Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Nyutdannet - deprimert og usikker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Nyutdannet - deprimert og usikker

sep 13 2017 - 12:33
Hei! Jeg er ny i forumet her, og vil dele min historie.

Jeg har slitt med depresjon så lenge jeg kan huske, og angst selv om jeg ikke har vært klar over det. Jeg kommer fra en.. vel... ikke akkurat dysfunksjonell familie, men et heller usunt miljø. Jo, jeg har fått tak over hodet, mat og kjærlighet, men jeg har alltid vært den "snille piken" som ikke ville lage for mye bråk. Det er litt av hvert i familien min av adhd, depresjon, sykdommer og dårlig selvtillitt - noe som selvfølgelig har påvirket meg. Jeg hadde ikke synlige problemer, men slet veldig med at jeg følte meg unormal og har alltid følt at jeg ikke er bra nok.

Bunnlinjen er at jeg har hatt en veldig "beskyttet" oppvekst, og jeg har reagert med å trekke meg tilbake hvis jeg har syntes noe har vært skummelt eller jeg ikke har visst hva jeg skal gjøre. Noe ingen der hjemme har reagert på. Så nå sitter jeg her, 27 år gammel, ferdig utdannet sivilingeniør, og vet ikke hvem jeg er, hva jeg har lyst til og føler at jeg ikke har noe som helst i meg som er verd noe. Jeg har alltid gjort det bra på skolen, og det har egentlig vært det som har gitt meg en følelse av selvverd - "jeg er i alle fall smart om ikke annet". Men nå begynner det å rakne, og jeg føler meg plutselig vanvittig dum fordi jeg sliter så med å konsentrere meg, følge med på det som skjer rundt meg og er litt klønete sosialt. (mistenker snev av add, jeg er i alle fall litt typisk jentecase bortsett fra at jeg har vært flink på skolen - men hører nå om de som har fått diagnosen på tross av dette.)

Jeg begynte i ny jobb i høst, hvor jeg blir utfordret på det sterkeste hver dag. Det er åpent kontorlandskap, jeg har ansvar for å legge opp dagen min selv, jeg er fryktelig sjenert og sliter med å bli kjent med noen, og mye av jobben min består i å kommunisere med kunde og et team - noe jeg føler jeg er helt elendig på. Dette gjør meg ikke overraskende fullstendig utmattet. Og jeg skammer meg enormt fordi jeg sliter med å forholde meg til menneskene rundt meg. Jeg kan legge til at jobben er veldig kreativ, og det er fryktelig vanskelig å være kreativ når man har angst!

Jeg går til psykolog fast nå (har vært mye av og på til forskjellige tilbud siden jeg begynte å studere), og han sier at jeg må få meg erfaringer. Tørre å synes. Han rådgir meg også til å fortelle dette til min overordnede (jeg hadde en uke sykemelding helt i starten på grunn av angst, så de vet noe, men jeg er ikke akkurat så pratsom av meg), og enten stå prøvetiden ut og bestemme meg for om jeg fortsatt vil ha jobben, eller si at det blir for mye for meg og finne noe annet.

Jeg vurderer å finne meg en "enklere" jobb fram til jeg har jobbet meg gjennom en del personlige issues, kanskje en jobb der jeg kan være mer aktiv (har kontorjobb nå), der jeg ikke har like mye ansvar og kan møte mennesker og øve meg på å småprate :p Men jeg er også redd for å kaste bort fremtiden, for å avslutte arbeidsforholdet og ikke finne noe annet - for at ingen vil ha meg og at jeg aldri skal finne ut av hva jeg vil gjøre med livet! Katastrofetenking, i know...

Noen her som har lignende erfaringer og som vil snakke om det her eller på privat chat? Som har utdannet seg og så funnet ut at de ikke takler yrket de er utdannet til? Eller som har beskyttet seg ved å trekke seg unna sosiale situasjoner, og ikke helt vet hvordan de skal snakke med folk? Og har klart å jobbe seg gjennom det?
Avatar

Re: Nyutdannet - deprimert og usikker

sep 14 2017 - 23:25
Tror det er ganske vanlig i en ny jobb å føle det slik du gjør. Man er ny, yngst og vant med å studere, kunne trekke seg tilbake og jobb selvstendig. Klart man har gruppearbeid når man studerer, men det er jo ofte mer å fordele arbeid, for så å sette det sammen. Overgangen tar litt tid, man må bygge opp sin egen selvtillit både faglig og sosialt.

Prøv å ikke tenk så mye på om du er god nok faglig, er du som meg, er du selv din største kritikker. Bli kjent med kolleger, finn noen du jobber godt med.

Bruk fritiden din, tren deg sliten. Ha rutiner, legg deg til faste tider, spis nok mat etc. Dette høres selvsagt ut, men jeg har sett mange folk som ikke presterer på jobb pga. dårlige søvnvaner, festing, gaming etc.

