Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mobbet hele barndommen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mobbet hele barndommen

mai 15 2012 - 21:56
Hei hei.


Jeg har helt siden jeg startet i førsteklasse blitt mobbet, med at jeg har krøller, er litt overvektig,har blitt truet med kniv og våpen,aldri blitt gjort noe fysisk mot meg da ingen tør gjøre noe virker det fordi dem vet jeg kan ta dem utenproblemer..men syken min er jo bånn i bøtta :|. Dette har jo plaget meg opp igjenom men ikke sånn veldig mye, Men nå er jeg blitt hele 21år! Mobbingen ble vel slutt ca da jeg sluttet på skole for et par år siden.

Men nå kommer dette tilbake på meg(Føllelsen av utfrynsning,navn kalling osv)... Føler meg uvell, selvtilliten er på bunn. Er vel ingen som egentlig vet å mye jeg sliter med dette i grunn... selvtiliten er så langt nede at i blandt ønsker jeg bare og forlate denne jord!

Menne hvordan kan det ha seg at dette smeller så tilbake på meg nå ? nå som det er år siden det tok slutt..
Nei vet egentlig ikke hva jeg lurer på... Vil bare ha et ''lerret'' og skrive på!

Avatar

Re: Mobbet hele barndommen

mai 15 2012 - 22:41
Det vill alltid følge deg,,er en del av deg.
Men det blir bedre.
Nå har jeg passert 30 åra og tenker ikke så mye på det.
Men noen dager kan det komme fram, hvis jeg føler noe har gått galt eller noen har sagt noe feil(min tolkning).

Men min seier er at jeg har fått bedre utdannelse, jobb og har et rikere liv enn noen av mobberne.
Jeg ønsker egentlig ikke noen vondt. Men den smerten de påførte meg, da har jeg lov å gosse meg litt ved at jeg har kommet lengere. Et bevis på at de tok ikke knekken på meg.

Mobbingen, det ga meg en F. Jeg skal vise dem, jeg skal klare dette.

Lykke til med livet framover, det går bra, livet blir som du lever det :-)
Avatar

Re: Mobbet hele barndommen

mai 16 2012 - 13:43
Hei! Jeg ble mobbet fra jeg gikk i barnehagen til videregående av både voksne og barn. I dag er jeg over tretti, og på mange måter har et bedre liv enn jeg noen gang har drømt om. Men mobbingen har gitt meg mange sen skader, og jeg sliter enda i dag med selvtilliten og trives best i mitt eget selskap, for først da kan jeg senke skuldrene helt. Men jeg er også en veldig sosial person, så prøver så godt jeg kan å trosse de vonde tankene om meg selv, og sier til meg selv at jeg har like mye rett som andre til å ta plass i samfunnet, og bare leve. For ingen har rett til å mobbe og ødelegge andres liv selv om de gjør det. Men prat ut om det vonde, skriv osv. For sannheten er jo at det er mobberne som er svake, som må tråkke på andre for å komme seg opp i livet selv. Jeg har vært sint, hatet og gått med hevn tanker mot de som har gjort meg vondt, men den eneste det ødelegger er til slutt deg selv. så derfor råder jeg deg til å få det ut og frem det vonde, bearbeid det, og kom deg videre i livet. For selv om jeg i dag er glad for å leve, var det noen år tilbake jeg ikke engang klarte å tenke på framtiden fordi jeg så den ikke. Men selv om livet og dagene enda av og til kan være tøffe, så prøver jeg å se meg selv i speilet å være stolt av den jeg har blitt! Så lenge man behandler sine medmennesker og seg selv med godhet og respekt så har man kommet langt. Jeg kunne skrevet så mye mer, men akkurat nå vil jeg bare si stå på! få det vonde ut av systemet med å skrive, tegne, skrike inn i en pute eller slå på en boksesekk, hør på god musikk, snakk med noen. Jeg trodde ikke det jeg skal si selv for noen år siden, men det blir bedre! Og når smerten herjer som verst i sjelen, så snakk med noen osv. Gi aldri opp! Lykke til!
Avatar

re: Mobbet hele barndommen

des 5 2012 - 20:03
Jeg ble mobbet i grunnskolen. At krøllene mine ble kommentert var mer en slags godartet erting. Det var andre ting som gjorde ertingen ond. Dessverre lærte jeg å se på min originalitet som en svakhet. Jeg ønsket meg følelseskulde, for følelseskalde mennesker blir respekterte. Når jeg så noen med et nymotens klesplagg tenkte jeg først at dette hadde jeg sett på bilder, men aldri i virkeligheten. Ok for meg. Men når kameraten ved siden av lo rått trakk jeg kaldt på smilebandet selv for å være med i den gemene hop som ler av de som skiller seg ut.
Dette ser jeg som feigt nå. Eller som et tegn på at jeg allerede var ganske "skadd" i selvbildet. Men altfor ofte er det denslags "styrke" som blir møtt med respekt. Jeg prøvde å være mobber selv, og dette sliter på psyken. Hvorvidt mobbere er svake mennesker som må være med fordi de ikke kan stå for noe skal jeg ikke spekulere i, men noen er det nok som har det sånn. Andre er bare naturlig trangsynte og nyter tryggheten (eller styrken som det også kalles) ved å ikke tenke annerledes.
Til forsiden