Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et følelsesmessig vrak

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et følelsesmessig vrak

juni 18 2017 - 14:30
Begynte første året på videregående i år. Har alltid vært energisk og en gla person, alle menneskene rundt meg ga meg så mye glede. Jeg likte denne ene gutten (kaller han A) og jeg har ALDRI hatt en kjæreste før. Går på en veldig liten videregående og det er svært få gutter i klassen min.
Jeg var kjempe forelsket! Pratet alltid om han. Pen kar som han fortsatt er, var det mange andre jenter som satte blikket sitt på han. Men aldri har jeg fellt en tåre for han. Aldri har det fått meg til å endre meg selv for at han skulle like meg.

Etter jul begynte vi på et nytt halvår på skolen. Og en gutt og jente i klassen min slo opp etter et 3 år langt forhold. Hun hadde slått opp med han fordi hun likte noen andre. Han (B) var en gentleman. Det hadde jeg altid likt med han. Men siden han hadde kjæreste hadde jeg aldri lagt fokuset mitt på han.

Jeg er kun 16 år. Aldri vært på fest. Men i tidlig i 2017 skulle alt endre seg.
Jeg likte fortsatt denne gutten (A) og for første gang skulle jeg på en ekte fest. Kvelden var bra og jeg koste meg masse med mange venner.

Så begynte B å snakke til meg. Han (i sin berusede tilstand) begynte å holde rundt meg. Sa ting til A (bestekompisen hans) at jeg var liten, perfekt størrelse. Så løftet han på meg og kysset meg på skinnet og halsen. Jeg følte meg godt. Han hadde aldri snakket til meg før. Jeg hadde aldri tort det. Han var en av de kule. Jeg var meg. Ikke verdig nok til å være med/prate med noen som han.

Kvelden ble lang og kald. Vi skulle gå til A for å hente noe. B holdt rundt meg og lot meg komme inn i jakken hans for varme.

Neste dag var det enda en fest; denne gangen med flere folk. B kom bort til meg flere ganger den kvelden også. Jeg fokuserte mye på han og hadde nesten glemt A. Jeg dansa masse med jentene, men så ble alle kastet ut. Vi sto ute og begynte å gå videre. Jeg hadde løpt bort til B for å finne alle andre som hadde vært på festen. Han holdt rundt meg igjen og gjorde meg varm.

Senere begynte vi å være mer ilag etter skolen. B var ofte hjemme hos meg og ei jente jeg deler hybeln med.
Vi begynte å holde på. Han holdt rundt meg ofte. Vi satt alltid ved siden av hverandre.
Vi begynte å være mer og mer alene sammen. Vi så film sammen ofte. Jeg dro til han og han var his meg. Han hadde altid armen rundt meg.
En dag når vi var hos meg ble jeg veldig trøtt etter å ha sett film. Han fåreslo at vi la oss i senga mi så jeg fikk sove. Og vi la oss i den trange senga ilag. Det var da han kysset meg for første gang. Han trakk seg bort og sa at han lenge hadde ventet på å gjort det. Jeg sa jeg lenge hadde ventet på at han skulle gjøre det.
Vi møttes oftere og oftere. Igjen var vi hos meg. Vi lå i senga og kysset. Han strakk hånda si ned mellom beina mine og jeg skjøv den unna. Jeg hadde aldri kysset en gutt engang. Han sa pent unnskyld og vi fortsatte å kysse.
Neste gang vi var hos meg skjedde det samme, men denne gangen trakk jeg ikke hånda hans vekk.
Jeg likte han så mye. Ikke bare var han uutrooolig pen. Han var snill, omsorgsfull og forståelsesfull. En ekte gentleman.
Men en dag sporte han meg hva vi var. Etter et tre år langt forhold var han ikkje klar for et nytt forhold. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg forstod han. Det var ikke lett for han. Jeg svarte at vi holdt på. Vi trengte ikke være kjærester. Jeg var kanskje ikke helt dær jeg heller.

