Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Depresjon, studie, jobb, kjæreste

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Depresjon, studie, jobb, kjæreste

okt 15 2017 - 21:13
Hei på dere.

Har vært mer eller mindre deprimert i 9 år, med oppturer og nedturer. Det begynte med en slags nihilisme og eksistensialistisk krise der jeg ikke forstod meningen med noe og så ingen grunn til å fortsette å leve. Dette førte til at jeg avsluttet studiet mitt der og da og resite hjem til familien min og begynte i arbeid. Finanskrisa slo inn og eg mista jobben etter et par måneder fordi eg var på midlertidig kontrakt og bedriften hadde en elendig klientbase.

Da begynte jeg å studere igjen. Der møtte jeg hyggelige folk som jeg følte jeg knytta relasjoner til, men det var et studieliv hvor jeg brukte alle pengene mine på alkohol eller satt hjemme og spilte spill. Studiet gikk det verre med. Jeg slutta studiet og begynte å jobbe. Det var en day job som ga lite vakter og lite penger, men nok til at hjulene såvidt gikk rundt. Jeg har alltid vært dårlig med penger. Lever fra måned til måned og bruker opp alle pengene mine før neste lønning. Dette er noe jeg har dårlig samvittighet for.

Etterhvert prøvde jeg meg på et nytt studie som gikk greit det første året, før det også gikk elendig, så eg falt tilbake i en "day job" og ga opp.

Så møtte jeg kjæresten min som er det eneste lyse punktet i livet mitt for øyeblikket, men jeg har så dårlig samvittighet overfor henne. Det at jeg er deprimert sliter veldig på henne.

Jeg begynte på et nytt studie som jeg er på nå, og det har vært en bedre suksess, men jeg er så redd for å feile enda et studie at det føles som en selvoppfyllende profeti utenfor min kontroll. Depresjonen fører til at jeg underachiever på stort sett alt og orker ingenting. Det er den altoppslukende onde sirkelen som gjør at jeg ikke føler at jeg ikke fortjener å lykkes eller ikke greier å lykkes og derfor ikke tør å prøve engang i frykt for å feile igjen.

Jeg har vært på Cipralex i et år men trappet ned og slutta i sommer (det påvirket meg med vektøkning og mangel på sexlyst) da det føltes som om ting var på rett kjør igjen. Men nå har jeg falt kraftig tilbake og er langt nede i kjelleren.

Studielånet øker, boliglånet presser på.

Jeg har to deltidsjobber og et fulltidsstudie. Jeg er 30 år gammel og føler at jeg eg totalt ubrukelig og aldri kommer til å utrette noe som helst.

Jeg har forsøkt en psykolog, men følte at jeg ikke fikk svar på hva jeg kan gjøre. De generelle svarene jeg fikk var å begynne å trene, finne en hobby, være mer sosial med venner.

Trening er greit, det får eg til av og til, det jeg greier å motivere meg selv til. Hobby er jeg helt tapt på, jeg interesserer meg for dataspill, men føler det blir en virkelighetsunnslippelse som fungerer mot sin hensikt.

Å være sosial med venner føler jeg er vanskelig. Jeg har ingen barndomsvenner igjen, jeg var en outsider på grunnskolen og videregående. Jeg har noen venner gjennom jobben som jeg kan snakke åpent med, men jeg sliter med å "henge" med folk og føler det blir kleint og angstfremkallende.

Ting jeg føler er problem er at det går ut over den fantastiske tålmodige kjæresten min, økonomien min går rundt, men det er ingen overskudd, det sosiale finnes ikke utover en fest i måneden, mangel på selvbilde er selvutslettende. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg svømmer i selvhat og maktesløshet når livet mitt er så mye bedre enn majoriteten av verdensbefolkningen.

Jeg føler jeg er fanget i en ubrukelig kropp som motarbeider meg, slår meg mens jeg ligger nede og ingen kan hjelpe meg.

Usikker på om dette skrivet gir mening, men følte jeg måtte prøve å ordlegge tankene mine. Hodet mitt er et kaos og har vært det i størsteparten av mitt voksne liv.

Beklager veggen med tekst.
Avatar

Re: Depresjon, studie, jobb, kjæreste

okt 15 2017 - 21:32
Synes du er tøff jeg, som mestrer et fulltidsstudium og to deltidsjobber. Det viser at du tar ansvar for livet ditt, og ønsker å lære på din vei. Husk at 30 år er ingen alder, livet er en læreprosess, og livet er ikke lett for noen. Samfunnet er destruktivt, og vi er inne i en ganske mørk tid. Men man gjør det beste ut av situasjonen for seg og sine, og du er veldig heldig som har en støttende kjæreste oppi alt.

