Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Familierelasjoner

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Familierelasjoner

mai 28 2017 - 16:29
Hei
Jeg har egentlig utrolig dårlig forhold til alle familiemedlemmene mine men først og fremst mor.
For å ta dette litt kronologisk, foreldrene mine skilte seg da jeg var 4 år gammel (jeg er 22 nå) og det var en ganske stygg skilsmisse (utroskap, pappa forlot oss til fordel for en dame som manipulerte). Mine to eldre søsken (5 og 7 år eldre enn meg) samt halvsøster (14 år eldre enn meg på farsside) har alltid "gnisset"/ kranglet med meg. Eller vi kranglet ikke før jeg ble tenåring, mens jeg ennå var pushover. Siden jeg ble tenåring har jeg blitt en ganske selvstendig person (i det minste ikke pushover). Det var med tenårene mine forholdet til mamma gikk rett vest. Jeg har alltid vært utrolig knyttet til mamma og ingen familie (pga skilsmissen, det ble mye skam i familien min da) og lite eller ingen ordentlig kontakt med pappa eller farssiden.
Jeg føler meg på mange måter emosjonelt foreldreløs. At foreldrene mine langt i fra noengang har vært glad i meg, tanken om narsisistiske foreldre har slått meg mye i det siste. Søsknene mine sliter også veldig og jeg skulle virkelig ønske vi ble fisket opp av barnevernet i ung alder. Iallefall for meg som har null selvtillit lengre og massevis av angst. Jeg ville bare lufte og kanskje få litt råd. Jeg tenker at jeg etterhvert må kutte litt kontakt med familien min for det er ikke sundt for meg. Men jeg sliter med kroniske sykdommer (hovedsaklig slitenhet) (trolig pga alt dette). Jeg lurer bare på hvordan jeg skal klare alt dette.....
Jeg har forresten en hund, en Shetland Sheepdog jente på 6 år (som jeg kjøpte meg når livet ble for hardt å ta alene på første år på vgs) som har vært med meg i den vanskeligste delen av livet mitt, min aller aller beste venn, treningsbuddy og alt sammen. Uten henne hadde jeg ikke klart dette. Jeg holder også på med utdannelse, og etter mitt folkehøgskoleår, flere årrsstudier skal jeg endelig begynne på bacheloren min og håper da på tett oppfølging med psykolog og sånt. Jeg har de siste årene vært hos endel psykykolger og føler jeg har kommet ganske langt, ser iallefall hva som er problemet. Jeg skriver også, har hjemmeside og blogg og prøver å få det ut <3
Avatar

Familierelasjoner

juli 23 2017 - 22:13
Hei jeg har et dårlig til familien min spesielt til faren, moren og søsteren min.
Så jeg kjenner meg igjen i hva du skriver hvis du du trenger og snakke med noen så kan du snakke med meg.
Det er bare og sende meg en melding.
Avatar

.

juli 23 2017 - 22:46
Syns det er vondt å lese /høre om at det er så mange som sliter pga familie forhold og hva som har skjedd. Har du prøvd å snakke om dette? Uansett hva som har skjedd så er det aldri barnas feil at voksne blir skilt. Synd det er lettere være uenig enn enig å spre negative ting mot hverandre enn positive. Jeg har to snart voksne døtre og far er psykopat å gjorde alt for å lage vanskeligheter å "angripe "meg å ville aldri mime noe vondt men ble dessverre involvert uansett hvor mye jeg prøvde å unngå det men når man bruker unga mot seg å Gjør alt for å sette opp uskyldige barn å gå gjennom de er det desverre en maktesløshet. Barnevernet har ikke gjort det noe lettere for våres del uten å gå I detaljer men følt en krenkelse derifra. Hva mener du at barnevernet kunne ha gjort? Desverre ikke enkelt med de I bildet I alle tilfeller. Prøver berolige med at det kanskje ikke hadde blitt så mye bedre. Når det ble for mange rundt ble det mer forvirrende for mine når ingen I systemet snakket sammen men gjorde seg sine egne meninger som PP tjeneste, skole ,bup, leger og ikke minst de andre voksne. Det ble ikke mindre betryggende å jeg måtte faktisk løse mange av de trådene for mine jenter. Bra du tar tak I det så du får det bedre hvertfall. Da får de andre ta passe på seg selv.man føler et ansvar for sine nærmeste automatisk men det viktigste er at man er istand til å ta vare på deg selv. Før man kan ta vare på andre. Lykke til :)
Til forsiden