Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Suicidal: "Jeg bryr meg ikke lenger..."

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Suicidal: "Jeg bryr meg ikke lenger..."

des 4 2017 - 00:55
Jeg har kommet til det punktet i livet der jeg er så lei av å leve. Jeg har absolutt ingen motivasjon eller grunn til å leve lenger. Det eneste som har stoppet meg enn så lenge er det at jeg har mistet flere til selvmord, og jeg vet utrolig godt hvor vondt det er som pårørende. Og det at jeg vet hvor vondt de vil ha det hvis jeg velger å avslutte livet mitt er det eneste som har hold meg tilbake.

Det er ingen annen grunn, ingen lyst eller noe som holder meg igjen uten om dette.

Hadde det ikke vært for at jeg vet hvordan de kommer til å få det, hvor vondt det vil gjøre, så hadde jeg tatt livet mitt for flere år siden.


Jeg vil dø...
Avatar

Re: Jeg bryr meg ikke lenger.

des 4 2017 - 01:43
Trist at du har det så vondt, men godt å høre at du ikke vil såre dine nærmeste. Et selvmord kan skade mange flere en man tror. Har selv mistet noen på den måten og det har tatt meg mange år å få et normalt liv igjen og jeg ser rundt meg på all ødeleggelsen det har gjort.

Det betyr at du bryr deg om andre mennesker og du kan kanskje dra nytte av hva du går igjennom nå til å kanskje hjelpe andre som havner i en lignende situasjon senere. Jeg har tenkt at det er kanskje lurt å skrive en slags dagbok. Når sola og våren kommer og lykken i live ditt plutselig snur, at man skriver ned de gode tingene. Er så utrolig fort gjort å glemme alt som er fint når man har det så mørkt.
Avatar

Re: Suicidal: "Jeg bryr meg ikke lenger..."

des 4 2017 - 17:18
Jeg vet ikke om dette hjelper deg, men for meg har det hjulpet å gi meg selv lov til å ha det vanskelig. Lov til å ligge i senga i flere dager uten å stå opp eller spise, bare fordi det er det jeg føler for. Det er greit å ha det vondt, og det er greit at jeg ikke vil leve lengre. For meg hjalp det også veldig å si til en av terapeutene mine at jeg trengte lov til å ha det vanskelig. Timene med henne er fri for "tenk positivt og " det kommer til å løse seg snart. Der kan jeg være forbanna fordi livet er som det er. Jeg kan drite i å skulle føle i det hele tatt. Bare sitte og stirre om det er det jeg vil, eller gråte om jeg får til det. Le om jeg ikke klarer annet.
Jeg er fremdeles suicidal, men jeg klarer meg. Jeg er fremdeles usikker på om det kommer til å bli bedre, men det er et kanskje der som holde meg i live.
Til forsiden