tenke på? Lykke til og bamseklem til deg :-)
Avatar

oppvokst med psykisksyk mor som aleneforsørger

mai 26 2016 - 12:17
jeg har lyst å si noe på denne tråden, for jeg unner ingen å vokse opp som barn uten å bli sett av en voksen.

Jeg er eldst tre barn, hvor vi ble oppvokst i et hjem med mor som var psykisk syk med psykoser og innleggelser. Far var nesten ikke til stede etter en vanskelig skilsmisse.

Som eldst mistet jeg min søskenplass i flokken da jeg ble lille mamma. Jeg tok automatisk ansvaret som mamma ikke tok. Jeg latet som dette ikke gjorde noe med meg, men selvsagt blir man da også straks voksen.

Jeg begynte å jobbe som 13 år og for å kompensere for pengene mamma ikke hadde, eller hadde brukt opp da hun hadde maniske episoder.
Det var ingen som kom på foreldremøtene mine, og det var ingen som brydde seg om når jeg kom hjem. Med andre ord jeg hadde ingen grenser. Jeg ble straks den trasse vanskelige ungdommen.

Da min bestefar døde gikk stafettpinnen vedr. mamma videre til meg, og jeg ble den neste som skulle måtte legge henne inn, samt skjerme mine søsken.

Av mine søsken har jeg nå kun min bror igjen. Min søster var også den yngste i flokken og hun døde bare 22 år gammel.

Jeg er nå blitt voksen (30) og skal begynne på mitt eget liv. Jeg jobber aktivt med å skille min oppvokste familie og det som jeg ønsker skal være min fremtid med min samboer og to barn.
Med det mener jeg ikke å fryse det ut, men at jeg trekker min aktive morsrolle bort fra dem og over til min egen lille familie.

Dette gjør jeg ved å sette grenser for hvor mitt ansvar går når det gjelder mamma. Hun kan ringe meg midt i arbeidstid, og minst tre ganger for dagen. Det gjør noe med mitt humør, for å si det mildt.

Forståelsen fra sin egen mor om opplevde erfaringer er fraværende. Følelsen av å ikke verken kjenne sin mor eller måtte begynne å lære seg selv å kjenne er ingen bagatell. Det er sårt, men en vei som må til.

Jeg har dessverre ikke noen fasit for hvordan man takler dette best, men jeg ville rådet alle andre i en situasjon med en psykisksyk forelder til å oppsøke fagfolk som kan gi en et sett med mestringsverktøy tidligst mulig og gjerne flere ganger...

Klem til dere som måtte trenge en....<3
Avatar

Re: Kontakt med min min psykisk syke mor gjør meg syk!

nov 13 2016 - 23:15
Takk for at jeg fant denne siden.
Jeg har en psykisk syk mor som tidligere har vært innlagt flere ganger med manisk depressiv og affektiv psykose.
Er nå 25 år, og merker dette har påvirket meg som menneske, og min egen psyke.
Mitt humør er svært ustabil når jeg er med min mor, der hennes dags form påvirker meg i veldig stor grad.

Dette har gått så langt at jeg lenger ikke klarer å konsentrere meg på skole eller i jobb, og blir selv deprimert.
Har ennå ikke fått noe hjelp hos psykolog, er usikker på hvordan jeg skal gå frem.

Jeg er fortsatt i den tankegangen der det er "medisinene hun får" som gjør henne så "rar", jeg gjør mitt ytterste for å gi henne råd om hva hun burde gjøre for å bedre hverdagen, hun har begynt å trappe ned på effexor, og har begynt å trene 2 ganger i uka.
jeg bor 1,5 time unna med bil, og gleder meg til å komme hjem, men ender med å knekke sammen når jeg er med henne og hun ikke er i form.

Jeg tips om hvordan man kan takle dette bedre, og hva jeg kan gjøre for meg selv.
Ser at flere må distansere seg for å komme seg videre i livet, men jeg vet at hun trenger meg. Hun har ikke så mange andre.
Til forsiden