Selv jobber jeg ikke med det jeg er utdannet, kanskje er det dele vis fordi jeg ikke føler jeg kan prestere godt nok og raskt nok skriftlig( uten å slite meg helt ut).

Uansett gi jobben en kjangse, det er litt bittert å ikke jobbe med det man er utdannet som. Bare å sende meg en melding om du vil snakke mer om temaet.
Avatar

Re: Nyutdannet - deprimert og usikker

sep 17 2017 - 13:27
Hei,

Jeg er enig med psykologen din i at du må erfare og tørre (å synes). Men en slik formulering er generell og kan bety mye forskjellig. Det er ulike måter å tilegne seg (og forstå) erfaringer på og ulike måter å tørre å synes på. Det trenger for eksempel ikke å bety at du må opptre som en klone av de mest utadvendte og sosiale kollegene dine, men det er fort gjort å tenke at man må det. Det er smart å kartlegge hva ting betyr, hvilke alternativer man har osv. på en systematisk måte.

Du skriver at du ikke vet hvem du er eller hva du har lyst til. Jeg har valgt meg det synspunkt at man ER det man GJØR. Det kan virke deprimerende hvis alt man gjør er å stresse rundt og føle seg elendig (eller: fyll inn en hvilken som helst utilfredsstillende aktivitet). Men et slikt synspunkt åpner for at man kan endre hvem man er. Det gir makt over mitt eget liv, i den forstand at hvis jeg vil være en annen enn jeg er nå, så trenger jeg bare å gjøre noe annet enn jeg gjør nå.

Du skriver om dine følelser. Har du stoppet opp for å sjekke om følelsene gir et riktig bilde av virkeligheten?

* Er dine kolleger og din arbeidsgiver enige i at du ikke er bra nok?
* Er de enige i at du er elendig til å kommunisere?
* Hvor mange har du møtt som vil være enig i at du er dum?
* Er det en kjensgjerning at du har god grunn til å føle skam?

Jeg kjenner jo ikke deg. Men mitt inntrykk ut fra det du har skrevet, er at det ikke er noe galt med deg. Du er bare ikke komfortabel i ditt eget skinn ennå.

Er det plass for en person som deg på din nåværende arbeidsplass? Selvsagt. Ellers ville de ikke ansatt deg. De har ikke ansatt deg fordi de ønsker en medarbeider som er helt annerledes.

Og selv om jeg ikke kjenner verken deg eller arbeidsplassen, så tror jeg ikke det er smart å gi opp og gå til en "enklere" jobb. Du vil kanskje kjede deg ihjel i en enklere jobb. Å øve på småprat blir kanskje enda vanskeligere hvis du skal småprate med folk som er på et helt annet faglig nivå enn deg selv osv. Og dessuten vil det å gi opp sannsynigvis føre til nye, negative historier/tanker som ikke bidrar til å løfte deg iallfall. Kom deg gjennom det du står i på en god måte, og du finner styrket selvfølelse, stolthet og andre gode ting i andre enden.

Jeg er HELT enig med "Trettito" sin kommentar. Trening er veldig viktig for å få stressnivået ned og energinivået opp. Jeg har alltid hatet gym, treningssentere osv. Men jeg begynte med (nesten) daglig trening - minimum 30 minutter på tredemøllen - i fjor, etter nesten et års sykmelding pga. utmattelse. Det hjelper mer enn man skulle tro. Å få nok søvn er også viktig (mellom 7 og 9 timer pr. natt, skal man tro boken "Søvnrevolusjonen" av Arianna Huffington), gode rutiner.

Finn ut hva som er viktig for deg. Ikke bekymre deg så mye for hva som kanskje er viktig for andre / hvordan du kan være "god nok" i andres øyne osv. Hvis andre har forventninger eller krav til deg som du bør prøve å leve opp til, er det deres ansvar å la deg vite hva de er.

Håper du finner ut av tingene.

Mvh
Bertrand

PS. Jeg hater smalltalk. Jeg føler meg også svært utilpass på jobb (etter fem år). Sitter i åpent kontorlandskap, må også snakke med kollegaer og kunder, må tidvis være kreativ (tenking/skriving), føler meg unormal, er full av tvil om hvorvidt jeg hører hjemme der jeg er osv. Måten jeg takler hverdagen på er at jeg har funnet mine prioriteringer og gjør så godt jeg kan på de områdene jeg synes er viktige. Så lenge man er en pliktoppfyllende og "ordentlig" person trenger man ikke være redd for å ture frem slik jeg gjør. Jeg gjør ingen innsats for å bli flinkere på smalltalk. Det er ikke essensielt for utførelsen av min jobb. Og jeg leser for å lære mer om folk (inkl. meg selv).
Avatar

Re: Nyutdannet - deprimert og usikker

sep 17 2017 - 21:11
Hei, kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Ønsker gjerne å chatte. Sender deg en melding og forteller litt mer om meg selv :-)
Til forsiden