Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kjerringa mot strømmen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kjerringa mot strømmen

aug 18 2017 - 22:54
OBS! Dette er en veldig klagete og sur post.Du leser videre på eget ansvar. :P

Jeg er så lei. Så hinsides lei.
Den jævla depresjonen og angsten spiser opp livet mitt!
Ikke får jeg meg jobb (jeg tør ikke søke på jobbene jeg virkelig vil ha, for jeg får de jo sikkert ikke likevel, jeg er jo dum.. fint med negative automatiske tanker-NAT)
Jeg er 37 år og har kommet INGENSTEDS. Jeg har vært arbeidsledig i over 3 år, (hatt flere småjobber/vikar/deltids) har prøvd å søke skole, gått på skole (som ble lagt ned midt i studietiden pga div stuff) , ikke hatt mulighet til å fullføre skolen pga ikke råd til pendling.. osv osv osv..
Jeg fikk tilbud om en knappe 10% stilling i dag, etter å ha vært i arbeidspraksis i 6 mnd.. jobba rævva av meg for 365 kr per dag, for å få dette i fleisen. (tre stykker slutta på jobb, trodde jeg fikk større stillingsprosent enn dette.. men.. ansiennitet osv.) Jeg skal i ny praksis snart, ny plass. Der er tilbudet også 10% etter endt praksis. Jippi. Ja, jeg vet det er en fot innafor, osv, men helsike da. Jeg har sykt mange føtter innafor flere steder, men ingen napp på mer enn noen få prosent stilling eller vikar..!!
Jeg ER flink på jobb, jeg gjør ALLTID en god jobb, uansett hvor jeg jobber. Men jeg er ikke en sånn som skryter av det, jeg gjør jobben, og lar det være med det. Jeg har sluttet å forvente at jeg får lønn for strevet. Jeg HÅPER enda, men forventer ingenting...
Jeg er sint, oppgitt, lei meg og bare helt miserabel. Jeg er lei av å være feit, deppa og arbeidsløs.
Det var ikke sånn det skulle bli når jeg ble stor. Jeg skulle jo ha fast jobb og en sikker karriere.
Etter TO ÅR med prøving, har vi fremdeles ikke klart å lage barn heller. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg er gift med en AWESOME mann, i hvertfall! Han og dyra våre er mine store lysglimt i livet mitt akkurat nå, Hadde jeg ikke hatt ham, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært nå..
Dette blir mye klaging, men jeg må bare få det ut! Vil ikke ha det sånn lenger! Jeg vil ha fulltidsjobb! Jeg vil ha noe som gir meg mening...!
Jeg får heller ikke begynt med medisiner, fordi vi prøver jo å få barn. Og nei, vi kan ikke sette det på vent. Bahh. Humbug!
Hvorfor kan ikke livet bare smile bittelitt tilbake til meg?
Avatar

En dag lille venn, En dag....

aug 19 2017 - 01:19
En dag kommer livet til å snu, det gjelder bare å holde ut. Ingen kan gå i kjelleren hele livet....
Avatar

Mot strømmen er bedre enn å bare drive med...

aug 21 2017 - 12:34
Livet er urettferdig! Men ut i fra det jeg leser så er det en fighter i deg!
Stå på så skal du se det løsner etter hvert.

Angående medisiner og graviditet, så gikk jeg på antidepressiva under mitt første svangerskap. Hadde jeg bare husket hvilket merke.... Men det var en gammel og velkjent en, så det finnes "noe" du kan ta. Å være angstfull og stressa hjelper i hvert fall ikke når en prøver å bli gravid!

Hilsen fra en annen nesten oppspist kjærring
Til forsiden