Mange sliter pga. samfunnstrukturen er konkurransebasert, fra topp til rot. Vi blir lært til å dyrke det rasjonelle sinnet, mens det emosjonelle og følelsesbaserte sinn må unnvike. Dette vil selvfølgelig ikke vare evig, og det vil komme bedre tider. Du må velge å være tro mot deg selv, aldri gi opp selv hvor mye dritt livet kaster imot deg. Ta dag for dag, med første mål i sikte. Du vil klare dette, for alle er født med en iboende uendelig kapasitet, selv hvor klisjè-aktig det høres ut. Lær deg å fokusèr på akkurat hva du gjør som er viktig her og nå, resten kommer senere. Ikke tillat noen eller noe la deg vike fra din sti, så vil dette gå bra. Man gjør sitt beste uansett. Husk at kroppen er bare et skall. Din indre sjel kan ingen skade.
Avatar

Re: Depresjon, studie, jobb, kjæreste

okt 15 2017 - 21:53
Takk for de fine ordene.

Det er vanskelig å prøve når man ikke har viljen til å prøve lenger, dessverre. Jeg kommer meg ingen vei. Skal forsøke å snakke med legen om alternative medisiner jeg kan prøve.

Jeg er lei av å være slaven av psyken min.
Avatar

Re: Depresjon, studie, jobb, kjæreste

okt 16 2017 - 07:27
Du bør ikke slutte med cipralex,det er tydelig at du er depressiv.Du gjør mye ellers,to deltidsjobber og fullstudier krever mye..og dessuten er du «slave av psyken din».Jeg synes du..skal være din nærmeste venn og ikke rakke ned på deg selv.For å få mer oversikt og overskudd ,burde du forsette med behandlingen og trene litt ved siden...og etterhvert kan du minske doseringen på tablettene men forsette å trene(å gå ut på tur i naturen er like effektiv hvis ennå bedre en å trene i treningssentrene,da slipper du prestasjonspress og kroppspress,og naturen er gratis og fyller sjelen med ro og oppfriskende tanker).Hvis ekonomien er elendig..da bør du og kjæresten din sette seg ned å lage en busjett (som i luksus fellen)...kutt ut en del kostnader og Finn sammen på små hverdagslige enkle ting som skaper hyggelig samvær.Husk å jobbe med deg selv og dine tanker..si ofte til deg selv i speilet ...jeg er bra nok som jeg er..for det er du.Husk at livet er en kamp på godt og vondt og ingen er..bare lykkelig hele tiden...det hadde vært kjedelig å være bare lykkelig hele tiden..flatt lykkelig og ingen utvikling..Livet er en kunst ..å holde balanse og harmoni ...kreves jobb ..og husk å være sterk og sette grenser ...har du dårlig ekonomi..kutt ut der det er mulig....lag en spareplan...man klarer jo hvis man er nøktern..Er du sliten en dag..det er jo naturlig..to deltidsjobber og studier krever sitt..da ikke rak ned på deg selv..ta det med ro...forsett med cipralex og tren..lag en plan med din kjære og overask henne en gang å gjøre noe koselig sammen..så har dere to noe i vente og ..tid å pleie kjærligheten....Det enkle er det beste..hvis ekonomien ikke strekker til..bare en enkelt ting....a lage en romantisk middag til henne.,stearinlys på border..og «late» som man er på den første dagen med henne...noe blomster på bordet og finn avslappende musikk...Det gir begge rom og tid å finne hverandre avslappende og ...i kontakt med følelsene...Husk at du må rose deg selv med din innerste stemme..du må være din nærmeste venn...Da stråler du ut..mer positiv energi og...blir ikke en byrde for henne..Det er empatisk og på sin plass at du ser deg utenfra og henne innenfra...og at du synes det er synd på henne at hun må tåle dine dårlige dager....Prøv å jobbe deg ut av depresjonen med alle mulighe midler..men det er viktig å ...trene psyken din at du er bra nok..mer en det..Husk at hun elsker deg...hun ser dine gode sider og..da må du også bære snill å se de selv og vite hvem du er på godt og vondt..og jobbe med å utvikle deg ..som en mer balansert føllelsemmesig person...Happiness is an inside jobb..du er rik..du har en fantastisk kjæreste...er i jobb og studerer..du er ingen pysse..men da må du selv tro det..derfor ..tren din psyke og være din oppmuntrer ikke din fiende..Lykke til.:):) No pain..no gain...Dette klarer du...du er ingen pysse...Husk..hva Freddy Kallas synger:Jeg trenger ikke båt,penger og biler...Jeg er jovial..det er så mange ting her i livet...mye negativitet..må bli til det positive...Bruk musikk terapi for terapi for psyken...glad musikk...trening ,behandling og en busjett og nøkternhet i ekonomien..hjelper dere på vei..The sun is always on the sky...
Avatar

Beklager

okt 17 2017 - 01:07
Det blir et vágt svar fra meg. Du har skrevet utrolig dypt og utfyllende. Du har skrevet slik at en ekspertpsykolog kan nøste opp hos deg, men jeg er ikke dét.

Men jeg har livserfaring.

Mitt korte råd, til ditt lange svar, blir å begynne å skrive ned din livshistorie. Få det néd på papir!! Dette er en god prosess. Det vil avlaste hodet ditt. Kanskje pártneren din blir med på det når du har kommet i gang!

Denne prosessen kalles Selvledelse, og er fundamentál i ALLES liv.......

Rock'n roll, min kjære, gode venn. Du har mye godhet i deg. Ikke la det gå til spille :) Pass på deg selv!! Jeg gir deg godhet!
Til forsiden