Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

deprimert etter mislykket IVF forsøk og lengsel etter barn

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

deprimert etter mislykket IVF forsøk og lengsel etter barn

nov 6 2017 - 20:13
kort fortalt; jeg og mannen min har prøvd å få barn i to år. Vi har stått i kø for fertilitetsbehandling i lang tid og kom endelig i gang i august med hormonbehandlinger. Det var en lang prosess for meg, både psykisk og fysisk. Dette endte dessverre negativt. Det var så klart vondt for mannen min også.

Jeg skulle egentlig i gang med forsøk nr 2 denne uken, men fikk i dag beskjed om at de så en cyste og måtte avbryte forsøket. Jeg har over lengre tid vært psykisk nedbrutt og mye redd for at dette forsøket skulle bli negativt, men fikk i stedet en beskjed om noe helt uventet.

Jeg er på randen til å bryte sammen og dette går så utover mannen min også. Akkurat nå føles alt håpløst og vi er desperate. Finnes det noen støttende og gode råd, så tar vi dem gjerne i mot.
Avatar

Re: deprimert etter mislykket IVF forsøk og lengsel etter barn

nov 19 2017 - 22:06
Hei:)
Jeg har også vært gjennom to forsøk. Den første gangen (IVF) gikk det ikke, men andre gangen (ICSI) fikk vi det til. Men fra vi forsøkte å få barn til vi lyktes, som også var cirka 2 år, var en veldig vanskelig periode og jeg hadde det helt forferdelig. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å få barn, min egen familie, og det var så mange vanskelige følelser. Det var virkelig en utrolig prøvelse, både for meg, men også for oss som par. Men så løsnet det plutselig og 9 måneder senere kom det en velskapt liten fyr til verden, og alt som tidligere var vondt var plutselig over. Da han var 1 1/2 år tenkte jeg at vi burde ta kontakt med sykehuset for å komme igang med et nytt forsøk. Jeg gruet meg og begynte å få litt de samme tankene som sist gang. Etter at jeg tok kontakt med sykehuset, men før jeg fikk avtale, viste det seg at jeg allerede var 2 mnd. gravid med nr. 2. Og måneder senere kom en liten velskapt frøken til verden.

Når jeg tenker tilbake, skulle jeg ønske at jeg, med det jeg vet idag, kunne fortalt og trøstet meg selv den gangen med at alt nok kommer til å ordne seg. Kanskje ikke så raskt som jeg kunne ønske, men at det kommer til å ordne seg. Jeg hadde på tidspunktet mistet alt håp, og det er så vondt. Ting kan virke og være så håpløst og vanskelig, men det betyr ikke at det ikke kommer til å ordne seg. Jeg vet ikke om dette var til noe trøst, men håper du ikke gir opp håpet :-)






Til forsiden