Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Trenger råd: Oslo eller Kristiansand

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Trenger råd: Oslo eller Kristiansand

jan 25 2018 - 19:43
Hei!
Jeg skriver her fordi om få måneder må jeg har gjort et valg som vil flytte på meg fra en kant av landet, til en annen, og jeg ville bli svært takknemlig for andres innsikt i saken. Har ingen motsetninger mot å flytte generelt - per dags dato bor jeg i Stavanger og føler at jeg fått det jeg kan ut av byen med tanke på studier og jobb. Nesten alle jeg kjenner har flyttet herfra, og de få som er igjen lever svært opptatte liv. Jeg ser de som regel med måneders mellomrom.
Jeg er snart 27 år gammel, snill, imøtekommende og trivelig, men introvert som bare rakkern og ikke den som lettest leder samtaler, så jeg har aldri vært den som har lettest for å få nye venner, og det tok meg et par år i byen før jeg hadde en solid sosial sirkel gående. Desverre så varte det ikke lenge, og de fleste jeg kjenner i byen har valg å flytte andre steder for å forfølge nye karriere og studiemuligheter, så nå sitte jeg ganske alene igjen her.
Det er ingen ny følelse...snarer tvert i mot. Husker at helt i begynnelsen av tyveårene så gjorde denne kvelende følelsen av ensomhet meg svært deprimert - sliter ikke med depresjon i dag, men finner det ærlig talt litt trist at jeg har blitt såpass vant til å føle meg ensom og isolert at det ikke lenger plager meg like mye som det gjorde før. Jeg frykter derimot at det vil plage meg i lengden.

.. jeg beklager at dette blir fryktelig langt... men det er viktig at dere vet bakgrunnshistorien til hvorfor disse to valgene er så vanskelige. Nå nærmer jeg meg 27 år med stormskritt, og jeg har valgt å starte opp en ny bachelorgrad til høsten. Egentlig er jeg mer eller mindre ferdig utdannet til lærer og kjenner meg litt trøtt ved tanken på å skulle starte på nytt igjen, men lærer var aldri et karrierevalg jeg omfavnet 100%, men jeg ble aldri introdusert for noe annet og med familiens støtte jeg følte jeg at når jeg først hadde begynt så fikk jeg fullføre.. men jeg vet at jeg vil mistrives med å jobbe så tett på folk. Det ville slite meg ut. Etter nesten 10 år i butikk har jeg folk litt opp i halsen, og nesten alle jeg møter som jobber som, eller har jobbet som lærere, er utbrente/er i ferd med å bytter yrke.
Men halvveis inn i mastergraden ble jeg for første gang introduser for muligheten til å jobbe som oversetter - og jeg kjenner på det, slik jeg *aldri* har kjent på det å skulle bli lærer, at det vil passe meg perfekt!
Opprinnelig så trodde jeg at jeg da bare hadde én studiemulighet i Norge: bachelor i lingvistikk i Oslo. Oslo er ikke en by jeg finner spesielt tiltalende, men jeg fant det oppløftende at jeg kjenner veldig mange i Oslo (flere som flyttet fra Stavanger endte opp der, bl.a.) og i nærområdet som kunne lære meg byen å kjenne, og det ville vært en veldig kort togtur hjem for å besøke familie i helgene, om jeg skulle ønske det. I stedet for nærmere 12 t med tog som det er nå i dag. Studiet har høyt snittkrav, og jeg har meldt meg opp som privatist for å forbedre fagene mine og sørge for at jeg i det minste har en sjanse på å komme inn. Begynte faktisk å glede meg.

Jeg kikket også på lingvistikk i Storbritannia, men de skal naturligvis ha en halv million og din førstefødte for en bachelorgrad..

