Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Dobbelt depresjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Dobbelt depresjon

mars 12 2017 - 11:28
Når jeg ser tilbake, forstår jeg at jeg har antagelig lidd av kronisk eller tilbakevendende depresjon siden slutten av barndommen. (Litt usikker på akkurat hvor skillet går og hvor lenge man må være ute av den for at den skal være tilbakevendende, eller omvendt for kronisk.) Fikk ingen hjelp for dette, da symptomene mine enten ble oversett eller tolket som noe helt annet. Men jeg har også, på toppen av dette, fått episoder med ekstra dyp depresjon hvor alt er helt mørkt, destruktive tanker spinner i hodet, og jeg klarer ikke å føle noe annet enn sorg og nedstemthet.

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden... Noen som har noen råd, annet enn den klassiske: samtaleterapi, medisinering, eller en kombinasjon? Noen som er i samme båt?
Avatar

Re: Dobbelt depresjon

mars 12 2017 - 18:04
Jeg er ombord i båten :) Vært passasjer i et par tiår.

Har skrevet litt rundt om i andre tråder, og det er jo mange råd å gi. Du kan bli bedre av flere ting, og mye handler om egeninnsats. Andre kan gi tips, støtte og veiledning, men vi må selv stå for det tyngste. Endre hvordan vi tenker om oss selv og verden.
Bare å sette ord på følelsene kan lette på presset
Og spesifikke grunner til at man har det vondt er individuelt, så generelle råd passer kanskje ikke for din situasjon.
Men del gjerne det du synes er slitsomt, så kan vi prøve å gi noen innspill?
Avatar

:-)

april 9 2017 - 22:43
Det å dele sånt med nokon hjelper . Finn nokon du kan stole på. Som toler grums. Eg har tru på det å åpne seg, vere ærleg ,og stole på nokon. Men, det er litt som å leite etter nåla i høystakken .. den er der, men kor...
Avatar

Re: Dobbelt depresjon

april 19 2017 - 10:55
I samme båt, jeg også. Det jeg lurer på er hvordan det å endre tankemønsteret(kognitiv terapi) skal kunne hjelpe mot noe som er arvelig? Jeg sliter med å tro på at jeg kan tenke genene mine friske? Hadde depresjon og fortvilelse enda bare vært min konstruksjon, skulle jeg gjerne tatt jobben med å "fikse", men når jeg gjennom et ganske langt liv har fått gjentatte bekreftelser på mine tilkortkommenheter (og styrker - jeg har det også, men hvem bryr seg om dem når livet er en eneste motbakke?) - hvordan kan tankens kraft endre biologien? Tullball! - jeg kunne brukt sterke uttrykk, men jeg har ikke energi.
Avatar

Re: Dobbelt depresjon

april 23 2017 - 09:37
Du beskriver livet som en eneste stor motbakke. Det er tanke - ikke gener.
Gener kan disponere til mer negativ tankegang, men hjernen kan likevel trenes opp til andre, bedre tankesett.

Gener er ikke en barriere mot å bli frisk fra depresjon, det er bare en utfordring.
På lik måte som noen barn har lærevansker, kan mennesker som er arvelig disponert for depresjon fungere godt og mestre normale liv ved hjelp av visse teknikker og tilrettelagt veiledning.

Hjernen kan trenes opp, og repetisjon må til. Bruker man et senter i hjernen ofte blir det styrket. Handlingen blir enklere fordi man har øvd. Og forskning viser at Amygdala, som er senter for følelse, er skrumpet inn hos deprimerte mennesker. Negativ tankegang avler negativ tankegang. Man mister evnen til å tenke positivt hvis man ikke bruker den egenskapen. Litt som muskelsvinn i muskelgrupper man ikke bruker.
Etter måneder med terapi derimot, vokste det, og kan bli normal størrelse igjen.
Det viser at det går an, men man må være åpen for muligheten og ikke frarøve seg sjansen til å bli frisk.
Avatar

til LadyofShalott

april 24 2017 - 12:44
For å komme tilbake til deg; jeg kan varmt anbefale "assistert dyreterapi" - som kanskje ikke er så lett å finne, men la oss trekke det ned på her&nå; hils på en hund, eller en katt, klapp den, prat med den, vær stille sammen med den - dyr har en suveren evne til å trekke folk ned på jorden igjen, mindfulness i en pelskledd dott :) Terapiriding kan kanskje være et alternativ? uansett; vær sammen med dyr i en eller annen form; for alt jeg vet, kan kaniner gjøre samme nytten :)
Jeg forutsetter selvsagt at du spør eieren om lov til å hilse på, spesielt hund i bånd. Å prate med en hest krever samme godkjenning av eier. Å hilse på en katt gjøres nesten av seg selv, så sant katten vil... Lykke til.
Jeg har stor glede av mine firbeinte venner, de gjør at jeg kan holde ut litt lenger, men har ennå ikke hjulpet meg ut av min gjørmesuppe av en kronisk/tilbakevendende depresjon, men kanskje du får bedre hjelp? Det gjør ikke vondt, du trenger ikke tenke hverken frem- eller bakover; du må være tilstede i øyeblikket, det er alt som kreves :)

Avatar

Venner

april 24 2017 - 12:59
Sender deg en venneforespørsel
Avatar

til Hjortelort

april 24 2017 - 13:08
Mitt problem med kognitiv terapi er nettopp det, at jeg skal endre tankene; det at tanker kan endres, forstår jeg dithen at de strengt tatt er meningsløse; og hvorfor da skal jeg ha mer tro på de positive?
Du forteller ikke hvilke teknikker og hvilken tilrettelagt veiledning som kan brukes og hvor de eventuelt skal kunne finnes?
Du sier at "Gener er ikke en barriere mot å bli frisk fra depresjon, det er bare en utfordring." - noe så lite hjelpsomt er det heldigvis lenge mellom hver gang jeg blir utsatt for? Jeg er deprimert og leser ting i verste mening; det jeg leser her er (nok en gang) at det er min feil. Takk, nå føler jeg meg straks mye bedre og mindre deprimert, det er jo bare snakk om å endre hele min personlighet - for det er jo det det er snakk om, ikke sant? Re; Decartes og hans sentens; "jeg tenker, altså er jeg."
Avatar

Re: Dobbelt depresjon

april 24 2017 - 14:54
Hei igjen.

