Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg har det bra, men jeg er sjenert..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg har det bra, men jeg er sjenert..

sep 21 2015 - 01:01
Hjelp jeg er sjenert! Jeg har snart gått to mnd på universitetet og trives. Jeg har også fått fire nye venninder Uttrykksikonet smile Men snart er det en stor semesteroppgave i faget Exphil og det bekymrer meg litt. Jeg har gradvis begynt å forstå stoffet, på samme tid er jeg stolt av meg selv at jeg har kommet hit jeg er i dag, at jeg studerer på universitetet. Dette er så klart en overgang fra nettstudier som jeg har benyttet meg av de to siste årene. Og den motgangen jeg har møtt de årene jeg har gått i skolen pga mobbing og generelle lærevansker det er også grunnen til den studieretningen jeg har begynt på, spesialpedagogikk.

Problemet mitt er nå at tankene mine selvtillit og selvbilde er på villspor. Svosj.. så ble de borte liksom. Ja de fleste sier at livet som ny student ved universitet kan være litt hardt, og jeg kan si jeg kjenner noen tendenser nå. Jeg gruer meg rett og slett til eksamenene som kommer og om jeg vil bestå. Men som noen sier , altså seminarlærere og profesorer sier "så lenge dere leser så er det ikke nok". Dere må selvfølgelig forstå og huske stoffet." Det er jo innlysende, men det som bekymrer meg er eksamensformen som er uten hjelpemidler, for det har jeg aldri hatt! Så da jeg eks. skal referere til pensum så er jeg spent på hvordan? hvordan skal man henvise til noe du kanskje du ikke husker hvor og hvem forfatter som har skrevet eller sagt det jeg eventuelt vil skrive på en eksamen? Det skjønner jeg ikke. Men all kunnskap kommer jo fra et sted så man må jo henvise på en eller annen måte.
Jeg i allefall har problemer med å huske enkelte forelesninger og hva foreleser faktisk snakker om. Jeg detter av, men nå har jeg heldigvis skaffet meg en båndopptaker som jeg tar opp forelesninger med. Jeg føler meg redda, da har jeg de samlet på et sted og kan høre de på nytt og spole tilbake osv. Det er igrunn veldig greit for en som meg som til tider sliter med konsentrasjonen (jeg har jo generelle lærevansker og det er en grunn i tillegg.. så det jeg prøver å si er at det er en salgs tilleggsvanske). Nå kommer semester oppgaven i exphil snart og jeg må jo ha veiledning som jeg gruer meg til. Og jeg skal si hvorfor!

Som person er jeg sjenert og tilbaketrukket, og small talk og holde en samtale over tid er knapt og problematisk. En veileder forlanger jo flyt i samtalen og det er poenget. For den rådgivningstimen er en hel klokke time til rådighet! Tanken er bare skremmende, fra det å dukke opp på Georg Morgentiners Hus og banke på døren til kontoret til en professor i filosofi!! Ja, jeg har hatt en klein opplevelse allerede denne uken. Det har vært buss for tog så det toget jeg har pleid å ta har vert innstilt så har jeg kommet en time før undervisningen i exphil, så på samme dag så kom jeg samtidig og gikk inn døra med min seminarlærer. Gud.. så klein opplevelse! Jeg tenker,jo at jeg kanskje skal si hei, jeg ser jo denne personen og har undervisning to timer i faget hver uke. Jeg slapp å si hei, han sa det før jeg kom så langt. Small talk er absolutt ikke min greie og det er derfor det ble det en rar og litt små ubehagelig situasjon. Han ser ut til å vil snakke litt, av interessens skyld om hvilke studieprogram jeg gikk osv. som ikke er noe unormalt egentlig, men da han bemerker at jeg er tidlig ute var det som var det som satt kleinheten igang. "Jeg skal si du er tidlig ute idag" Mens vi går og begge står å venter på hver våres kaffe i kafeteriaen. "Ja det er buss for tog,så det toget jeg vanligvis pleier å ta er innstilt". Jeg følte meg skikkelig analysert av han.

Nå vet han hva jeg heter og sier hei når jeg ser han.. uff håper han ikke er sånn han stiller meg spørsmål i timen osv. fremover.. jeg skal si at jeg synes faget er vanskelig nok som det er!

Ordet professor i tankene mine er en person med enormt mye kunnskap og som er veldig intellektuell! Så jeg er redd for å bli utspurt under den veiledningen som er obligatorisk i faget. På samme tid så er veiledning til hjelp og ikke det omvendte. Så sånn sett, jo jeg gruer meg uansett. Jeg er redd for en hel times samtale som kan gå i dass pga. kommunikasjonen, jeg snakker jo ikke så mye og jeg ser nesten på dette som et formelt møte omtrent på lik linje som et jobbintervju som jeg heller ikke er særlig fan av. Vel, seminarlæreren er ikke skummel, nok så trivelig fra det jeg har ført , men jeg er sjenert og er ikke så utadvent. I faget så er det en fordel å delta muntlig, men som han har sagt i begynnelsen i høst så vil han ikke tvinge noen. Heldigvis!

