Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg greier snart ikke mere.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg greier snart ikke mere.

april 20 2018 - 01:57
Jeg sliter, det er vanskelig å være meg. Hele tiden tenker jeg på hvordan jeg kan slippe å være meg. Jeg er redd. Redd for mennesker og store folkemengder. Redd for meg selv. Jeg stoler ikke på meg for jeg vet hva jeg kan gjøre om det blir veldig ille. Jeg gråter og prøver å holde igjen. Vil ikke skade meg selv, men vet at om jeg gjør det forsvinner smertene for en stund. Er sulten, men det er vanskelig å spise. Spiser jeg blir jeg kvalm å kaster opp, spiser jeg ikke er jeg sulten. Kanskje det er bedre? Jeg har gjort det før og vet at det ikke er vanskelig å gjøre det igjen. For en stund siden spiste jeg ikke noe på en uke, klare så vidt å få i meg noe som helst av drikke, jeg var utslitt. Jeg greide ikke gjøre noe og sov mesteparten av tiden. Energien var borte og jeg gråt. Gråt fordi jeg ikke ville spise, gråt fordi det gjorde så vondt, gråt fordi jeg ikke lenger kjente på følelsen av å være sulten. Jeg vil ikke leve, men samtidlig vil jeg. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom dette. Det er for mye vondt som har skjedd. Jeg liker å skade meg selv så smerten blir lettere, men er redd for at jeg dør om det blir for dypt, men jeg vil jo dø? Jeg har snakket med psykologer, men det hjelper ikke, har prøvd medisiner men det resulterer i selvmordsforsøk. Jeg er ensom og har ingen å snakke med, ingen å være med. Jeg har ikke venner og er alltid for meg selv. Så hva skal jeg gjøre? Jeg vet ikke. Klarer bare tenke på alt det vonde.
Avatar

Føler med deg!

april 20 2018 - 12:51
Så utrolig trist å høre! Jeg kan føle med deg, fordi jeg har det litt på samme måten.
Jeg er ung, men har slitt psykisk en god stund nå. Fikk diagnosen alvorlig depresjon for noen år siden og gikk til psykolog helt frem til jeg valgte å flytte tilbake til Norge for ett år siden, mitt andre hjemland.
Jeg har alltid vært en veldig glad person med mye energi. Sprer bare glede rundt meg og er der for alle. Jeg er populær blant gutter og har det fint hjemme. Uansett så har jeg opplevd en haug med mindre og store ting som har slitt meg helt ut gjennom årene.
Jeg snakker eller viser aldri at jeg har det vondt til de rundt meg. Jeg smiler heller og er glad rundt andre. Det sliter meg bare enda mer ut. Har ingen å snakke med og føler meg helt alene med alle tankene mine.
Føler jeg hele tiden må spille en rolle som lykkelig, prestere og være en god person. Jeg er så sliten. Jeg er FERDIG.
Her i Norge har jeg bare gått til min fastlege og startet på medisin. Jeg har blitt mer stabil, men nå plutselig har selvmordstankene kommet tilbake. De er sterkere enn noen gang før. Derfor opprettet jeg denne kontoen for å dele tanker og kanskje prate med andre i lignende situasjon. For jeg vil ikke dø, er redd, men nå har jeg allerede øvd på å lage en henge løkke. Gud vet hva jeg finner på når angstanfallet slår til neste gang.

Nå ble det litt mye om meg her. Som jeg nevner vil jeg hjelpe andre og hater når andre har det vondt. Og jeg leser at du ikke har det bra. Om du trenger noen å dele tanker, opplevelser og følelser med, så er det bare å sende meg en melding. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Og det med ensomheten. Det er noe av det jævligste. Snakk med meg om du føler for det. Du er ikke alene!
mvh. sommerfugl_ (Jente, 18 år)
Til forsiden