Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

17. mai - en drittdag?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

17. mai - en drittdag?

mai 15 2017 - 18:16
Er det bare meg som synes 17. mai og andre dager som f eks nyttårsaften bare er skikkelig stress?

Jeg har lite venner og har derfor alltid slitt litt med vonde følelser knyttet til disse dagene da det er en vond følelse å ikke bli invitert med på fest/frokost. Har til og med løyet til folk og sagt at jeg er syk så jeg slipper å måtte si at jeg ikke har noen planer. Det har liksom vært litt for flaut å innrømme det.

Nå som jeg er kommet litt opp i tjueårene er jeg blitt litt tryggere på meg selv, og det er blitt litt lettere å si at man ikke har noen planer. Men fortsatt er disse dagene stressende og jeg gleder meg sjelden.

Måtte bare få skrevet ned disse tingene, så forventer ikke noen svar. Men hadde vært interessant å se om noen andre har lignende erfaringer :)
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 15 2017 - 18:55
Har ikke syntes det før de siste årene, men er veldig enig med deg, særlig 17. mai. Jeg er veldig glad i 17. mai, men i år har jeg ingen venner å være med, har prøvd å invitere dem hjem til meg, men ingen svarer. Sitter her hjemme og er trist.
Avatar

Dritt

mai 15 2017 - 20:02
Det finnes ingen gode dager. Det er ikke bare 17 mai men alle dager er dritt dager!!!
Avatar

Re: 17. mai - en ...

mai 15 2017 - 21:36
Bortsett frå at eg nyt våren er 17. mai ein vanskeleg dag for meg. Men sidan eg arbeider i støvlar og tilsvarande klær, og likedan går turar i skog og fjell i grovt fottøy og tilsvarande klær, og i begge tilfella har meir kontakt med dyr enn med folk, har eg behov for å kle meg fint og kome ut mellom folk i blant. Så då finn eg ein måte å feire dagen litt i utkanten av feiringa. Dessutan er eg ikkje vennelaus slik eg var i ungdommen.
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 16 2017 - 00:08
Ganske så enig - dagene har egentlig ikke en stor betydning for meg, men de får det når alle rundt meg har planer. De planene inngår aldri meg. I år skal samboeren på grilling ikke langt vekk herfra, mens jeg skal være hjemme alene.. så til og med samboere er lite forståelsesfulle på slike dager! Så det ser ut til å bli en ensom og trist 17 mai - igjen.
Avatar

oi!

mai 16 2017 - 15:00
Takk for svar dere!!

Tror jeg blir veldig preget av kontrasten mellom at alle skal ha det så gøy, det er god stemning, folk legger ut bilder i sosiale medier. Da kjenner jeg veldig på ensomheten og det er en vond følelse.

Bunaden er i alle fall klar, jeg sitter nok i vinduet og ser på toget derfra.
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 16 2017 - 18:04
Du er ikke aleine om det.

Jeg er også bare hjemme
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 16 2017 - 23:13
Du er virkelig ikke alene der.. ser egentlig ikke frem til 17.mai og nyttårsaften, for da alle er på fest og koser seg, mens jeg blir sittende alene...
Så vet godt hvordan du har det...
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 16 2017 - 23:13
Jeg kjenner ikke til noe virkelighet med 17mai frokost/fest, fordi sånn har det aldri vært i mitt liv.

Nå var jeg ganske alene som barn å. Da var det første barnetog (skoleplikt), høre påtale, kjøpe en is og se om det var russ eller russekort å finne... Gjorde alt det etter toget alene. Gikk så hjem, og på noe klubbhus med kake, is, brus, som man spiste(alene). Og noen 17 mai leker, men det var sånn som ble arrangert. :) så var det hjem.

Har sett i sosiale medier at folk har 17 mai frokost og fest hvor de har dekket på og styrt masse men aldri skjønt noe av det,fordi jeg er ikke en del av den virkeligheten.

Det viktigste er å ikke sammenlikne seg med det en ser i sosiale medier og på tv,fordi alt fortelles ikke gjennom det.

Når man sammenlikner føler man seg mer ensom. Ikke tenk tanker som '' ååå idag er alle sammen, invitert med til loen og på fest... Og her sitter jeg alene..'' fordi sånne tanker gjør det ikke bedre. Finn heller noe å fokusere på, prøv å lær å vær din egen bestevenn på en måte. Kos deg med dine ting, om det er å ta et bad, gå til en kiosk og kjøpe en is som du nyter alene... Så gjør de:) Lev livet ditt uten å sammenlikne Med andre av det du ser i sosiale medier, tv og ellers rundt omkring. Lær å ikke frykte ensomheten.

