Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Barn som forgriper seg på barn - sooo lonely

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Barn som forgriper seg på barn - sooo lonely

juni 20 2016 - 19:48
Da jeg var ni, begynte et drøyt år med opplevelser jeg alltid har følt meg frytktleig å alene om. Fem jenter som var to år eldre enn meg tok meg med makt, inn på do, klåing og fingring mens jeg ble holdt fast. Dette er den absolutte kortversjonen. Den lange er på fire tettskrevvne 12pkt sider.

Bare til sammenligning... Da jeg var 3-4 år forgrep grisen i nabohuset seg på meg noen ganger. Det ble oppdaget til slutt, og satt en stopper for. Men dette går det liksom an å snakke om. Alle har hørt om voksne som forgriper seg. Men dette disse jentene utsatte meg for både fysisk og i form av verbal mobbing og trakassering i halvannet år - det sto faktisk ikke tilbake for det naboen gjorde mot meg. Han spilte i mye høyere grad på den psykologiske siden, brukte nesten ikke noe makt - i motsetning til disse jentene. Jeg prøvde virkelig å gjøre motsatand... Jeg var så skamfull at jeg overbeviste lærere og foreldrene mine om at rykter jeg ble mobbet for var falske - noe de da ikke var. Men det fikk da has på deler av mobbingen, og etter hvert begynte plageåndene på ungdomsskolen, og jeg fikk være i fred for dem. Minner ble vekket til live igjen da det for en tid siden var oppe i nyhetene med barn som utøver seksualisert vold. Niåringer. Jeg var selv ni. Takket være det jeg har blitt utsatt for oppigjennom, vil jeg være jomfru livet ut. I alle fall har jeg fått helt ruinert forholdet til seksualitet.

Jeg går allerede i terapi av andre grunner, men terapeuten ble tafatt og tydlig redd for å trampe i salaten etter å ha lest alt. Forståelig, men jeg vil heller at hun tramper i salaten enn å innta den "That's not what you see every day eh...*" Hun er egentlig en helt fantastisk behandler som har hjulpet meg mye på andre punkter, så jeg vil ikke bytte henne ut. Hun tipset meg på DIXI, så jeg har kontaktet dem.

Likevel? Noen andre her som har opplevd at andre barn har forgrepet seg? Jeg kjenner menn som er blitt voldtatt av kvinner, menn som er blitt voldtatt av menn... Men ikke noen barn som har blitt utsatt for slikt.
Avatar

Re: Barn som forgriper seg på barn - sooo lonely

juli 1 2016 - 14:48
Dette er et fryktelig vanskelig emne som skjelden blir pratet om fordi det for mange er vanskelig å skjønne hvor fæle barn kan være mot hverandre.

Jeg ble aldri mobbet selv (før jeg ble eldre) men jeg har post-traumatisk lidelse fra vanskelige år på ungdomsskolen som for alltid endret meg, men kjente et par som ble utsatt for grov mobbing på barneskolen spesielt, i form av gjenger som holdt en venn av meg nede mens de kledde av han om vinteren og dynket han i snø osv. Mange av de tingene jeg så husker jeg like klart i dag pga hvor sterke de var, og fordi de voksne aldri tok det seriøst, så jeg kan ikke forestille meg hvor mye det påvirker den som faktisk blir utsatt for det.

Beklager at dette skjedde med deg i en tid som er med å forme oss så veldig som personer.

Det er flott at du har funnet en trygg person å snakke med i terapi, har hatt det samme i mange år og det har betydd mye for meg.
Jeg hadde ting og vonde opplevelser jeg nesten ikke klarte å snakke om (føler så mye skam rundt det) men jo mer jeg pratet om det og "normaliserte" det som skjedde så ble det lettere å leve med det, det går ikke bort, men det blir bedre.

Jeg håper ting blir lettere for deg!


Avatar

Samme med meg

nov 7 2016 - 11:00
Av nabogutten på 11-12 år i skogen da jeg var 5 år.Og mye mobbet opp gjennom grunnskolen og ingen venner og utestenging på videregående.
Avatar

Barn som mangler grenser.

mars 5 2017 - 09:52
Jeg har lest at 30% av alle overgrep man vet om er begått av barn.

