Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lever en løgn

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lever en løgn

des 6 2017 - 19:22
Jeg har vært deprimert i mange år og fikk diagnosen "tilbakevendende depresjon" i vår. Jeg ble også diagnostisert med sosial angst, men det er ikke mitt hovedproblem lenger. Jeg er nå student, var ferdig med vgs denne våren. Jeg har alltid vært en veldig pliktoppfyllende person som stiller høye krav til meg selv og folk ser på meg som ganske stabil. Mine psykiske problemer holdt jeg hemmelig helt til sein vinter dette året. Det er kun mine foreldre, min beste venninne og kjæresten som veit om det. Jeg hadde en veldig tung periode sist vinter hvor jeg tenkte mye på selvmord. Skrev til og med avskjedsbrev. Det er bare kjæresten min som vet at det var så alvorlig, dette vet ikke foreldrene mine eller bestevennen min. Jeg var noen samtaler hos DPS i vår og fikk som sagt en diagnose, men jeg fikk aldri startet behandling i og med at jeg flyttet vekk for å studere. Jeg måtte komme meg litt vekk fra alt jeg var vandt til og håpet det ville føre til å jeg ble mer positiv til livet. Det har hjulpet veldig på ensomhetsfølelsen jeg hadde og den sosiale angsten. Men nå i det siste har jeg begynt å styre mot den mørkere delen av meg. Jeg kjenner at jeg er på vei tilbake til der jeg var forrige vinter og det skremmer meg, samtidig som det føles mer som meg selv hvis noen skjønner hva jeg mener med det. Jeg er en helt annen person i hodet mitt enn det jeg fremstår som for andre, det er mye mørkere enn noen aner.

Foreldrene mine tror jeg klarer meg fint. Jeg har alltid vært flink på skolen, fordi jeg er streng med meg selv og er pliktoppfyllende. Men jeg kjenner at den delen av meg forsvinner. Jeg begynner å gi faen. Jeg later som jeg studerer hardt, men jeg klarer ikke noen ting. Det er vanskelig å bare få gjort den daglige dusjen og å huske å spise nok mat. Jeg mister taket og livet er kaos nå. Jeg har et elendig søvnmønster fordi jeg er redd for å sove pga. av jeg opplever søvnparalyser i tillegg til at alle tankene hoper seg opp om natten. Om dagen er jeg veldig likegyldig og øm, mens om natten blir jeg et nervevrak. Jeg er ferdig med 2 av 3 eksamener og jeg kommer til å stryke på minst en av dem. Det høres sikkert ikke så farlig ut men for meg er det det. Foreldrene mine, og vennene mine tror jeg lever det perfekte studentliv og leser masse osv, men egentlig sitter jeg på et lite mørkt rom med klær og mat rundt meg overalt og føler at jeg bare eksisterer. Jeg har venner og er ofte sosial, men da tar jeg på meg maske og skuespiller.
Avatar

Re: Lever en løgn

des 6 2017 - 22:19
Hei
Jeg vil bare først og fremst si at jeg føler med deg, selv om det ikke er verdt stort.
Det som kan hjelpe meg når jeg har tunge perioder er å passe på at jeg kommer meg opp og får gjort noe. Ta en dusj eller gå en tur, selv om det føles helt bånn ut. Jeg synes faktisk en kald dusj er det beste når ting er som verst. Prøv å være litt aktiv på dagtid, kanskje lage det til dagsmål at du skal lage en skikkelig middag?

Og så ville jeg råde deg til å ta kontakt med en psykolog igjen. Det er viktig å ha noen du kan være ærlig med. Noen du kan prate om disse tingene med og som du kan trene deg på å ikke ha på maska. Den kan være farlig selv om den er veldig god og til tider( den er tro det eller ei, en forsvarsmekanisme, som faktisk har sine fordeler også), og det er viktig at den kommer av innimellom og du får rom for å være ærlig om hvordan du har det.
Avatar

Re: Lever en løgn

des 7 2017 - 03:03
Tusen takk for svar. Selv om jeg ikke ønsker at noen andre skal ha det som meg så hjelper det veldig at du sier at du forstår det. Å gå en tur og bare høre på musikk hjelper meg også mye, og å stelle meg litt. Jeg har tenkt til å kontakte legen for å komme inn på DPS igjen, men tenker å vente til etter jul. Ja den maska er farlig, men har blitt så flink til å spille den "bekymringsløse" og glade så redd for at folk skal bli skremt bort hvis jeg fjerner den, så en profesjonell å åpne meg for er nok det beste, helt klart.
Avatar

Re: Lever en løgn

des 7 2017 - 04:52
Skjønner deg på det siste der.. jeg føler jeg dytta vekk alle vennene mine med problemene mine og depresjonen, kunne ønske jeg klarte å holde en maske når det gjelder det sosiale slik som du klarer.

tenker det er bedre på «langsikt» hvordan du håndterer det.
Avatar

Re: Lever en løgn

des 7 2017 - 05:09
Skjønner hva du mener. Merker at de personene jeg har delt det med behandler meg annerledes, som om jeg er stakkarslig og de må ta hensyn til meg og det liker jeg ikke. Men skjønner jo hvorfor de gjør det. Samtidig er det jo ikke sunt å gå og holde det inne..så det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Folk sier at ekte venner vil bli der uansett men det er sjeldent sant, folk blir skremt vekk av sånt fordi det er for vanskelig å forholde seg til.
Avatar

Re: Lever en løgn

des 7 2017 - 11:31
Innlegget er ulest.
Ikke drøy med å kontakte legen. Ventelistene til DPS er lange, så det er greit å ta kontakt før det går for langt og du ikke orker å vente se tre månedene det kan ta før du får hjelp.

Og det er mange fake venner ser ute, men jeg vil bare si at det eksisterer ekte og. Jeg har fire (to jeg aldri treffer pga reiseangst), som tåler syke meg. De femti andre forsvant når de fant ut at jeg hadde blitt tvunget av studiene pga psyken. Jeg slapp ikke maska en gang, men siden jeg ikke fikk studere så ville de ikke prate mer med meg. Og det suger. Kraftig. Og jeg savner dem faktisk, daglig. Men det vil gå over en gang. Jeg har fire folk jeg kan ringe og si at jeg ikke orker mer, og som holder det ut, men som jeg og kan le og prate med som om alt er en dans på roser og jeg bare har veldig mye fritid til å gjøre hva jeg vil. Og de er verdt mer enn de førti jeg hadde før.
Til forsiden