Det som er ironisk er at jeg faktisk har en eksamen fra før i faget veiledning og rådgivningpedagogikk fra det forrige studie jeg gikk. Så jeg bør ikke ha noe å grue meg til denne veiledningen.. for jeg vet godt hva det innebærer, men likevel så er dette noe jeg ser på som litt skummelt! Jeg håper virkelig den tilværelsen her endrer seg, og at det møtet ikke vil bli veldig formelt. Dette er jo noe jeg kan nevne ved starten av veiledningen evnt. hvis han ikke har skjønt det at jeg er sjenert allerede, noe som det kan virke som? Å gå grue seg skal man ikke gjøre..

Avatar

Re: Jeg har det bra, men jeg er sjenert..

sep 21 2015 - 08:25
To ting jeg har lyst til å nevne i forbifarten:

1. Det var ikke meningen å henvise noe steds den gang da jeg avla eksamen i ExPhil. Men du kan jo benytte anledningen til å spørre veilederen din for sikkerhets skyld.

2. Bare fordi du synes en situasjon er klein, betyr det ikke at situasjonen faktisk er klein. Som angstpasient er noe av det viktigste jeg har lært at følelsene ikke nødvendigvis sier noe om virkeligheten. Selv om jeg er redd, betyr det ikke at situasjonen faktisk er farlig. Jeg synes det er kjempeskummelt å bestille kaffe i kaffebaren i Georg Morgenstiernes hus, men alle *vet* innerst inne at det ikke er farlig.

Det at jeg vet med meg selv at en situasjon ikke nødvendigvis er farlig eller klein selv om jeg føler det sånn, gjør ikke ubehaget mindre, men det gjør det lettere å gjennomføre. Jeg kjenner ubehaget, men velger å bruke oppmerksomheten på noe annet. Hvordan ser personen som jobber i kaffebaren ut?

:)

PS: Du har helt rett i at man ikke burde gå å grue seg. En idé ville være å sette av tid til å f.eks. notere ned spørsmål du vil stille veilederen. Bestem deg for når og hvor lenge du vil bruke tid på dette på forhånd.
Avatar

hei

sep 23 2015 - 04:07
Jeg er sjenert og det er det som blir kleint, litt ubehagelig. Fordi jeg innerst inne kunne tatt en prat med professoren liksom, men det er det at jeg ikke kommer ut av skallet mitt. Jeg er en innadvent person. Jeg er ikke redd for å kjøpe kaffe... tror du missforstår litt av poenget her.
Avatar

Re: Jeg har det bra, men jeg er sjenert..

sep 23 2015 - 08:28
Hmm, kanskje. Men det var ikke poenget mitt at du skulle være redd for å kjøpe kaffe heller. Menmen... jeg kjente meg så mye igjen i det du skrev, at jeg sannsynligvis leste hele greia litt for mye inn i min egen situasjon.
Avatar

Re: Jeg har det bra, men jeg er sjenert..

sep 23 2015 - 14:12
Først: så vannvittig bra at du møter opp, selv om det fører til småprat! Det er godt gjort!:) jeg synes også sånn smalltalk er fælt, rødmer og blir kjempevarm. Er på mitt fjerde studieår, men har bare vært på en forelesning hittil i år...

Angående å referere til pensum på eksamen- så trenger du ikke det. Det er naturligvis en fordel om du vet hvem som skrev hva og hvor, men så nøyaktig som sidetall og årstall og slikt trenger du ikke. Jeg har stort sett lest alt pensum selv (ikke vært på forelesning/seminar), som har gått greit. Du har en kjempefordel med å kunne lytte til forelesningene etterpå, bruk det. Og som du sier selv, kunnskapen kommer med tiden. Du rekker å lese mange sider før eksamen ennå :) massemasse lykke til!
Avatar

jeg har hatt min første eksamen nå

nov 22 2015 - 02:45
Jeg hadde denne nå før helgen og jeg tror det gikk greit. Men nå til mandag er det min tur, gjett hva? jo veiledning i semesteroppgaven i exphil!! :O Heldigvis så er den isen delvis brutt, jeg har begynt å sitte helt foran i undervisningen og jeg møter til og med blikket til lærer avotil. haha! joda, jeg turte å gå opp til kateteret får melde meg på veiledning hos han.Selv om jeg skalv i hele meg da jeg stod der i køen! Valget er enkelt, fordi han virker avabalnsert og ikke så høytidlig som andre jeg har møtt/hatt i høst. Og fordi han er min seminarlærer, sånn sett så ser jeg ikke poenget av å ta en vilt "fremmed" (jeg kjenner han ikke, men har fått et godt inntrykk av han) Det var litt vanskelig å forklare. Men vi står fritt til å velge andre også. Men jeg valgte han. Jeg tror det skal gå bra..
Avatar

Smalltalk.

sep 8 2017 - 21:51
Smalltalk er noe av det fineste jeg vet. Når jeg kjøper en kaffe og håper ingen ser på meg, men den som står bak eller foran meg sier " ingenting er som en god kopp kaffe " smiler og går videre, da er dagen redda. Jeg kan velge å si noe eller bare smile. Men tørr ikke helt å si det selv...
Til forsiden