Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lenge siden sist

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lenge siden sist

mai 17 2017 - 02:27
Jeg har i hele dag hat en sterk selvmordfølelse. Nei, jeg er ikke på bunnpunktet og har ikke tenkt noe konkrete planer, men det er lenge siden følelsen føltes så intens. Jeg klarer ikke å risten den av meg. Det er som om jeg er nummen. Jeg hører på musikk og jeg har spist mat, men følelsen er der framdeles. Jeg skulle sove nå, men klarer ikke å kople av. Jeg er ikke emosjonell og jeg har ikke mange tanker oppi hode, Det er som om jeg ikke er der.

Det virker som jeg synker ned i kvikksand, og kroppen strever med å komme seg ut. Hodet vil bare stoppe. Den skriker, men kroppen hører ikke, Så den ser bare kroppen gjør de samme bevegelsen om og om igjen.

Den pleier ikke å være så intens,

Avatar

Re: Lenge siden sist

mai 17 2017 - 04:34
Det er vondt å høre at du har det sånn. Jeg kjenner meg igjen i endel av det du skriver, spesielt om å synke ned i kvikksand.

Selv kjenner jeg meg bare tom, grå og uten glede, og det har vært sånn lenge nå. Lenge siden jeg har hatt så lang periode hvor jeg er langt nede. De gode rutinene jeg hadde i hverdagen har forsvunnet for meg, tror ikke jeg klarer ta meg inn igjen, at jeg ikke har viljestyrke. Men i dag trente jeg for første gang på flere uker, og det føltes bra! Men så kom den tomme ettermiddagen og kvelden, og jeg ble bare liggende på sofaen, igjen, surfer på nettet for å flykte unna det jeg ikke helt vet hva er.

Det som er så forbanna med denne depresjonen er at alt er så tomt og meningsløst, klarer ikke ta fatt i noe.
Avatar

Re: Lenge siden sist

mai 17 2017 - 05:10
Er der selv nå. Håpløsheten, ansten, depresjonen, nummenheten. Zombie/autopilot tilværelsen. Gi slipp tankene. Flashbacks, mareritt, uvirkeligheten. Samtidig som jeg blir irritert på alt "det ordner seg" prat. 05.00 hyperaktivert og kan glemme søvn. Blir en lang superhyperaktivert 17.mai. Hurra, hurra
Avatar

Re. Re. Lenge siden sist

mai 28 2017 - 04:17
Hei lillaverden, sky-elgen og Usynerlig. Kjenner meg godt igjen i det dere beskriver. Selv prøver jeg å være etterpåklok, forstå meg selv og være analytisk; hva trigget meg nå til å bringe disse tvangstankene på banen igjen, noe jeg har gjort, ikke gjort, blitt støtt av osv.? Blir ytterligere deprimert og frustrert over å ikke se noe årsakssammenheng. Greier ikke å svitsje til gode og konstruktive tanker selv om jeg vet jeg burde det. Er som et stort spørsmålstegn, hva gjorde at jeg igjen kom ut av den fastlåste situasjonen, bobla og vakumet jeg var i? Håper dagene og tiden etter d 17de har gått greit for dere og at fremtiden blir fin og god. Stå på.
Til forsiden