Det varte kanskje i 1 eller 2 uker til. Så sa han til meg at han ikke ville fortsette. Vi var ikke kjærester. Han var ikke kommet seg over x'en hans. Han elsket henne fortsatt. Jeg var forelsket i han. Han sa til meg at han også var forelsket i meg. Men kjærlighet var mer enn forelskelse (hvis det bare kunne blitt mer klisje).
Neste dag var jeg lei meg. Jeg gråt ikke på skolen, men jentene måtte sette seg ned med meg og trøste meg.

Neste dag var jeg i byen med mamma. Vi skulle løpe ærender. Jeg hadde fortalt henne om han. Jeg hadde sagt at vi ikke var kjærester, men hun kalte han kjæresten min. Jeg fortalte henne at vi ikke lenger var "sammen".
På tur hjem (vi bor et godt stykke fra byen og må kjøre i hvertfall en time) begynte jeg å gråte. Mamma kjøre og hun så meg gråte i baksetet. Når vi kom hjem ga hun meg en paraply fordi jeg hadde det så tongt.
Jeg satte meg oppe på rommet å fant noe gammelt broderings utstyr. Jeg hadde fortsatt kontakt med B og den kvelden hadde han vært på fest.
Sent på kvelden fortalte jeg hanat jeg broderte og fortalte han at den var dedikert til han. Han ville se men jeg ville gjlre den helt ferdig først. Jeg satt i flere timer. Han fulgte med. Men så sovnet han. Jeg gjorde meg ferdig og neste dag fikk han se det jeg hadde brodert.
"Eat Shit And Die"
Han hadde nok ikke forventet den.

Denne dagen skulle jeg reise tilbake til hybelen.(søndag). Vi skulle gjøre lekser som hadde frist denne dagen på kvelden og han fulgte med. Vi jobbet intenst. Når vi var ferdige begynte han å holde rundt meg igjen. La armen rundt meg. Jeg ba han slutte. Jeg sa til han at han sendte helt feile signaler. Han trakk armen til seg og mumlet "det er jo ikke feile signaler når jeg vil" elns.
Vi fortsatte kvelden med lekser og jenta jeg bor med trakk seg tilbake på soverrommet. Han hadde sendt henne melding å ba om litt tid alene sammen.
Han fortalte meg at han var over x'en sin. At han likte meg. At det var meg han ville være sammen med. Jeg svarte han ikke.
Jeg fulgte han ut i gangen og vi kyssa.

Neste dag etter skolen møttes vi igjen. Jeg spurte om han ville være sammen. At vi kunne være offisielt. Han svarte ja og vi ble sammen. 10. Mars.
Samme dag dro vi til han. Det var da jeg mistet jomfrudommen min. Vi var hos han hver dag og gjorde det hver dag i 2 uker.
Aldri hadde jeg vært så lykkelig. Jeg elsket han og jeg følte meg elsket tilbake.

Men på skolen var det anderledes. Han gikk aldri bort til meg. Jeg var heldig hvis han sendte meg et blikk. Jeg hadde snakket om det til han flere ganger. Men han svarte alltid at han ikke ville at x'en skulle bli lei seg og begynne å gråte på skolen. Hun går i samme klasse som oss. Jeg godtok svaret og så på det som at han var omsorgsfull.
Han hadde vært med henne i 3 år. Han kommer alltid til å være glad i henne.

Jeg har aldri helt greid å finne ut om han virkeli var over henne eller ikke. Men han sa alltid at han var det. Og da tok jeg han på ordet.

På skolen var ting anderledes. Vi var aldri sammen. Vi sendte så vidt blikk til hverandre
Jeg begynte å føle meg usikker på meg selv. Jeg begynte å sammenligne meg selv med x'en hans. Hun er en av de peneste i klassen om ikke på hele skolen.