Men så... oppdaget jeg at Universitetet i Kristiansand har bachelor i oversetting (og interkulturel kommunikasjon). En liten titt på oppbyggingen av studiet forteller meg at det er alt jeg trenger for å kunne jobbe som oversetter! Det er til og med lagt opp til, og heftig oppmuntret, til å ta andre året i et engelskspråklig land og med muligheten til å få studieavgiften dekket.. lenge var utveksling en drøm, men av varierende årsaker var det aldri en mulighet under de andre studiene. Men i Kristiansand vil jeg starte på bar bakke sosialt. Jeg vil ikke kjenne en sjel. Turen hjem vil fremdeles være på nesten 9 timer.

Konklusjon: Selv om det ikke er en by jeg er spesielt glad i, så ville jeg i Oslo endelig få en sosial omgangssirkel igjen, og lettere for å møte nye mennesker. Jeg vil få kort vei hjem til familien, og langt i fra føle meg ensom og isolert. Bacheloren i lingvistikk vil være nyttig for å få jobbe som oversetter, men det følger ingen "yrkestittel" med den. Jeg ville vært lingvist, slik jeg i dag er historier (fullførte mastergraden).
Kristiansand er ikke en by jeg har noe forhold til i det hele tatt, og der står jeg i fare for å bli isolert og ensom igjen - enda mer isolert enn der jeg er i dag til og med, for her har jeg i det minste et par venner igjen (selv om jeg ikke ser dem spesielt ofte) og noen gode kollegaer. Men det er et godt oppbygd studie, de har solide muligheter for utveksling til en engelsk by jeg svært gjerne vil til, og etter 3 år på studiet ville jeg ha en yrkestittel som oversetter.

Jeg kjenner på meg at studiet i Kristiansand er det rette, men samtidig.. for 3 år siden, virket ikke "tre år" så mye.. jeg ville fremdeles være i tyveårene... men nå.. om tre år vil jeg være 30, og jeg føler at jeg da bare har brukt tyveårene på å ha studert og være ensom.. deprimert.. og sliten...
Samtidig så skal jeg til slutt gjøre jobben jeg ender opp med de nesten 35 årene,så da bør det jo være noe jeg trives med.. og tre år blir ikke så mye i det lange løp.. Forsøker jeg å fortelle meg selv.

Hva tror dere?

(Nå har jeg postet denne tråden i både Generell og Ensom.. usikker på hvor den passet best, men admins får bare slette en av de hvis det er upassende :) )
Avatar

Heihei

feb 17 2018 - 23:58
Jeg syntes du bør lytte til ditt hjerte hva du egentlig vil enten det studie du virkelig vil i Kristiansand eller om du vil komme nærmere familien og det nettverket du har i Oslo med venner rundt deg . Jeg anbefaler deg virkelig at du flytter til Oslo siden du har familien og venner der :).. Det er utrolig viktig det ellers hvis du er utadvendt person kan du jo flytte til Kristiansand er jo en kjempe fin storby men , jeg er oppvokst der nede og folk er sosiale og hyggelige mennesker der . Kristiansand har mange muligheter og du blir jo kjent med nye mennesker ellers flytte inn på Bofelleskap med andre studenter :).
Avatar

Re: Trenger råd: Oslo eller Kristiansand

feb 25 2018 - 02:08
Kristiansand er kjent for å være sosialt utfordrende. Sørlandskulturen kan være et sjokk for den som ikke er forberedt. Det ble faktisk skrevet en bok om hvordan forstå sørlendinger en gang i tiden. Universitetet er det mest sosiale i byen. Det er nok ganske vanlig i de fleste byer vil jeg tro. Du er innadvendt sier du. Det er dessuten ikke Kristiansand, men muligheten for et år i England som frister om jeg forstår deg rett. Er du garantert det, eller plukkes det ut en eller to? I sistnevnte tilfelle stiller introverte svakt etter min erfaring, og jeg defineres ikke i den gruppen. Tenk deg godt om. 3 år er ikke uvesentlig. Oslo er heller ikke verdens mest sosiale by, men det er flere mennesker der. Statistisk øker det mulighetene. Likevel, UiA har ikke verdens værste rykte. Lykke til med valget. :)
Til forsiden