Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Innleggelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Innleggelse

april 27 2017 - 14:47
Hei, hvordan har dere opplevd å være innlagt? Jeg har selv opplevd innleggelse som totalt meningsløst. Blant annet få, og korte samtaler med psykolog. I bunn og grunn sitter jeg bare der og ser ut av vinduet (er for tiden innlagt). Det eneste som skjer er at mange sykepleiere sier: "du skal få hjelp her". Men i realiteten så er det ingen som leer en finger for å hjelpe. Har også prøvd å skrive meg ut ved å be om å få snakke med noen som kunne skrive meg ut, dette fikk jeg ikke.

Så hvordan har innleggelse vært for dere?
Avatar

Innleggelse = veldig variabelt!

mai 2 2017 - 01:34
Jeg har alltid ment at en innleggelse ikke fører noe godt med seg. Når pårørende tror at "nå skal du få hjelp", så aner de ikke hvordan det egentlig foregår inne på en avdeling. Man føler seg bare som en plagsom person som tar opp unødvendig plass. Og uansett om man sier at man trenger mer hjelp, så tar de vurderinger over hodet på en, og sier at "dette er best for deg".

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært innlagt. Og hvor mange ganger jeg raskt har blitt skrevet ut, for deretter å komme inn igjen med tvang.
Hver gang det er snakk om innleggelse, nekter jeg. Ikke for å være vanskelig. Men fordi følelsen av å bli behandlet som null og ingenting er den verste følelsen i verden. Særlig når man er langt nede fra før.
Ofte har jeg fått høre: "Om du vil ta livet ditt, så er det ditt valg". Eller "folk med din diagnose er nærmest umulige å hjelpe".
Noen ganger, når jeg har vært redd og full av angst, og derfor gjort ting som ikke er bra inne på en avdeling, har jeg fått beskjed om å "skjerpe" meg. Som om det er så lett. Hadde det vært så enkelt, så hadde jeg ikke gjort de tingene jeg gjorde, så innsikt i problemstillingen er absolutt noe psykiatrien burde bli bedre på.

HELDIGVIS finnes det håp. For min del har jeg opplevd at langvarig terapi på psyk. poliklinikk, hvor man jobbe med mentalisering (f.eks: hvorfor tenker man slik man gjør? hva er det som utløser de forskjellige følelsene? Hva kan man gjøre annerledes?).

Nå vet jeg ikke hvorfor du er innlagt. Og jeg går ut i fra at det ble vurdert som riktig av den legen som bestemte at en innleggelse var rett der og da. Men, det betyr ikke at du blir værende der for evig og alltid.
Det viktigste med en innleggelse er at du skal bli bedre. Om det tar uker, måneder eller år, har ingen betydning. Aller viktigst er at DU skal bli sterkere til å takle hverdagen "utenfor".
Men, dessverre viser det seg ofte at innleggelser over lengre tid er vanskelig å få til.
Min erfaring er at når jeg selv har hatt behov for å være innlagt over en lengre tid, så har jeg blitt avvist. Og å være svingdørspasient er ingenting å anbefale. Det er slitsom for både en selv og for de pårørende rundt.

Håper inderlig at du får den hjelpen du trenger.
Om du klarer å åpne deg for psykologen din, så kanskje du får litt hjelp til å sortere tankene? Sette ord på det som er vanskelig?
Ikke alle i helsevesenet er ille. Noen har dessverre ikke de egenskapene det kreves for å jobbe med psykisk syke mennesker, og derfor kan de fort bli irritert/sinte/frustrerte over ting som DU kanskje opplever som reellt og vanskelig.
MEN, det finnes heldigvis også de som virkelig er noen engler. De som tar seg tid, lytter og som inderlig ønsker å hjelpe. Det er bare veldig synd at på en avdeling, så skifter personalet oftes ut.


Min anbefaling til deg er å prøve å ta imot den hjelpen du blir tilbudt. Å stenge ting inne gjør bare vondt verre.
Hvorfor ikke gi det et forsøk?


Stå på! Ikke gi opp.
TTT = Ting Tar Tid!

Til forsiden