Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Når alt er svart.. i åresvis..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Når alt er svart.. i åresvis..

mars 30 2018 - 12:07
I 15-år har jeg benyttet meg av terapi.. og like svart er det. Selvfølgelig går det bedre i perioder og selv i de mørkeste tidene er det gode øyeblikk og gode dager.. men hva hjelper det når alt føles så uendelig vondt på de dårlige dagene? Jeg vil ikke ha en eneste slik dag til! "Jeg klarer ikke mer, jeg orker ikke mer" - dette gjentar seg og gjentar seg inni hodet mitt. Det jeg har av krefter bruker jeg til å oppføre meg ordentlig sammen med barna.. men samboeren har jeg ikke noe å gi til. Hvor lenge holder han ut? En del av meg skulle ønske at han tok med seg barna og dro fra meg.. så jeg kunne bli fri.. fri til å være det monsteret jeg er! Til å være full av hat og hevn ovenfor moren min som har ødelagt meg med mobbing og krenkelser, manipulering og splitt&hersk gjennom hele oppveksten!
Jeg har klart meg fint, vært sterk og flink.. men en dag tok kreftene slutt.. og nå sitter jeg her 15-år senere og angrer på at jeg ikke avsluttet livet da jeg hadde muligheten til det - før jeg gikk inn i dype relasjoner som jeg vil skade for livet om jeg gjør det nå. Jeg får angst når jeg er sammen med dem, får ikke puste fordi jeg føler meg fanget til å oppføre meg på en bestemt måte.. for å ikke bli gal eller knekke fullstendig sammen. Men når de drar ut av huset og jeg er alene og får puste, så oppdager jeg at jeg er ingenting.. jeg er helt tom, foruten selvforakten. Hvor lenge kan man leve i et slikt vakuum? Hvor lenge kan man gå rundt og bare spille en rolle? Jeg vet godt hvordan jeg skal oppføre meg for å fremstå "normal", men jeg føler ingenting :(
Jeg går tur, trener regelmessig, spiser sunt og unner meg godsaker innimellom.. jeg har alt på stell med økonomi, utdanning og nære relasjoner.. så jeg kan krysse av alle punktene på listen over "hvordan overvinne depresjonen". Men det er like bullshit som positiv psykologi.. det får meg bare til å føle meg værre :(
Prøver å få ut litt av gørra her for å se om det kan hjelpe!?
Avatar

Hei!

mars 30 2018 - 23:54
Så beundringsverdig det er å høre at du har stått på så mye i livet, og oppnådd så mye, til tross for alt du har vært igjennom og til tross for hvordan du har hatt det på innsiden! Det er virkelig tøft gjort. Du er sterk. Virkelig sterk! Og absolutt ikke et monster - det er FULLT forståelig at du har mye hat og hevnlyst ovenfor moren din, etter alt hun har «slept» deg igjennom av krenkelser og overtramp igjennom hele oppveksten. Du fortjener så veldig å slippe alle disse tunge ettervirkningene, og du fortjener jo virkelig bare alt godt. Så det er veldig vondt å høre at du har det slik... Det høres fryktelig vondt og vanskelig ut. Jeg håper du klarer å gi deg selv forståelse for det du kjenner på uten å se på deg selv med alt for mye selvforakt, og at du etterhvert vil finne løsninger som kan gjøre at du føler deg litt mindre fanget... Jeg håper også så inderlig at du føler på mer livsgnist, ro og lykke med tiden, for det fortjener du så veldig.. Jeg har troen på at det er oppnåelig... Hold ut og stå på, kjære flotte, verdifulle deg.. <3
Til forsiden