Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kjærlighetssorg, omsorgssvikt, angst og bekreftende

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kjærlighetssorg, omsorgssvikt, angst og bekreftende

okt 16 2017 - 23:32
Hei.

Jeg er en jente på 17 år, og vil dele mine tanker hos dere. Ønsker og håper sterkt at noen vil sende meg en melding privat når de har lest dette, eller vil komme i kontakt med meg.
I 2016 møtte jeg min første kjæreste, noe som varte et helt halvt år. Jeg visste at dette forholdet kunne ikke vare live ut fordi det var flere faktorer som sto på spill. Foreldrene var strenge, vi var svært ulike og forholdsvis to helt forskjellige personer. Jeg strevde hele tiden med å ordne opp i situasjoner som kunne føre til at forholdet røk. I februar 2017 ble det slutt via en telefonsamtale da han var på vei hjem fra jobb. Jeg skjønte ikke dette når han fortalte at han rett og slett ikke orket mer. Jeg skrek hele kvelden, og hadde utrolig hodepine hele døgnet. Han slettet meg på snapchat, men ikke facebook. Nå i dag tenker på alle minnene vi hadde sammen siden det er et år siden.

April 2017 fikk jeg en melding fra han. "Hva gjør du?". Jeg brydde meg ikke så mye, men valgte å svare. Ut over samtalen ble han mer og mer hissig og sint. Ut fra hvordan jeg kjenner han var dette for å irritere meg til at jeg til slutt kunne velge å blokkere han (noe som jeg gjorde), eller at han angret på valget at han gjorde det slutt mellom oss.
Jeg blokkerte han dermed alle steder.
I mai hadde et nummer ringt til meg, 2 ganger denne måneden. Det var faren til eksen. Jeg blokkerte dermed dette nummeret.
I juli hadde et nytt nummer ringt meg, og dette ringte litt over halv 2 om natten. Jeg søkte opp nummeret og fant ut at det var farfaren til eksen. Jeg ringte han opp for å høre hva det var han ville. Han hadde ikke ringt til dette nummeret eller til meg. Tanken etterpå slo meg at eksen kanskje kunne ha vært til besteforeldrene og mulig tatt telefonen til farfaren for å prøve å få kontakt med meg. Dette var altså 5 måneder etter bruddet.
Jeg blokkerte dette nummeret også.

I April traff jeg en ny flamme, altså en jeg egentlig har hatt sett på også før jeg traff eksen. Han er en ordentligere mann, og driver gård.
Han er 21 år. I juli finner jeg ut av at han snakker med en 43 år gammel dame via snapchat. Jeg holdte nesten på å besvime. De hadde ringt hverandre flere ganger daglig og han hadde lagret bilder av henne på telefonen. Dette er helt uforståelig i mine øyne siden han er 21 år og hun er 43 år. Dette er sykt.
Jeg skriker forran øynene hans, og han begynner å forstå alvoret. i August ga jeg han streng beskjed om å blokkere vedkommende, og unngå kontakt og heller tenke at han faktisk er i et forhold med meg som er jevnaldrende.
Han blokkerte henne på snapchat.
I oktober så jeg telefonlisten hannes, noe som viste at han hadde snakket med henne et par ganger, en dag som jeg så. Jeg spurte han hvorfor han hadde gjort det, og da sa han at det var fordi hun hadde ringt og spurt om han kunne legge henne til på snapchat og at de kunne få tilbake kontakten. Denne dama er syk i hodet fordi hun rett og slett ikke kan fatte at gutten er i et forhold, og at det er såpass stor aldersforskjell mellom dem to.
Han sier at han har blokkert nummeret hennes nå den dag i dag.

Nå har jeg angst for at jeg skal se henne dukke opp på telefonen hans et eller annet sted en eller annen gang, og er redd.
Hjemme har jeg en far som kun tenker på seg selv. Jeg er enebarn, og bor sammen med mamma og pappa.
Mamma tar alt ansvaret ovenfor meg, og er den eneste parten som stiller opp for meg, noe som fører til at hun har et tungt ansvar fordi hun føler at alt ligger på henne om meg.

Etter kjærlighetssorgen jeg hadde i februar, har jeg blitt mer bekreftende. Med dette mener jeg at jeg trenger mer bekreftelse på at nåværende partner elsker meg, synes jeg er flink i noe osv. Jeg er så redd for å oppleve kjærlighetssorg igjen.
Forholdet som ble slutt i februar visste jeg at det ikke kom til å leve livet ut. Forholdet jeg er i nå føler jeg kommer til å vare livet ut, og at det faktisk kan bli oss to som skal overta gården om 5-6 år.

Nå har dere lest litt av min historie innen dette feltet, og håper veldig at noen sender en melding privat, eller slenger inn en kommentar.
Tusen takk.

Avatar

Hei

okt 17 2017 - 10:18
Hvis dama mi hadde sittet og flørtet med andre menn på snapchat, så hadde jeg avsluttet forholdet på sekundet, men det er meg. For meg viser det at kjæresten rett og slett har mistet interessen for meg. Jeg ville aldri har vært sammen med en som ikke er interessert i meg.Jeg skjønner at du er redd for å oppleve kjærlighetssorg igjen, det er beinhardt, men det går over heldigvis.
Til forsiden