Jeg har to brødere, 3 og 6 år eldere enn meg,som utsatte meg for overgrep og gjorde meg til en utsatt. Han mellomste var så interesert i hva jeg hadde under bleien, i følge min mor,han mellomste mobbet meg mye og startet iallefall med overgrepene da jeg var 11 år. Før det så jeg mine to brødere gjorde det mange ganger på hverandre,stor mulighet for at jeg selv også måtte innvolveres i deres "lek". Han eldste har asberger syndrom og er ordblind,han begynte på spesialskole da han var 11 år. Jeg greide å rive meg løs fra overgrepene da jeg var blitt 16 år og gikk på folkehøyskole m. internat. Da hadde han forgrepet seg på meg mellom 500 og 1000 ganger,m.a.o minst to ganger i uken. Jeg fortalte det til en psykolog når jeg gikk på ungdomskolen,han sa at "vi bare trøstet hverandre". Når jeg tok det opp med moren min sa hun at "det er vanelig at barn gjør slikt". Jeg tok det opp med henne alene flere ganger men hun glemte det visst for hver gang,og mente jeg ikke hadde fortalt henne det før. Før det hadde hun sagt til meg"hvorfor fortalte du det ikke til meg før?" Så tok jeg henne med til et overgrepssenter,det gikk hun med på to ganger,men så mente hun at "hun ikke ville ta opp slikt på et offentlig kontor",nei hun ville prate om det hjemme,der overgrepene hadde skjedd. Jeg fortalte om overgrepene også til min far og han bare komenterte det med at han ga broren min så altfor mye,"å jeg som ga han så mye". Så ble det stilt,det er ikke lett å prate om i familien,far døde året etter,og da brøt jeg med både mor og brødere. Har ikke hørt noe fra brødrene siden. Men sendte en bekymringsmelding til barnværnet når han mellomste broren min (han med alle overgrepene) ble far og han sa at han hadde tatt med sønnen sin på teltur på akurat samme plassen som han hadde bedrevet overgrep på meg på. (var det et slags innvielses/overgrepsrituale?) Han har også vært støttekontakt for min unge fetter. (12 år yngere enn meg) Han bror har også en facebookside hvor han viser at han er imot mobbing,den viser en søt jente med tårer i øynene og blod under nesa,men selv lagd han aldri noen merker på kroppen min,det skulle liksom bare være en lek utført i gjensidighet. Hadde han brukt vold hadde det vært mye lettere å finne ut av hva dette var. Som bror beundret jeg han og det visste han å utnytte,av og til var han jovial bror og jeg håpet han hadde sluttet med den andre greia. Det hadde han ikke. Jeg prøvde å konfrontere han med det i ettertid men han bare stirret på gulvet og sa ikke et ord til meg, (spilte han offer?) Mor hadde sagt til han at han skulle si unnskyld til meg,så vi liksom fikk lagt det bak oss,det er jeg glad for at han ikke gjorde! Kan lure på hva mødere er laget av. (Hun er et eget langt kapittel.) Det er best uten kontakt.

Jeg har aldri vært forelsket,tør ikke ta initiativ. Har hatt et parforhold men hun var også utsatt så det ble ingen flørting eller nærhet i akten. Ingen av oss har lært oss til å takle det. Men vi har det hyggelig på andre måter. (Hun er min nærmeste venn). Grenser,roller og relasjoner lider p.g.a overgrep! Det blir altfor store sko å ha seg. En terapaut sa til meg at "det er overgriper som er liten",slikt er godt å høre. Med flere voksene rundt oss i oppveksten og bedere grensesetting,hadde nok mye vært andeledes. Den beste ferien jeg hadde da jeg var liten var da vi ferierte på statens senter for psykiatri,for der var det nok voksene rundt oss,mine eldre brødere ble aktivisert og jeg fikk et pusterom.
Til forsiden