Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Det å få "støtte" av andre

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Det å få "støtte" av andre

nov 9 2017 - 11:28
Føler dere behov for "støtte" av andre? Når det er noe som er vanskelig.

Eller om dere liksom klarer dere selv på alt...
Avatar

Jeg klarer meg ikke uten...

nov 9 2017 - 13:20
For å si det sånt; i årevis var jeg en sånn som skulle klare alt selv og jeg skulle iallefall ikke klage eller be om hjelp. Da jeg traff veggen, hadde jeg plutselig ikke noe valg. Først måtte jeg gå til fastlegen fordi jeg faktisk ikke mestret livet lenger. Jeg brukte faktisk et år fra første møte med legen til jeg klarte å venne meg til å være svak. Nå klarer jeg å snakke åpent om at jeg sliter, og det at jeg snakker om det, gjør det liksom litt ufarlig. Det var kleint i starten og folk skrapte i bakken med beina mens de mumlet om noe annet, men etterhvert er det helt naturlig å snakke om det i passende situasjoner, og herligst er det med de som spør når de lurer. Jeg trenger mye støtte, og jeg får mye støtte. Har aldri hatt noen nære relasjoner, men nå snakker jeg i det minste fritt med helsevesenet og kolleger. Jeg kunne ikke fått det godt igjen uten å åpne meg. Så mye er jeg sikker på.
Avatar

Re: Det å få "støtte" av andre

nov 9 2017 - 15:30
Bra du har kommet dit. :) Det er nok den riktige veien det.
Avatar

jeg alltid trengt noen å støtte meg på.mamma var min støtte..nå er jeg alene

nov 9 2017 - 22:39
jeg følte jeg trengt mye støtte som barn og som ungdom. når jeg var i tenårene var min mamma store støttespiller. hun var min eneste venn, og hun støttet meg ganske mye. jeg var veldig uselvstendig av meg når jeg var 15 16 17 og 18..helt til hun fikk kreft..pang!. så fikk hun kreft og døde...jeg hadde vanskelig for å klare meg på egne ben.. jeg var som ett lite rådyr barn som skal prøve å stå på føttene!..
det var kjempevanskelig, og kjempetøft å skulle plutsli klare alt alene..klare skaffe nettverk, lage middag, og gjøre alt selv...lære ta ansavr for egen liv..
vanskelig var å få til å komme i arbeidslivet.. det var en brå tilværelse.. har mage ganger grått, tatt til tårene, lurt på hvordan jeg skal være sterk uten venner, uten nettverk. uten noe nære relajsoner, uten familie..

føle man bare har seg selv, selv om jeg hadde min far..men jeg bor jo ikke med han. vært i ti år alene nå..ti år uten mor.
nå er jeg blitt så vant med det å være alene.. at jeg tilpasset min situajson. var beinhardt å ganske skjørt og sårt...at ingen av mors slekt..(hennes søsken,boren og søstra og dems barn) ikke brydde seg. og ble kalde og snudde ryggen..!!
jeg vært sint fordi hun liker gjøre meg sur, og liker å gjøre meg sjalu..fordi jeg er sjalu på hennes barn har fått egne familier..og at dem har samboere alle sammens.
men følt meg utenfor i familie sammenkomster som barndåp, og julselskap...føler meg bare utenfor..ikke inkludert i fellesskapet..de bare ser på meg som luft.. og de snakker kun om babyprat.
ingen tok kontakt heller med meg, spurte hvordan går det..besøkte meg aldri. ikke ett pip å høre.. om noe.ene ssøskenbarnet mitt..(dattra til brore til mor..) vil ikke trykke liker på bildene på fb, ikke skrive noe kommentar.
sluttet hilse på meg etter hu fikk unge.

men heller velger å slutte å bry meg. orker ikke MER!. orker ikke bekymre meg om at dem ikke vil bry seg, at dem ikke vil ta kontakt med meg. at dem ikke vil HJEPE meg md ensomhet.. de vet hvor mye sorg eller hvor mye smerte ligger bak at mamma døde..
men istede velger dem å være frekke, og kalde...................
dem vil ikke ha kontakt.....neivel...da får dem leve sitt perfekte familie liv...søskenbarna.. jeg er ikke viktig i dems liv. dem vil ikkke prøve hjelpe meg.


vært tøft. blitt syk av ensomheten. av være alene. lurt hvoran skal jeg hente styrke tl å være sterk. hvordan skal jeg klare meg alene?
det er absolutt ingen å støtte seg på!!. det er ingen der for deg. før hadde jeg mamma. min sterke stolpe.
tilsutt er det stopp....
ønska jeg kunne hadde samboer/kjæreste å støtte meg å lene på..en god familie drømmer jeg om, å komme til som tar meg imot med åpne armer. der dem bryr seg, å løfter meg opp. ønska jeg hadde en sterk type... men jeg får aldri det. det er ingen som vil støtte eller å bli kjæreste med..

jeg gir F..

fordi jeg har ikke noe annet valg..
Til forsiden