Jeg plages ikke akkurat. Med å være ensom på 17mai, fordi jeg er generelt sett vandt til å være alene. Jeg har ikke venner nå heller, mer jeg trives bra i eget selskap. Mulig det fordi når jeg er sammen med andre føler jeg sosial angst... Jeg lever et så og si isolert liv. Men plaget meg ikke på 17mai med ensomhet, fordi jeg gjorde også mesteparten alene som barn å.
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 16 2017 - 23:27
Vit at du ikke er alene. Vi er mange, og sammen er vi sterke som klarer å holde ut selv hvor tøft det er, og selv om hvor mye vi ønsker at ting skulle vært annerledes. Jeg er 21 år og har alltid slitt med forholdet til både 17. Mai, julaften, nyttårsaften, påsken og andre høytidsdager, fordi jeg ikke har hatt venner og være sammen med. I tillegg har jeg et litt angstrengt forhold til familien.

Håper du klarer å kose deg på dagen likevel. Gjør det beste ut av det. Ta vare på deg selv, slapp av, spis og gjør akkurat hva du ønsker. Klem. ❤️
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

mai 16 2017 - 23:46
Jeg er alltid alene på alle høytider. Er blitt en vane at det føles naturlig. Jeg bruker og gå en fjelltur langt borte fra folk, man blir minnet på hvor ensom / trist liv man har når alle er sammen og gjør fine ting. I år gledet jeg meg for 1 gang til 17-mai. Jeg hadde" en veldig fin venn/ bestekompis som skulle feire sammen med meg, den lykken ble kortvarig, han forsvant og borte ble han. Livet er hardt og ikke laget for sarte sjeler. Jeg har full forståelse hvordan du og dere 'har det.
Avatar

17 MAI

mai 17 2017 - 04:49
synes også 17 mai er en dritdag og jul og alt annet.
Ikke prater jeg med min familie pga dem er dritsekker som bare vil meg vondt bortsett fra broren min. men han feirer det med dem eller alene siden han bor i bergen og jeg ikke bor der..:(

Har egentlig alltid følt meg alene alle helligdagene og nasjonaldagen.
Alltid er jeg alene og de "vennene" jeg hadde har bare manipulert og løyet til meg. har gitt opp alt som heter vennskap og kjærlighet. alt er bare falsk..

fuck 17 mai
Avatar

17. mai

mai 17 2017 - 12:11
Jeg gruer meg alltid til slike dager, 17. mai, nyttårsaften, bursdag.. Blir aldri invitert, og har aldri noen å invitere. Synes det er flaut og sårt.
Avatar

takk for svar!

mai 20 2017 - 23:33
Takk for så mange svar, dere! Det er overveldende, men samtidig ikke overraskende. Jeg VET jo at det finnes mange ensomme mennesker der ute, men vi møtes jo for pokker aldri :P

17. mai ble faktisk passe ålreit i år. Det er første gang siden jeg var 15 at jeg i alle fall ble LITT fornøyd med dagen. Samtidig er jeg glad for at det er et år til neste gang.

Håper dere hadde noen hyggelige stunder på 17. mai også :)<3

Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

aug 12 2017 - 09:24
Ikke bare 17 mai, men for meg alle andre høytider også. Det skjedde noe under oppveksten i disse høytidene som gjør att jeg hater.
Men idag må jeg spille ett spill i kulissene på disse høytidsdager for att andre rundt meg ikke skal avsløre meg. Eller kanskje jeg er avslørt, men de viser det ikke!?
Avatar

Re: 17. mai - en drittdag?

aug 12 2017 - 21:22
Ikke bare 17. Mai som er kjip, personlig er jeg i en jobb der jeg jobber MYE og nesten ikke har fritid. Dette har i sin tur ødelagt det jeg har hatt av sosialt liv. så på de dagene jeg har fri og er ledi er jeg aldri med i diskusjonen på hva som skjer. merker mer og mer at vennene mine har seget vekk, selv når jeg har prøvd å ta initiativ til noe virker det som dem egentlig leter etter unnskyldninger for å ikke komme eller leter etter et alternativ får så å ikke invitere meg dit. Det som virkelig sårer er at dem først sier ja til å komme på besøk, men så finner noe annet å gjøre uten og invitere meg med, og gjerne med bare noen få timers varsel eller mindre. Når jeg også tenker på at jeg er alene 95% av tiden på jobb så blir jeg bare deprimert. (jobber som yrkessjåfør).

I tillegg så er jeg singel og kommer hjem til en tom mørk leilighet vær ettermiddag/kveld. Jeg har 3 personer som jeg ser på som nære venner og som holder kontakt med, men de har alle flyttet til andre siden av landet og en til utlandet. Disse vennene har så i tur og orden funnet kjærligheten og har da ikke mye tid til meg når de først er hjemme på besøk en sjelden gang. Akkurat nå har jeg vel bare en ting jeg ser frem til hver uke og det er å komme hjem å se fotball som jeg er glad i.
Til forsiden