Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Gå i pysj hver dag

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Gå i pysj hver dag

mars 17 2018 - 03:09
Har alltid tenkt at jeg ikke vil ha en venn som er helt lik meg selv fordi hva er moroa med det når jeg allerede har meg selv. 24/7!

Men om jeg hadde hatt noen som var som meg på den måten at vi hadde hatt lik tankegang og de samme drømmene.

Jeg har alltid tenkt så fint om døden, mulig det er en veldig rar måte å si det på. Døden er en del av livet og så herlig den føles i tankene, i følelsene, i drømmene. Så utrolig varm og god. Så utrolig deilig, tanken på å falle sakte inn i døden som om man faller sakte sakte sakte, ja sakte ned fra noe og når noe mykt og godt i det man treffer bunnen. Ikke at det finnes noen bunn heller, samtidig som bunnen er der, men den er igrunn hvisket ut.

Det er ikke det at livet er så utrolig jævlig, fordi det er det ikke, vet ikke hva livet er, men jeg er noen ganger litt hekta på denne følelsen. Som om det bruser ut med følelser, gode følelser, rusa på tankene. Om denne døden og ikke bare døden, men kanskje heller og mest av alt denne depresjonen som aldri ser ut til å forsvinne. Min eneste og trofaste venn.
Den føles faens mæ så deilig, så hekta på denne vonde deilige ''giftige'' følelsen. Jeg har lyst til å mate den, dele den med noen som vil dele sin med meg.
Har lyst til å falle inn i en sort drøm fyllt med noe som også samtidig løfter. Fordi det er noe vondt blandet med noe godt og det erlik en god blanding. Med andre ord, det er noe som løfter.
Men jeg tenker også at kanskje det er bedre å drømme om det selv fordi da kan ingen være i veien og komme med sine dumme tanker om det hele, om de selv har en dum meningsløs drøm.
Kanskje jeg er litt egen der.

Det er jo en drøm man våkner fra, så man kan ikke se helt svart på livet.

Men det er en stor forskjell der fordi det vil ikke være å dele selvmordstanker eller noe i nærheten av det. Det er jeg ikke interessert i og det løfter ikke.
Til forsiden