Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen her som er bipolar?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen her som er bipolar?

aug 2 2017 - 10:00
Skal til legen om 14-dager, for å bli utredet for bipolar lidelse. Noen som har erfaringer eller har samme sykdommen selv? Håper egentlig jeg får den diagnosen, så jeg slipper å lure på hva som egentlig feiler meg :( Har depressive og maniske episoder der jeg begynner på nye prosjekter og bruker unødvendig mye penger. Det er så slitsomt. Setter pris på erfaringer eller trøstende ord <3
Avatar

Re: Noen her som er bipolar?

aug 2 2017 - 10:23
Uansett hva legen måtte mene eller diagnostisere deg som, så oppsøk en kognitiv terapeut/psykolog. Hvis du får tak i en god en, er det noe av det beste du kan gjøre ;)
Ikke medisiner deg (eller rettere sagt "dop deg") før det er aller siste utvei. I de aller fleste tilfeller er bipolar lidelse/depresjon/variabelt humør forårsaket av de bevisste eller ubevisste tankene dine/oppfatningen din, og medisinering løser da kun symptomene og ikke den underliggende årsaken (med unntak av når medisineringen indirekte påvirker måten du tenker på). Og mange leger skriver ut medisiner framfor å virkelig finne årsaken til pasientens psykiske lidelser, fordi det er mer tidseffektivt for legene (siden de har mange pasienter å måtte ta seg av).
Avatar

Re: Noen her som er bipolar?

aug 3 2017 - 06:18
Jeg har bipolar lidelse type 2, ble diagnosert i 2013. Jeg er litt uenig i det "rebelman" skriver angående medisinering, da det er en viktig del av behandlingen for bipolare lidelser. Ikke alene, men sammen med terapi. Det er sikkert mange som skriver ut medisiner fordi det er lettere enn å ta tak i årsaken, men i tilfeller hvor pasienten har bipolar lidelse så er ikke årsaken akkurat at man bare har en viss oppfattelse eller tenkemåte. Det er en kronisk lidelse som varer livet ut, man kan ikke bare bli kvitt den hvis man endrer tenkemåte. Man kan derimot med hjelp, få et fint liv, men med denne lidelsen. Jeg går på lamictal, som er stemningstabiliserende. Det reddet livet mitt. Det er riktig nok sant at ikke alt fungerer for alle, men det er totalt feil å mene at absolutt ingen trenger medisiner. Dette er forsket på
Avatar

Re: Noen her som er bipolar?

aug 3 2017 - 07:52
"men i tilfeller hvor pasienten har bipolar lidelse så er ikke årsaken akkurat at man bare har en viss oppfattelse eller tenkemåte."

I de fleste tilfeller så er det kun en tankeforstyrrelse/et oppfatnings-problem - men psykiatere, leger og legemiddelindustrien har presset gjennom konseptet i flere år om "kjemisk ubalanse" som egentlig er totalt oppspinn uten noe grunnlag i virkeligheten (det er kun en hypotese de laget seg som fungerte bra til å selge legemidler), og forekommer eventuelt kun hos et fåtall av de som lider av depresjon/bipolar lidelse/emosjonelle svingninger. Placebo er like effektivt eller mer enn antidepressiva, og kognitiv terapi er langt mer suksessfullt enn antidepressiva; hvilket betyr at det som sagt vanligvis kun er et dypt tankemessig problem hos de fleste pasienter - og ikke et "kjemisk problem i hjernen".



"Det er en kronisk lidelse som varer livet ut, man kan ikke bare bli kvitt den hvis man endrer tenkemåte."

Som sagt, det er mulig at et fåtall der ute faktisk har en form for kronisk, kjemisk ubalanse. Men med det sagt, så er det også fullt mulig å oppleve en psykisk lidelse som kronisk selv om det bare er tankene som egentlig er problemet; det betyr da bare at man aldri har forsøkt eller klart å rette opp i tankesettet sitt - som dermed fører til at den psykiske lidelsen forblir hos pasienten kronisk.

Det kan også være vanskelig å forstå seg selv, og å finne de dypere, tankemessige problemene som man ofte er ubevisst på, eller å finne de metodene som hjelper tankesettet ens best.



"Jeg går på lamictal, som er stemningstabiliserende. Det reddet livet mitt."

Jeg sier ikke at medisiner er helt ubrukelige. I ekstreme tilfeller, eller når det er aller siste utvei, så kan de være til hjelp som en midlertidig krykke for å komme over den verste kneika - eller eventuelt livet ut hvis man faktisk er en av de få menneskene som kanskje har en "kjemisk ubalanse i hjernen" på ordentlig. Og de kan eventuelt også indirekte hjelpe måten man tenker på, etter at man har begynt å føle seg bedre av antideppressiva'en.