Jeg svarte deg for å være et motargument til dine tanker, som du deler med andre fortvilede mennesker på et nettsted man oppsøker for råd og bedring.
Og det er bra at du deler dem, ikke misforstå.

Min intensjon var ikke å fikse deg med ett eneste innlegg, derimot å ikke la håpløsheten din stå ubesvart.
Jeg føler det er mer hensiktsmessig å vise at det finnes håp, at det finnes løsninger, fremfor å stenge døra og bekrefte dine ord, og dét foran hundrevis av andre forumdeltakere som daglig kjemper mot tilsvarende tanker.
Hvis du er interessert i hvilke teknikker og hvilke instanser som kan være til hjelp, så spør meg, fremfor å fremstille det som at jeg burde være tankeleser og skulle visst at du ville ha mer informasjon i det første svaret jeg ga deg.
Jeg er ingen behandler, jeg er et helt vanlig menneske som sliter med psykiske problemer. Så jeg jeg sliter med å rettferdiggjøre tonen du bruker til meg.
Det fremstår for meg som du synes jeg skylder deg en avhandling om "kuren" med stor K. At jeg blir stilt til veggs fordi jeg våger å hevde at det finnes behandlingssteder i verden.
Alt jeg har gjort er å motsi deg på at alt er håpløst. At man ikke trenger å gi opp selv om genene er imot en.

Man skal ha tillit til både positive og negative tanker.
Utfordringer deprimerte har er at det er hovedsaklig negative tanker som svirrer. De positive får ikke den viktigheten og oppmerksomheten de fortjener. Og selv det som er positivt gjøres til noe negativt.
Derfor går jobben ut på å bedre balansere positivt og negativt. Da må man nødvendigvis se på de negative tankene med lupe og vurdere om de er konstruktive, nyttige eller hjelpsomme. Målet er ikke å ukritisk tenke at alt er solskinn, glitter og regnbue, men å med rette nyte det gode i livet og ikke ta ting for gitt. Verdsette. Verdsette seg selv.
Og beholde det negative som er nyttig. Det andre må bort.
En hjerne som i mange år har fått nedtone det positive må trenes opp til å gi det plass igjen, slik at man igjen er oppriktig i stand til å føle godt. Det krever aktiv innsats, og selv om vi kanskje ikke ser hensikten midt i malstrømmen vi befinner oss i, så kan vi klamre oss til det faktum at det beviselig har hjulpet andre mennesker med dype, kroniske depresjonslidelser.

Det er absolutt ikke din feil at du er deprimert. Det er ikke din feil at du har genene du har, at livet har vært som det har vært, eller at du tenker som du gjør.
Det er ikke din feil at du ikke er blitt fortalt hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hvordan de kan hjelpe.
Det er ikke din feil at du avfeier dem som meningsløse.
Det er akkurat det depresjonen gjør med deg. Depresjon er ikke personligheten din, depresjon legger en demper på personligheten. Den _begrenser_ en stor del av personligheten, som egentlig er mye mer enn du ser nå.
Men du trenger ikke la den fange deg.
Du kan overvinne tyranniet du lever i.
Men dessverre kommer det ikke som en quickfix, og det krever daglig, aktiv egeninnsats. Men verd det.
Utfordringen din kan nok være å skille sykdommen fra hva du føler er deg som menneske. Hvis du klarer å legge ansvaret for tilstanden din over på sykdommen, og se at det er den som står for håpløsheten, fremfor at du som individ har feilet på noe vis, så kan det løsne litt for deg.
Hvis man kan se at det er noe som hindrer deg i å se mening, hindrer deg i å tro eller håpe på noe bedre, så er det lettere å skyve de tankene unna og likevel bare gjøre noe som ikke gir mening i akkurat dette øyeblikket, men som kan hjelpe på lang sikt.

Det hjelper å forstå hva depresjon gjør med deg rent fysisk, og hvordan det endrer hjerneaktiviteten. Da er det lettere å skjønne at man er mindre "ansvarlig", hvis jeg kan si det på den måten. Man kan lettere vise forståelse for seg selv og godta at det ikke er personligheten din, som du hevder. Man kan få et nytt perspektiv som motiverer bedre for endring.
Jeg fikk noen aha-opplevelser av å se BBC-dokumentaren The Truth About Depression, den ligger på YouTube.
Det kan behandles. Du trenger ikke ha det sånn.
Avatar

Re: Dobbelt depresjon

april 24 2017 - 17:53
Aller først; du trenger ikke rettferdiggjøre noe jeg gjør! Det var _faktisk_ ikke meningen å såre deg, det holder at jeg er sår og lei meg. Jeg er ny på forumet her, og har mye å lære om å være på nett.... Jeg _trenger_ hjelp nå, og opplevde at du satt med noen alternativer - som du ikke delte!? Okei, ikke i en allmen tråd, jeg forstår det. Jeg skal legge videoen du nevner på bokmerkene mine! Takk for hjelp, og beklager at jeg ikke var helt mottakelig....
Til forsiden