Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tanker..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tanker..

nov 19 2017 - 07:27
Jeg har vært igjennom ei tid med usikkerhet, dårlig selvtillit, vanskelig for å ta avgjørelser, har vært så mørkt at eg har ønsket meg vekk fra den her verden. Har vært noen år nå, men når eg tenker meg om har jeg mye deler av livet vært "rar og forvirret".
Jeg har prøvd å leve slik man skal, men har snublet og feilet. Slik er det nok for de fleste mennesker. Det er stunder med gode øyeblikk, men også utfordringer og meget krevende ting som skjer. Og når eg ser meg tilbake ser jeg at det er mye jeg skulle gjort anderledes.
Men slik samfunnet er blitt så skal vi virke feilfrie og perfekte..
Bli født , vokse opp, være snille, gjøre det de andre sier, gå skole, bli utdannet, få deg arbeid, tjen penger, få barn, jobb, være slank, pen, snill, bli gammel og dø...... Det meste av livet består i å streve og slite seg gjennom det, i en verden full av krig og faenskap. Det er regler overalt, og det er alltid noen andre som passer på deg.. du skal ikke tenke selv.
Men så havner du i en krise og faller litt av lasset, samfunnet. Du blir lei, sliten, nesten nummen og vet ikke helt hvor du skal videre... Du vet hva du vil, kanskje, men noe gjør at du lar være å gjøre det du vet må til for å komme deg dit du vil. Du føler deg håpløs i en verden som bare går videre.. Tiden venter ikke på deg, du må følge med. Det kan føles overvelmende. Du blir oppgitt, over livet og deg selv. Føler deg alene i en stor verden du ikke helt forstår. Du roper , men ingen hører deg. Det er slitsomt, ensomt...Du e lei mennesker, selv om du liker noen...
Har en uro inni meg som eg må få ut, og prøver nå å skrive den ut. Skriving er min ting.. Eg prøver å gjøre ting som er bra, går turer, har folk rundt meg, være sunn.. men likevell får eg ofte en følelse av matthet..

Eg mått bare få ut noen av tankene mine nå, se om det blir lettere inni meg, for eg vet det hjelper for meg å lufte tankene. Livet e både godt og vondt...
Avatar

.......

nov 19 2017 - 10:38
Du er ikke alene her, kjenner meg igjen i det du sier. Har fått hørt at løsningen er bare å fortsette videre, for så at ting vol ordne seg. Med det sagt jeg har det mye bedre enn jeg hadde det før, selv om ting ikke er perfekt nå heller.
Avatar

Kjenner meg igjen...

nov 19 2017 - 16:39
Jeg liker ikke måten samfunnet utvikler seg på, men har et håp om at vi snart klarer å få pendelen til å svinge andre veien igjen. Store deler av livet mitt har jeg levd etter en tanke om at "livet" er et mål, men heldigvis har jeg forstått at livet er faktisk her og nå, og det er det jeg har nå som betyr noe. Synes det er trist at barn pepres med "du kan bli alt du vil", mens underforstått er beskjeden virkelig "du må ønske å bli noe".
Avatar

Re: Tanker..

nov 19 2017 - 18:21
Takk for tilbakemeldingene. Det er bare å fortsett videre ja, gjøre det beste ut av det livet man har. Livet er jo her og nå, sant..men når man føler en likegyldighet til livet.. og egentlig gleder seg mest til alt er over.. det er når eg legger meg på kveldene eg har det best, når eg sover.. da er jeg på en måte borte ei stund...
Det er jo mange fine ting ved livet også, så får vell bare fokusere på det.
Jeg er nok bare i en tankefull periode nå, der tankene svirrer rundt hvor jeg er i livet.. endel konflikter og hendelser i livet nå som får meg til å stoppe opp.
Til forsiden