Og hvis man som sagt skal gå etter sannsynligheten, basert på majoriteten av pasienter med bipolare lidelser/depresjon, så er sannsynligheten størst for at du egentlig har et tankebasert problem - og ikke et "kjemisk problem i hjernen". Men som sagt, du kan selvfølgelig være en av de potensielle unntakene som kanskje faktisk har et "kjemisk problem i hjernen" på ordentlig.

Husk, bare fordi lamictal reddet livet ditt, så betyr ikke det i seg selv at du derfor garantert hadde et "kjemisk problem i hjernen", og ikke et tankebasert problem. Det betyr bare lamictal tydeligvis lindret symptomene dine.
Jeg avviser som sagt ikke at du potensielt kan ha et "kjemisk problem i hjernen" på ordentlig; men igjen, sannsynligheten for det er liten med tanke på hvor få mennesker det er i verden som virkelig ikke kan la følelsene sine overstyres av tankene sine. (Som ville vært umulig for dem hvis de faktisk hadde hatt et "kjemisk problem i hjernen", for da kunne ikke tankene deres ha styrt følelsene deres.)



"men det er totalt feil å mene at absolutt ingen trenger medisiner."

Igjen, dette var aldri det jeg påstod. Les hva jeg faktisk skrev i innlegget mitt.



"Dette er forsket på "

Jepp, det er nettopp det det er. Og hvis du kikker på gode, uavhengige forskningsrapporter, som IKKE er partiske (som vil si at de er finansiert av legemiddelindustrien selv, som kun plukker ut de resultatene DE vil ha), så vil du se at antidepressiva hovedsakelig har en lindrende og emosjonelt avstumpende effekt, og har mindre ordentlig kurerende effekt enn kognitiv terapi og til og med placebo.
Og i tillegg medfører antidepressiva ofte en haug av skadelige bi-effekter - for ingen veit egentlig hva de gjør med hjernen. (Selv om psykiatere og legemiddelindustrien generelt forsøker å gi inntrykk av at de vet hva de driver med, for å lettere kunne ta hånd om den store pågangen av pasienter, samt å tjene penger. Det er lettere å gi folk en pille som lindrer symptomene deres og gir dem inntrykk av permanent helbredelse, framfor å sette seg ned med de og prøve å løse problemene deres på ordentlig.)
Avatar

Hei

aug 23 2017 - 10:23
Jeg har bipolar 2, og jeg kan si med sikkerhet at jeg blir VELDIG syk uten medisiner. Dette er en av de psykdommene som beviselig er mest "kjemisk" i årsak. Det er f.eks. en klar arvelighet. Men jeg sier meg enig i at medisiner aleine ikke er tilstrekkelig behandling. Man må lære seg selv og sin egen sykdom å kjenne - ut og inn. Det er viktig å identifisere faktorer som påvirker en negativt, og hva som påvirker en positivt. Kjenner man til tidlige tegn på sykdomsutbrudd, vil det være lettere å komme dem til livs før de får blomstre virkelig opp.

Noen fastleger er flinke med psykiatri, men bipolar lidelse er en spesialistoppgave. Både psykolog og psykiater bør inn på banen.
Avatar

Re: Noen her som er bipolar?

aug 23 2017 - 11:12
Jeg har bipolar type 2.Har flere ganger prøvd å slutte med medisiner.Fordi jeg har villet det.Men hver gang har det ført til at jeg kommer i en hypomani eller alvorlig depresjon. Jeg vill ha medisiner nå for å bli stabil.Har samtaler i tillegg,2 ganger hver uke.Prøvd først kun samtaler,men det var ikke nok.
Avatar

Re: Noen her som er bipolar?

aug 23 2017 - 15:31
Jeg lurer på om jeg kan ha bipolar depresjon mon tro :/ Jeg har i de siste årene vært plaget med humør svinginger, deppa til tider uten å vite hvorfor, osv. Men livet er jo slik engentlig, at man hele tiden møter utfordringer og fremtida generelt, ingen kan slosst mot tiden. Jeg er snart 30 år og er enda singel og uten barn, kanskje det gjør meg deppa ubevisst at jeg liksom er 30år snart og uten dame. Idk, men jeg er glad jeg ikke har barn vertfall, for det er noe jeg virkelig ikke har lyst på.