På denne tiden hadde vi vært sammen i en måned. Jeg fikk vite datoen broren min skulle i fengsel. Han skulle være borte i 5-7 måneder. Jeg har et veldig nært bånd med broren min å jeg kan snakke med han om alt. Derfor var det veldig tungt for meg. B trøstet meg. Han fikk meg til å føle meg bedre bare med at han holdt rundt meg. Dette skulle jeg klare så lenge han holdt rundt meg.

En uke gikk og vi skulle ut 1. Mai. B hadde drukket masse sammen med A og vi møttes på festen etter jeg hadde vært på et jente vors. Aldri før hadde han holdt rundt meg slik før. Han kyssa meg endelig slik at han mente det. Når han drikker hoppet han masse rundt fra den ene personen til den andre. Men han kom ofte tilbake til meg og holdt rundt meg. Men utpå kvelden hadde han drukket litt vell mye. Han lå på bakken og ville spy. Jeg satt ved siden av han hele tiden og passet på. Han spydde ikke, men jeg måtte følge han hjem. Han spydde på veien og en turen hjem ville vanligvis ta ett kvarter tok nå tre kvarter.

Etter festen måtte han vaske rommet fordi han hadde spydd dær. Derfor kunne jeg ikke besøke han etter skolen. Vi møttes alltid hos meg. Jeg begynte å føle meg stygg. Vi hadde ikke gjort noe på sengefrontn på en uke. Vi kunne ikke gjøre det hos meg for senga mi var for liten og jeg har et skrått tak over senga.
Derfor følte jeg meg stygg. Det eneste jeg greide å tenke på var at han syntes jeg var stygg. Jeg ville ligne mere på x'en hans. Kanskje da ville han like meg igjen.

Jeg hadde skaffet meg en p-stav. Han hadde ofte sport når den begynte å virke å når jeg skulle sette den i. Men når den begynte å virke orket han fortsatt ikke å rydde rommet slik at vi kunne dra til han. Jeg konkluderte med at det var jeg som var problemet. For stygg, kan ikke sminke, har ikke nok fine klær; mest av alt hadde jeg ikke fin kropp. Jeg er ei lita jente. Veide akkurat det jeg skulle. Aldri hadde jeg syntes jeg var stygg. Likte å se meg i speilet. Men ikke nå lenger. Jeg har gått ned i vekt og spiser skjeldent og smått.

Han hadde det tungt for tiden og slet med å ha lite venner. Han gråt en kveld. Jeg holdt rundt han og trøstet han.

En dag når jeg skulle følge en veninne til ferga ringte broren min. Han sa at det gikk rykter om at B skulle slå opp med meg. Jeg ble lei meg. Hadde han sagt til andre at han skulle slå opp med meg? Jeg dro til B så fort veninna mi hadde kommet seg på ferga. Jeg sporte han med en gang om det var sant. At han hadde sagt det til noen at han skulle gjøre det slutt med meg. Han brukte lang tid på å svare, men han sa nei. At han ikke hadde sagt det til noen. Jeg ringte broren min for å si at det sikkert bare var en misforståelse.

Enda en uke gikk og han virket mer og mer frastøtende. Jeg følte meg mer og mer stygg.

Jeg dro til bestevennen min som bor et stykke unna og var der hele helga. Når jeg skulle tilbake til hybelen måtte jeg være noen timer hjemme før bussen gikk. Her fikk jeg vite av broren min at ryktene var sanne. Min andre bestevenn hadde snakket lenge med B. Han hadde sagt til henne at han ville slå opp. Dette gadde de snakket om i 3 uker!

Når jeg kom til hybelen dro jeg til han. Han lå i senga og dro meg inn sammen med han. Når han lå og holdt rundt meg sa jeg "ja, vi skulle ikke ha slått opp". Han ble stille. Jeg fortsatte "ja, men da gjør vi det, flott deet"

Vi ble enige om at ingenting skulle endre seg flr neste dag. Jeg skulle sove over hos han og vi lå hele natten å holdt rundt hverandre.

