Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Alt raser rundt meg.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Alt raser rundt meg.

jan 9 2018 - 07:42
Jeg er en mann som burde være fornøyd. Er 48 år, stort sett fysisk frisk, er far til 2 fantastiske og friske barn. Samboer med ei flott dame som holder orden på det meste. Stor enebolig, medgründer av et firma med nå over 30 ansatte, bil og hytte. Hvorfor ligger jeg da våken og gråter halve natta? Alt er liksomt blitt så vanskelig, hodet er begravd i problemer hele tiden. Helseproblemer, familieproblemer, bilproblemer, hytteproblemer, jobbproblemet. Er ikke så mye med venner lengre, føler det blir for mye tiltak, har flytta så ingen av mine tidligre venner bor i nærheten, vanskelig å finne nye i nærheten. Mitt elste barn er på vei inn i tenårene og syntes nok at pappa er langt borte, henger ikke med lengre. Før var det gøy å være med pappa på tur, nå er det kun for medlidenhet.
Min samboer er tolmodig, men jeg føler hun begynner å gå lei av mann som er tung til sinnes, det er liksom ingen glede igjen. Vi har liten tid til hverandre, da jobb, barn, hus og hytte tar mye tid og vi har helt forskjellige fritidsinteresser. Hvor lenge forholdet vil vare vet jeg ikke, det er vel egentlig bare barna som holder det sammen. Når sant skal sies er det vel kun barna som holder min fasade oppe, resten av min bærekonstruksjon er ødelagt. Har forsøkt både piller og psykolog for å reparere det ødelagte, men føler begge deler ble feil. Nå vet jeg ikke lengre, håper på et mirakel, noen som drar meg opp av gjørma. Men det skjer ikke. Prøver å komme meg opp på egenhånd men føler meg så ufattelig sliten. Kanskje det finnes noen der ute, i samme situasjon så kan vi prøve å hjelpe hverandre?

Avatar

Hei

jan 10 2018 - 15:31
Jeg kjenner mye igjen av det du beskriver.
Jeg er 46 år har 4 barnebarn en mann gjennom 24 år. Driver eget firma og vi har masse helse problemer i familien.
Men jeg fikk hjelp å kom til ett punkt der jeg måtte lytte til fagfolk som sa jeg trengte å bli i ivaretatt og få hjelp.
Så nå er jeg i en situasjon hvor jeg får hjelp,kan tenke på meg selv å bygge meg opp å slik blir det bedre for de rundt meg på sikt også. Måtte vekk fra alt for å kunne ta i mot hjelp å kunne få den ro og hjelp jeg trenger . Anbefaler deg å tenke at med riktig hjelp er det mulig.
Avatar

Hei igjen

jan 10 2018 - 16:24
Hvis du ønsker så ta gjerne kontakt så kan jeg gi deg litt informasjon hvordan jeg fikk hjelp. Det er mulig å få det bedre men når alt er mørkest er det vanskelig å se muligheten .
Avatar

Hei

jan 11 2018 - 00:29
Jeg anbefaler boken: "Sjef i eget liv"- en bok om kognitiv terapi, av Ingvard Wilhelmsen.
Avatar

Takk

jan 11 2018 - 08:15
Takk for tilbakemeldinger og boktips.
Avatar

Re: Alt raser rundt meg.

feb 27 2018 - 19:42
"Jeg er en mann som burde være fornøyd". En setning som sier mye. Man har "alt", men føler seg likevel ikke lykkelig.
Jeg kjenner meg veldig igjen i den setningen. Jeg har flere ganger hatt det jeg definerer som "alt". Har hatt en samboer som elsket meg, venner, et fint hus og en god jobb. Hva man legger i dette er egentlig ikke så viktig. Det som er saken er at man FØLER man burde være lykkelig, men ER det ikke. Jeg må si med en gang, jeg har ikke noen fasit, eller løsning. Men jeg har selv ødelagt en "perfekt" situasjon. To ganger. Så hva er det som skjer?

Jeg tror, at hvis man ikke føler seg lykkelig, så har man prioritet feil, eller har urealistiske forventninger til livet, jobben og en partner. Det man tror er "perfekt", er ikke det for en selv! Man kan ikke la samfunnet man lever i, definere hva som er perfekt. Hva som er tilfellet for deg kan jeg ikke si. Men for meg har det trolig vært at jeg prøver å følge en norm som det vestlige samfunnet har bestemt for meg. At jeg skal finne en flott dame, tjene mest mulig penger, bygge et stort hus, og få mest mulig ting som er så fine som mulig. Det viser seg at jeg ikke er satt sammen slik. Jeg blir ikke lykkelig av noe av dette. Jeg vil helst ha et lite hus, ha så lite ting som mulig, jeg vil ikke ha barn, jeg vil bruke pengene på å reise og opplevelser, ikke hytte og båt.
Så jeg har klart å innse dette, og unngått å sette meg i denne situasjonen. Flott, da er jeg lykkelig! Nei, fordi jeg har ikke klart å finne en kvinne som vil det samme. Og jeg er ensom og har problemer med å knytte relasjoner. Men jeg er klar over dette. Så for min del er det bare det å være ensom som er problemet.