Jeg tror jeg skal lese meg litt opp på bipolae lidelser, men uansett om jeg har det eller ei, så hjelper det ikke så mye å diagnotisere meg selv, for jeg vil ikke ta medisiner uansett. Så må vell bare prøve å bli bedre på den rette måten: med trening, meditasjon og mat. :)
Avatar

Bipolar 2

sep 5 2017 - 11:02
Hei!

Jeg ble diagnostisert med Bipolar Lidelse type 2 for snart 3 år siden.

Jeg er en mann på 28år, som da fikk diagnosen i en alder av ca 25år.

Jeg fikk ¨rask¨ bragt på banen hvilken type medisiner som var bra for denne type sykdom, jeg begynte på Litihum noen uker/mnd etter stilt diagnose. Jeg merket god effekt av denne medisinen, i det mener jeg at jeg kjente at jeg tålte mer. Altså, om det var ytre påkjenninger i livet mitt, som jeg visste fra før av hadde eller kunne vippe meg av pinnen, kjente jeg nå at, javel, jeg kjente trykket, jeg kjente angsten komme, men BOOM, der stoppet det også, jeg husker jeg fortalte at, oi, jeg blkir jo ikke mer stressa, mer opprørt, redd eller annet, enn dette... jeg kjenner at jeg takler slike ting bedre nå. Når det gjelder depresjoner, i alvorlig grad, kommer det også, svingningene er der, å depresjonene spiser meg opp til tider... Da man heldigvis erfarer og lærer av tidligere hendelser, blir det litt enklere, men tvert imot lett, når jeg står mitdt oppi det. Jeg har selv prøvd å trappe ned på Litihum nylig, noe som endte med VELDIG innadvendt og utadvendt aggresjon mot meg selv, med tvangsinnlegelse pga fare for meg selv. Jeg har erfart at medisiner støtter meg gjennoim hverdagen, den hjelper meg på vei, men det beste av alt er å kunne gå til en dyktig flink kognitiv terapeut/psykolog. Desverre finnes det et meget dårlig utvalg av psykologer i mitt hjemsted/fylke så dårlig at det nærmest er fraværende per nå. jeg ha gått til psykolog før, å det var noe av det beste jeg har opplevd! Endre tankesett og koble føleser riktig. dette er etter min oppfattning den beste behandlingen, men som sagt, medisiner hjelper deg et godt stykke, uten å være helbredende av den grunn...

Litt rotet forklart, da jeg sitter i urolig omgivelser å skriver,

- Anders
Avatar

re:bipolar

sep 5 2017 - 15:23
Hei, jeg har diagnosen bipolar lidelse.
Noe som er arvelig, og om du tar et tilbakeblikk på slektstavlen vil du i det fleste tilfellene finne en eller flere familimedlemmer som sliter/ har slitt psykisk og høyst sannsyneligvis en eller flere med diagnosen bipolar (før kalt manisk depressiv).

Jeg reagerer litt på at du skriver at noen ER bipolar, du er vel ikke sykdommen din? Det blir litt som å si at du er diabetes eller at du er depresjonen din.

Min erfaring med sykdommen er at ingen tilfeller er like. Før trodde jeg at det fantes ett slags bånd, en felles forståelse mellom alle med dipolar lidelse. At de kunne forstå meg fullt ut og sette ord på det jeg selv følte. At bipolar lidelse var et stikkord for telepatiske evner fra en bipolar til en annen og at alle opplevede eksakt samme diagnoser og samme virkning av samme medisiner. Jeg har innsett at alle der ute med bipolar har forskjellige utgangspunkt og har ulike problemer de strever med. At det noen opplever som sine symptomer (tegn på sykdom) er noe som er vanlig for en annen person med samme evneknagg.

Det jeg prøver å si er dette:
Du må finne din egen vei, om enn vi med bipolar lidelse har noen like fellesnevnere som mani og depresjon, selvskading og selvrealisering, kreativitet og mismot, ekstreme humørsvingninger eller litt mer følelser enn de fleste andre.
Det at du kanskje får en diagnose betyr ikke at du trenger å sette degselv i bås som manisk-depresessiv. Det betyr ikke at du ikke skal ha et godt liv. Det betyr heller ikke at noen som helst skal få lov til å diktere hvem du er eller hvem du skal være.

Du er så mye mer enn en diagnose!
Avatar

grønterskjønt

sep 5 2017 - 16:53
Takk, for en kort god oppsummering av at du ikke ER diagnosen din, men noe du har, i tilegg til. Gjelder generelt all diagnostikk, være seg angst, depresjon, bipolar m.m :)
Til forsiden