Neste dag gråt jeg på skolen. Jeg gråt hele tiden. I gangene og i friminuttene. Det gjirde jeg ut uka.
Det virket som han hadde det fint. Om ikke bedre enn han noen gang hadde hatt det. Han satt med vennene sine og lo av memes. Jeg gråt, og gråt, og gråt.
Den første dagen uten han fikk jeg vite fra venninene mine at han hadde snakket med dem også. Han hadde fortalt mange om at han ikke ville være sammen med meg. Han hadde fortalt minst 6 personer om det. Og verst av alt hadde han fortalt det til x'en sin. De var fortsatt gode venner. Jeg greide ikke mer. Jeg greide ikke å få høre dette av alle.

Jeg greier ikke se tilbake på noe vi hadde lenger. Alt føles falskt ut. Når han latet som så lenge. Jeg elsker han så mye. Mer enn jeg elsker noen andre å det gjlr vondt. Jeg har det alltid vondt. Han kan være med venner. Det kan ikke jeg. Jeg er aldri gla. Jeg greier aldri føle meg annet enn trist.

Læreren min stiller veldig opp for meg. Hun vet alt om bruddet og hun ser at jeg sliter. Jeg greier ikke lekser eller skole jeg greier ikke fokusere på noe. Han er alltid i hodet mitt og jeg gråter hver eneste dag.

Etter en klassetur fikk jeg vite at det er en fyr i byen som sprer rykter om at broren min har voldtatt meg(dette er IKKE sant). Jeg knakk. Vi satt i ferga og jeg knakk sammen. En av veninnene mine fulgte meg ut i gangen så jeg slapp å gråte forran alle. Læreren min kom etter og hun så at jeg ikke greide mer. Jeg må til psykolog. Jeg trenger hjelp. Fort.

Mamma vil anmelde denne fyren, men i stedenfor skal vi i et konfliktråd.

Den eneste jeg vil snakke med er B. Jeg ser ingen andre gutter. Han er den eneste jeg greier å legge øynene mine på. Jeg liker ikke A lenger. I det hele tatt.
Vi var bestevenner. Å vi er venner, men jeg trenger han på en annen måte. Jeg trenger han til å holde meg når alt faller rundt meg. Jeg trenger å lokte han. Jeg trenger å holde rundt han og at han holder rundt meg. Jeg trenger å prate med han.

Jeg vil ringe broren min. Han var den eneste som sa noe til meg. Han er alltid der for meg og jeg kan ikke ringe han. Nå sitter han inne og det er bare han som kan ringe meg. Han får 20 på telefonen i uka og han vil dele det opp på 4 sånn at han får prate litt med alle. Jeg får da 5 minutter å prate med broren min på. Jeg har ikke sett han på over en uke nå og jeg vet jeg kommer til å gråte når han ringer, men det vil han ikke. Han vil prate med meg, men jeg savner han så mye.

Ikke nok med alt dette. Alle vennene mine er lei av meg. Jeg er bare trist. Hun jeg bor sammen med drar alltid ut med venner, men jeg får aldri være med. Jeg sitter alene på hybelen.

Det eneste som går gjennom hodet mitt er at jeg bare skal få alt til å slutte. At jeg skal ta mitt eget liv. Selv når jeg har noen å være med. Jeg er redd for å være alene. Jeg er redd for hva jeg kommer til å gjøre.

Jeg greier ikke mer. Jeg greier ikke slutte å tenke. Jeg er knust. Jeg er ødelagt.

Jeg skal få hjelp. Jeg trenger det.

I dag skal B få besøk av noen han er på svømmetrening med. Det er bare jenter. De skal se hele skam sammen og han liker ikke skam engang! Jeg greier ikke tanken på han med noen andre. Jeg greier ikke tanken på meg uten han. Jeg greier ingenting. Jeg har vondt hele tiden

Til forsiden