Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Bekymret storesøster

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Bekymret storesøster

sep 28 2015 - 15:19
Hei,

Jeg har en yngre bror på 21 år som jeg er veldig bekymret over. Helt siden vi var små har han blitt sett på som "annerledes". Han ble beskrevet som sint, hyper, usosial og rar. Jeg har alltid sett på han som en smart og snill gutt, for det er jo det han egentlig er. Sent på barneskolen fikk han diagnosen tourettes, og etter dette har det ikke skjedd mer med tanke på behandling og videre hjelp. Dette har jeg irritert meg over i mange år, da jeg mener at foreldrene mine burde tatt i et ekstra tak her, selvom jeg samtidig forstår at alt har vært en lang prosess for de også.

Idag bor han hjemme hos min mor med stefar og yngre bror på 11 år. Han har nylig sagt opp sin første jobb som han fikk hjelp til å anskaffe gjennom NAV. Ingen vet hvorfor han har sagt opp og han blir veldig sint når vi spør. Dagene hans består nå for det meste av å spille dataspill på rommet sitt hele natten, sover hele dagen og kommer kun ned til resten av familien for å hente seg mat som han spiser alene på rommet.

Nå føles det ut som de fleste i familien har gitt opp å hjelpe han. Vi har alle prøvd å invitere han med på ting, få han ut blant folk da han faktisk ikke har en eneste "fysisk" venn. De eneste han vil kommunisere med er andre personer han spiller dataspill med. Det virker som det er dette han vil; være i fred og alene, men det er veldig vanskelig for meg å akseptere at det er slik han skal leve resten av livet sitt. For jeg har vanskelig for å se en annen fremtid for han hvis det fortsetter slik. Jeg er også bekymret for om han egentlig har deperesjoner som han ikke vil snakke om.

Grunnen til at jeg skriver her idag er fordi han har bursdag idag. Han har låst seg inne på rommet sitt slik at ingen kan gratulere han hjemme og han svarer ikke på telefon. Jeg vet at han hater bursdager, spesielt sin egen. Vi har sluttet å gi han gaver fordi han som regel nekter å åpne de og sier at vi ikke skal gi noe til han. Det virker som han tror han er veldig lite verdt og det er utrolig sårt å høre på.

Jeg er så ufattelig glad i lillebroren min og skulle virkelig ønske det var noe annet jeg kunne gjøre enn å bare la han være i fred, selvom det er dette han vil. Jeg er livredd for at det kommer til et punkt hvor han kanskje ikke vil leve lenger og dette tenker jeg på stort sett hver eneste dag. Mamma har prøvd å spørre han om hun kan hjelpe han med å kontakte noen å prate med, men dette ender som regel i fullt raseri og stygge gloser.

Er det noen som har hatt lignende erfaringer med familiemedlemmer? Og eventuelt funnet en løsning på hvordan man kan takle alt dette?
Avatar

hallo!

mai 21 2017 - 10:31
Hei! kjenner meg igjen her! Min lillesøster har gått gjennom mye vondt gjennom videregående. Blant annet har hun blitt misbrukt. Jo eldre hun har blitt, jo mer inneslutta og sur har hun blitt. Sitter bare på rommet sitt, ser på serier, gjør aldri lekser, er ikke ute, og virker som hun hater familien sin. Men hun har aldri snakket med psykolog eller lignende, noe jeg prøver å få til å skje! Når jeg tar opp dette, blir hun sur og snakker ikke med meg. Jeg er veldig bekymret for henne og fremtiden hennes. Jeg prøver å finne på aktiviteter vi kan gjøre, men hun vil ikke bli med på noe! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med søsteren min.
Til forsiden