Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helt forvirret! Men å forelske seg i en med annen kultur og fra et annet land er ikke enkelt.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Helt forvirret! Men å forelske seg i en med annen kultur og fra et annet land er ikke enkelt.

okt 21 2017 - 17:52
Tror ikke jeg kan si jeg har kjærlighetssorg, for har ikke blitt dumpet. Men jeg er en kvinne i 20 årene, nærmere 30 enn 20. Jeg har aldri hatt kjæreste og aldri sex. men nå begynner jeg å stresse litt på en måte, fordi jeg ikke ser hvor jeg kan finne noen jeg føler noe for, som er både singel, føler det samme for meg. Jeg var ulykkelig forelsket i tenårene, men jeg gidder nesten ikke telle det fordi det er så hormonstyrt i den tiden. Han ene var psykisk ustabil og betydelig eldre. Årene gikk og jeg forelsket meg etter hvert i en ny mann, som var min venn. Jeg var forelsket i skjul i 3 år før vi nesten ble sammen. Så fikk vi studie og jobbtilbud i en annen by og begge flyttet langt unna hverandre. Je er redd for gjenkjennelser men jeg møtte en mann i et muslimsk land, på min alder. Ikke noe ferieparadis altså. Det er litt over ett år siden nå, og jeg ble betatt ila kort tid. På flere måter føltes han rikitg, men gleden blir litt drept når jeg vet enkeltes holdninger til muslimske menn. Jeg skal mulig til psykolog om en tid for å finne ut om relasjonsproblemene mine knyttes til noe spesielt, en diagnose eller noe. Og da må jeg også ta opp dette. Fordi jeg kan ikke snakke med min mor om følelsene for en muslimsk mann, hun svartmaler det totalt. Jeg som er mer bereist og flere venner ser litt annerledes på det, selv om det ikke betyr at vi hopper ut i forhold med øynene lukket.
Altså, han tok kontakt. Jeg la ikke merke til noe spesielt første gangene jeg så han. Følelsene bare kom etter hvert som vi så hverandre og skrev. Dessverre turte jeg aldri å ta skrittet å treffe, selv om han spurte om jeg skulle bli med på kaffe eller te. Han ga litt opp etter hvert, men så begynte han igjen. Han har spurt av og til hvordan jeg har det og om jeg kommer tilbake. Jeg var der igjen i sommer i et par uker og det visste han. Han prøvde igjen å legge en plan for å treffes, men jeg backet ut. Fordi jeg var redd for at følelser kunne utvikle seg og han i verste fall var en slags drittsekk. Jeg dro igjen og angret på at jeg ikke lot han bli bedre kjent. Mine venninner syntes også dette var dumt. Han har spurt om alt er bra . Men ellers hører jeg ikke så mye nå. Vi har hverandre tilgjenglig på sosiale medier, men siden jeg ikke gikk inn for å bli kjent så er det forståelig nok ikke så mye å skrive om. Je håper liksom bare på en ny sjanse. Jeg klarer ikke helt å se at jeg aldri mer vil høre fra han.

Når dette er sagt så tenker jeg ikke på å få barn eller å få han til Norge. Han trives veldig godt i sitt land og jeg tror ikke han har så lyst til å flytte til Norge. Grei økonomi har han nok.
Men jeg er redd for hvor lenge jeg kommer til å tenke på han. Vil bare at det skal dukke opp en norsk, eller en med samme kultur slik at det ikke blir møtt med så dårlig tilbakemelding fra slektninger.
Noen som har erfaringer med å ingå et "forbudt" forhold eller som ikke lot religion eller avstand hindre? Verden min forsndret seg så mye etter at jeg fikk opp øynene for en der ute. :(
Avatar

Hei, jeg har lest innleget ditt randomly i denne siden:)

des 11 2017 - 21:22
Hei, jeg er en mann på slutten av 20 årene, og er fra sør asia. Har bodd her i norge i 6år og er ikke muslim.
Jeg har jobbet med 2 muslimer(en kvinne og en mann) og de er søsken som innvandret til sverige men har jobbet som sommervikar i norge. Siden jeg var nysgjerrig men kulturen og religion til dem så jeg stilte spørsmål til dem. Jeg har jobbet med dem og til og med besøke dem der de bor. Kvinnen sa holder streng på sin religion at det må være en muslimsk kvinne til en muslimsk mann. Men siden islam tillater flere koneri hvis du blir den første kone så du blir litt prioritering fra din mann sammenligne til den tredje eller fjerde. Mannen hadde en atheist kjæreste. Og kjæresten prøvde å lære arabisk før møte til foreldre til søskene men de aksepterte ikke hun. Jeg spurte en gang hvis kjæresten hans hadde ha spist å bacon foran han..tenkte at det var bare morsomt hva skal han gjere. Han sa at jan skal slå henne for å få den ut. Forholdet tok slutt også da de kom neste sommer periode..De er egentlig smarte og flinke akademisk og holder på professional studium men ideologi og kulturer hindrer dem til å forstå eller bøye til holdinger her i vest.
Den ene muslim er en kvinne, hun er egentlig veldig vakker med hijab. Hun spurte hva er min religion fordi en praktiserende katolske kan giftet seg med en muslimsk kvinne sa hun. Jeg hørte historie at hun ble dumpet av en muslim mann også(ikke alltid lett for dem tenker jeg). Mellom ordene sa hun at hvis jeg har vært en skikkelig praktiserende katolsk hadde jeg en sjanse til en muslisk kvinne(kanskje hun tenker på selv seg?) Jeg sa at jeg er katolsk men ikke så veldig praktiserende. Hun er snill og klokk så vi har mange ting til felles...men religion og kultur har vi forskjell.
Til forsiden