Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Alltid alene

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Alltid alene

aug 28 2017 - 00:29
Jeg har alltid følt meg alene til en viss grad. Aldri følt meg nær noen, vær det familie eller venner.
Når jeg er på fest er jeg han fyren som stirrer ut i ingenting. Jeg går rundt fra gruppe til gruppe, prøver å engasjere meg i samtalen men klarer det ikke. Mørke skyer danner seg over meg og jeg ender opp med å flykte.
Føler ofte at folk frastøter meg.
Har prøvd i det siste å åpne meg opp og lære meg å gi av meg selv. Enten får jeg ikke den responsen jeg vil ha/trenger eller noen ganger når jeg åpner meg er som det ikke er noe der. Det er bare et vakuum.
Foreldrene mine har gitt meg tak over hodet, mat og passet på at jeg er trygg. Men å bry seg om hva jeg føler, eller snakke med meg om livet? Aldri! Jeg blir forbanna på dem og resten av familien når jeg tenker på det. Når jeg kom hjem deprimert og noen ganger suicidal, måtte de ha sett at noe var galt med humøret mitt. Når jeg agerte og ble sint så var det ingen forsøk på å forstå. Jeg forstår det kan ha litt med deres generasjon å gjøre. Men når jeg ser andre foreldre og hvordan de behandler sine barn, gjør det vondt!
Er slik jeg må leve resten av livet? Emosjonelt stum? Uten evne til å skape en relasjon?
Avatar

..

aug 28 2017 - 00:45
Om du ønsker noen å snakke med så ta gjerne kontakt, vært igjennom en del selv med både familie og venner.

Kvinne på 32
Avatar

Re: Alltid alene

aug 28 2017 - 03:51
Aleks1989: Hva er dine tanker om å eventuelt konfrontere foreldrene dine med dette? Byr det deg kanskje sterkt imot, ut av frykt for å kunne gjøre ting verre eller noe sånt?

Jeg tror hvert fall det ville hjulpet deg litt, istedenfor å fortsette og gå med en slik frustrasjon og sinne inni deg... Det vil sikkert være ubehagelig å konfrontere de med det, og jeg veit ikke hvordan det eventuelt vil påvirke forholdet deres i ettertid (avhengig av om de pleier å rømme fra problemer eller og være åpne om problemer); men da har du hvert fall fått uttrykt til de hva du føler.
Til forsiden