Så hva er grunnen til at du føler som du gjør? Jeg tror du må gå inn i deg selv og tenke på hva er det som gjør deg glad? Ikke tenk på ting. Tenk på opplevelser. Tenk på alt som ikke kan kjøpes i en butikk. Hva er det du tenker på, når du føler opprømthet, spenning, positiv energi og får deg til å smile. Og hvis du fantaserer og "drømmer", hva er det du tenker på da?
Det kan være en annen jobb. En annen kone, En annen livssituasjon. Et annet sted å bo. Og masse andre ting. Bare du kan finne ut av dette.

Psykologer og medisiner er bare tull, er min erfaring. Medisiner er brannslukking og hjelper ikke OVERHODET på problemet. Langtidsbruk av medisiner er et resultat av mangelfull innsikt av leger, og et kapitalistisk spill fra legemiddelindustrien. Jeg grøsser ved tanken. Og psykologer, det er bare prat prat prat, men ingenting skjer, Det komiske er jo at psykologene selv sier at de kan ikke hjelpe, "det er det bare du selv som kan". Og det er det eneste fornuftige en psykolog sier. En psykolog kan være greit når man står på kanten av stupet, men bortsett fra det er det bare bortkastet tid.

Les psykologi, les om selvrealisering. Finn noe som interesserer deg, og forfølg det. Ikke bry deg om hva, det du tiltrekkes av, er det som er rett for deg. Vi er alle unike.
Prøv å finn noen å betro deg til, som ikke får betalt for det. Men viktigst av alt...... INNSE HVA DU EGENTLIG DRØMMER OM.

Lykke til :)
Avatar

Re: Alt raser rundt meg.

feb 27 2018 - 21:17
Skal en ha andre til noe, kan en selv gå føre med et godt eksempel, Nogesvenn-1979....
Avatar

Til deg "slutt å klag"

feb 27 2018 - 21:22
Ikke alle med A4 hjem, har det bra med seg selv. Jeg kjenner plenti uføretrygda mennesker som ikke har råd til ferie som har det superbra. Jeg kjenner også flere i ditt såkalla A4 hjem som faktisk heller ikke har det så bra.

Tenk at de personene i de såkalla A4 hjemmene faktisk har jobbet seg dit. De har slitt for å gi sin familie et godt utgangspunkt, og kanskje glemt seg selv opp i det hele. Når dette i tillegg er menn, som trenger å lette på presset og trykket, hva har da du å klage over i forhold til dem?

Alle mennesker har rett til å ha det vanskelig av og til, og det trenger man ikke vere "fattig" for ha. Så du som ber andre slutte å klage, kanskje du skal holde kjæft selv.
Avatar

Re: hei til deg

feb 27 2018 - 21:34
Vel, å opplyse et menneske om at du ikke syns synd på de, er det rareste jeg har hørt. Når du sier du ikke ville tråkke noen på tærne, så gjør du jo det når du skriver om ditt forferdelige liv og at trådstarter har et perfekt liv og derfor ikke skal få lov å ha det vanskelig.

Håper det ordner seg for deg. Utdanning er gratis i norge. Neste gang du vil at noen skal syns synd i deg, må du også ha medlidenhet for andre.
Avatar

Re: Alt raser rundt meg.

feb 27 2018 - 21:40
En kan ikke måle å ha det vondt, konkurrere i det er heller ikke særlig konstruktivt. Bitterheten er ikke en plante en bør gjødsle og vanne, hvertfall. Det eneste en faktisk kan gjøre, er å prøve å finne gleder som gjør at en får det litt bedre. Og de beste gledene er faktisk ikke materielle. Det gjelder bare å oppdage dem.

Det er egentlig veldig forfriskende å lese at noen kan blåse ut her inne slik dere gjorde i kveld!
Avatar

Re: Alt raser rundt meg.

feb 28 2018 - 07:16
Du veit å erte på deg en gråstein, Norgesvenn-1979 ! Jeg skal prøve å avstå fra å kommentere de mest provoserende generaliseringene dine, de faller på sin egen urimelighet i din egen tekst.

For det første, ingenting kommer inn i en lukket hånd. Stenger du andre ute, så kommer de ikke nær deg.

Så er det å gi og få en del av det samme, hva gir du selv?
Avatar

Alt raser....

feb 28 2018 - 23:04
Takk for at du tør å skrive så åpenhjertig.
Jeg kom over dette på nettsøk for egne problemer. Nå har jeg blitt medlem for å prøve SIDETMEDORD.
Vi er i samme alder og flere av trekkene du beskriver ved din situasjon minner om min egen.
Ser du får mange gode råd nedover, for det er de.
Jeg står midt oppi det nå, satser på mental og fysisk trim, prøver å løfte opp gamle gode vennskap. Og prøver å presse meg selv på å slippe nye mulige innpå. Men det er ikke lett...
Lykke til og takk igjen. Får meg til å føle at dette er mere utbredt enn jeg trodde.
Avatar

Re: Alt raser rundt meg.

feb 28 2018 - 23:48
Bare for å forklare da, de siste kommentarene her fra meg og lærerstudent (som jeg synes bør kalle seg masseverdt i stedet), ble til på innlegg som nå er slettet.
Avatar

Re: Alt raser rundt meg.

mars 6 2018 - 06:39
Hei
Til forsiden