Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ligger i senga og vil dø

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ligger i senga og vil dø

april 2 2017 - 23:30
Dagen i dag er over og en ny dag starter snart. Jeg ligger i senga og får ikke sove. Jeg har hatt et selvmordsforsøk og angrer nå på at det ikke ble fullført. Så nå ligger jeg i senga mi og ønsker jeg var dø.

Hei.

Innlegget ditt er lest av administrator og vi vil gjerne komme i kontakt med deg. Gjerne ring oss på 116 123. Vi er døgnåpne og gratis
Avatar

Re: Ligger i senga og vil dø

april 3 2017 - 18:24
Hvorfor føler du at dette er en utvei? Og hvordan har du kommet hit?

Jeg tror det at forsøket ikke ble fullført sier noe; en del av deg vet i hvert fall at selvmord egentlig ikke er en løsning.
Avatar

Re:re

april 3 2017 - 22:57
Føler at det er en utvei fordi når det jeg er helt på bunn og har det vanskelig er det den eneste utveien jeg tenker på. Hvordan jeg har kommet hit jeg er i dag har bare gått gradvis. Først kom tankene så kom de oftere og oftere, så ble det selvskading og så endte det opp med et forsøk.
Avatar

Re: Ligger i senga og vil dø

april 4 2017 - 13:50
Jeg vet at det er utrolig vanskelig å tenke på livet som en mulighet når du har det slik, men jeg håper du klarer å finne det lille håpet i deg som kan holde deg gående. Hvis du får hjelpen og ressursene du trenger, vil du få det bedre etter hvert. Og en del vilje må også til dessverre, så du må bare tro på at det blir bedre. Prøv å huske på grunner til å leve, er det ikke noen du er glad i? Er det ikke noe du egentlig vil med livet?
Avatar

Re:re

april 4 2017 - 22:45
Det er jo noen jeg er glad i, men det er vanskelig for andre å forstå. Når det er verst er det ingenting eller ingen som stopper
Avatar

Ikke gi opp!

april 5 2017 - 07:41
Når du er såpass langt nede (og muligens har vært det en stund) så bør du søke profesjonell hjelp. Jeg har også vært der du er. Det som hjalp meg var å begynne på zoloft. Dette hjelper bare så lenge du er på det, men det har i alle fall gitt meg litt pusterom til å jobbe med meg selv. Går samtidig til psykolog. Kan være verdt et forsøk hvis ikke noe annet nytter.
Avatar

Er der selv

april 10 2017 - 00:00
Exen min slo opp på meling for snart to månder siden. nå vil jeg bare ligge i senga å dø. jeg ville kjøre utfor brygga med rullesolen min på fredag. jeg skrev til mamma elsker deg hadde bra. hun kjønte det å ringte polti.....
Avatar

Svar

april 11 2017 - 16:02
Jeg snakker med noen og går på zoloft, men det blir ikke bedre. Har fortsatt lyst til å dø. Ting er enten negativt eller ingenting. Det som er bra for andre er ingenting for meg.
Avatar

Re: Ligger i senga og vil dø

april 20 2017 - 18:53
Vet hvordan du har det. Jeg har ett selvmordsforsøk bak meg hvor jeg fikk kalde føtter og ringte legevakt selv som da ringte ambulansen. Også hadde jeg et nytt forsøk for 1,5 uker siden. Eneste grunnen til at jeg lever er noe så absurd som at brannalarmen gikk pga mye vanndamp fra dusjen. Så jeg ble først funnet av naboer og brannvesen som kom like etter. De ringte 113 så da kom både ambulanse og politi. Ble tatt i ambulansen til akuttmottaket. Kom mer til meg selv etter en stund og da var det fem leger pluss en eller to sykepleiere rundt meg som stakk meg med nåler her og der, diskuterte hvordan og hva de skulle gjøre osv. Rar opplevelse.

Har dessverre ikke kommet dit at jeg er glad for at jeg ble funnet før jeg "rakk" å blø ut/dø av alkoholforgiftning. Men sånn kan det gå. Jeg får hjelp da. Har vært innlagt i snart fem måneder på akuttpost. Jeg bare var ikke ærlig da jeg dro på ettermiddagspermisjon den dagen. Hadde alt bestemt meg for å ta livet mitt så sa ikke noe til personalet. Så nå får jeg ikke permisjon hjem. Men i det minste to timer på formiddagen til å jogge/gå tur. Men de er rask å ringe politiet hvis jeg ikke dukker opp. Har blitt hentet hjemme en gang før fordi jeg ikke har kommet tilbake som avtalt og ikke svart på tlf (er innlagt på frivillig tvang).

Men i alle fall. Det jeg styrer prøver på nå når jeg da er i live det er å lete etter ting som kan avlede meg litt fra alt det vonde. Er helt desperat. Har vært alvorlig syk lenge. Det kan døyve litt der og da selv om "grunnfølelsen" er mørk hele tiden, men med en gang jeg ikke har noe å gjøre så kommer det depressive kastet på meg. Kunne skrevet i en evighet om dette.

Ville vel egentlig bare formidle at jeg skjønner hvordan det føles å våkne på morgenen og bare ønske at det blir kveld igjen slik at en kan sove igjen og slippe å tenke. Jeg proppes med sovemedisin (og masse annen medisin) så jeg sover sånn høvelig ok om natta heldigvis.
Til forsiden