Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Bekymret for muligens suicidal venninne

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Bekymret for muligens suicidal venninne

juni 27 2017 - 01:22
Hei! Noen som kan gi tilbakemeldinger her?

Jeg ønsker å dele erfaringer med andre og ønsker også å høre av de av dere som har vært med på å komme seg ut av depresjon - både fra pårørende og de som har opplevd depresjon selv. Er bekymret for ei venninne som muligens er alvorlig deprimert.

Dette er litt om oppveksten hennes.

Hun har opplevd fysisk og psykisk vold i 11 år, tildelt rollen som syndebukk og levd under ekstremt kaotiske forhold i familien. Hun har vært i en familiesyklus preget av utrygghet og frykt for ny vold. Derfor lærte hun å kjenne familiens syklus og la merke til den minste forandringen i fars atferd og stemningsleie. Hun har en svært traumatisk oppvekst og har lært seg absurde forsvarsmekanismer for å unngå fare og takle skremmende erfaringer. Det er derfor grunn til å konkludere med at familievold sine 11 første leveår i betydelig grad kan føre til negative konsekvenser i tenårene - noe som det har. Hun har store og sammensatte traumer.

Det ble så klart en rekke bekymringsmeldinger og omsorgsovertakelse etter barnevernloven ble et faktum. Hun flyttet i fosterhjem når hun var 11 år. Det begynte med at hun var svært avvisende og ikke i stand til å regulere egne følelser. Hun hadde en voldsom atferd og var verbalt utagerende. Hennes utageringer var som oftest et virkemiddel for mostand og de var til tider voldsomme og ikke aldersadekvat. Hennes funksjon var hele tiden svært varierende og hennes atferd var til tider ikke i tråd med normale normer og regler. Dette var ikke personligheten hennes, men en skjevinnlæring hun trengte å bli kvitt. Hun kunne ha gradvis forbedring for så regresjon og tilbakefall til gammelt handlingsmønster.

Det virket nærmest uoverkommelig for fosterforeldrene - men fostermor var svært tålmodig, dyktig og nysjerrig. Det gikk fort betydelig bedre med henne på mange områder i livet. Hun begynte å utvise normal høflighet og forstå sosiale koder og regler. Hun gikk ofte på skole og fikk et stort nettverk rundt seg med skole, venner og fritidsaktiviteter. Hun virket lykkelig og omverden kjente henne som blid, hyggelig og selvstendig. Det varte i ca 4 år.

I høst 2016 var det et par uheldige hendelser i hjemmet. Det var også mindre barn i hjemmet, hun og fosterforeldrene ville skjerme barna ovenfor deres krangling og dermed valgte hun å flytte, da det ikke var hensiktsmessig for noen at hun bodde der slik situasjonen hadde blitt. Det ble nok et relasjonsbrudd og bruddet var svært vanskelig for henne. Hun har vært en kasteball i barnevernet. Hun har vist en signalatferd preget av vagabondering og vært i et mønster med selvmordsatferd, utagering, knusing, selvskading på medikamenter og grenseløs atferd. Det er et resultat av 24 flyttinger på 8,5 måneder. Hun har hatt ulike og omfattende tiltak rundt seg og hun har hatt sterke reaksjoner på tvang - noe som har ført til enda mer tvang. Denne flyttehistorikken har vært meget skadelig og det har forsterket hennes utageringer. Hun regnes som å være til stor fare for seg selv og andre.

Hun har fått flere diagnoser i psykisk helsevern og har symptomer som dekker bla PTSD og EUPF. Hverdagen hennes har i lange perioder bestått av tunge depresjoner, angst og sosial isolering. Hun har ofte vært utskrevet mot sin vilje når hun har vært '' frisk nok '' og tilsynelatende ferdigbehandlet etter et eller to døgn. Hun har ofte blitt sett på som en krevende pasient og hennes erfaringer har som oftest vært preget av arroganse, manglende faglig oppfølging og liten vilje til å se på alternative løsninger. Hun har derfor lite tillit til psykiatrien og tillitsproblemene har også sammenheng med flere uheldige og traumatiske opplevelser hun har hatt på psykiatriske avdelinger. Hun har vedvarende tanker om å ta sitt eget liv og det har i det siste utviklet seg fra selvmordstanker til planer. Hun vil ikke fraskrive seg ansvaret og hun vil ha de største takene selv. Men hun ser håpløst på alt og jeg oppfatter henne som alvorlig deprimert. Hun har flere selvmordsforsøk bak seg (intox, drukning, hopp fra høy bro (25m) osv. Hun er så likegyldig og mørk til det meste. Hun har også manglende impulskontroll og er ekstremt dårlig på selvregulering. Hun har et stort selvhat til seg selv og spiser veldig dårlig og sover dårlig. Hun føler seg mislykket, ensom og ubrukelig. Alt stresset og følelsen av meningsløshet overvelder henne. Hun har også skrevet et avskjedsbrev der hun fornuftig har gjort rede for at det er hennes vurdering, det er ikke noe andre burde ha gjort annerledes og ingen skal ha dårlig samvittighet. Hun anser selvmord som en løsning på problemene sine. Hun sier at hun blir overveldet av en psykisk smerte som hun ikke takler og hun har planlagt begravelsen sin. Hun fremstår som ekstremt trist, utmattet og fortvilet.

Hun ønsker i tillegg å være flink pike. Hun er ofte blid og oppegående. Det å smile er enkelt for henne, hun er svært manipulerende og det har blitt en del av personligheten hennes og står nesten aldri i forhold til innsiden. Hun vet nøyaktig hvordan hun skal fremstå for å bli oppfattet som frisk og hun blir ofte oppfattet som troverdig. Derfor er det vanskelig for hennes nærmeste å se på henne at hun sliter - men det er helt klart innlysende at hun sliter med selvmordstanker da hun har en historikk med suicidalitet.

Behandling: Hun går til psykolog 1 gang i uka. Han er ekstremt dyktig og forståelsesfull ovenfor henne. Hun er glad i psykologen sin og er veldig fornøyd med behandlingen hos han. Det at han kjenner henne såpass godt, er noe av grunnen til at hun opplever han som flink. Hun har gått til han i ca et halvt år. For kort tid siden så sendte hun melding til psykolog om at hun ikke er i behov av samtaler og ønsker å avslutte behandlingen for godt. Hun sier at hun tar ansvar for sin egen skjebne og sier mange godord til psykologen hennes. Hun sier at hun har skrevet et takke- og avskjedsbrev til han og ber psykolog om å lese det i slutten av uka. Hun sier også at uansett hva som skjer, at han tilgir henne. Psykologen hennes ble såklart bekymret og kontaktet nærmeste pårørende. Hun ble da funnet med en ledning rundt halsen (stranguleringsforsøk). Hun fortalte ikke om forsøket til hennes psykolog, men beklaget seg på melding dagen etter. Hun sier at det var en ubesluttsom avgjørelse i affekt og at hun handlet irrasjonellt og ukritisk. Hun beklaget seg på det sterkeste og ba om å fortsette med samtaler. Hun møtte opp på samtale kort tid etter. Hun fortalte om håpløshet og fortvilelse og at hun vil dø. Hun sier at døden virker tilfredstillende og at hun er så bestemt på å dø at ingen behandling vil hjelpe henne. Hun forteller om avskjedsbrev og konkrete selvmordsplaner. Hun gråt svært mye og var opprørt. Hun ble sendt hjem uten tilbud om innleggelse. Hun er nå sengeliggende og ofte oppløst i tårer. Hun er emosjonelt lukket ovenfor psykolog men prøver å fremstå som ærlig. Hun holder mye tilbake for å skjerme seg selv og han. Nå sier hun at hun ikke vil snakke med profesjonelle, da det ikke hjelper henne lenger. Hun har gitt opp og hun ser ikke en løsning eller en vei ut av situasjonen hun befinner seg i.

Jeg er veldig bekymret for henne. Er redd hun har konkrete selvmordsplaner og at hun manipulerer sine nærmeste og psykolog for å ikke bli avslørt denne gangen. Jeg føler at jeg snart mister henne. Hun er rett og slett langt nede psykisk. Null motivasjon, null energi, null humor, null smil, hun er oppslukt av mørke. Hun knekker ofte sammen i tårer foran meg fordi hun er utslitt og plages av mange negative følelser og tanker. Hun har mange fortvilene øyeblikk der hun hulkende forteller om hvor mislykket og grusom hun er. Hun har vært deprimert lenge, men det har eskalert veldig de siste dagene\ukene. Nå har hun sluttet å fortelle meg om destruktive tanker og planer og det mener jeg også er grunn til bekymring, da hun alltid har vært åpen og ærlig mot meg om slike ting. Jeg tenker ofte på hvor herlig, lykkelig, morsom, aktiv og utadvendt hun var før og når jeg tenker på det, så ønsker jeg ikke noe annet i verden enn at hun skal finne seg selv igjen. At hun kan få seg et godt nettverk igjen med mål, sosial aktivitet og fremtidsplaner. Jeg forsøker å vise at jeg bryr meg og at jeg er veldig glad i henne. Jeg prøver å være en god venn og finne trygge steder der det er greit for henne å gråte og ventilere seg litt. Prøver rett og slett å være en helt vanlig og god venninne for henne og sender henne melding 1-2 ganger om dagen for å sjekke til henne. Prøver å huske at jeg ikke er behandleren hennes, men det er vanskelig når hun er såpass langt nede og føler seg ensom.

Beklager for et rotete innlegg, men håper likevel at jeg fikk frem poenget mitt.

Avatar

Re: Bekymret for muligens suicidal venninne

juni 28 2017 - 11:22
Høres virkelig ut som om hun trenger innleggelse i en god stund. Du kan prøve å ringe ditt lokale DPS, eller gjerne helst hennes behandler for å ta opp dine bekymringer? Du har riktig nok all grunn til å være bekymret.
Avatar

Re: Bekymret for muligens suicidal venninne

juni 28 2017 - 20:55
Huff, dette var vondt å lese. Jeg kjenner meg så utrolig igjen, noe som gjør at det stikker ekstra mye. Det er forferdelig vanskelig å kjempe seg ut av en slik situasjon. Som personen over her sier, hva med å kontakte behandler? Han har taushetsplikt, men det har ikke du. Du kan dele det du har på hjertet. Kanskje en langtidsinnleggelse ville vært en løsning, da får hun et fullstendig avbrekk en stund. Håper virkelig ting blir bedre for henne, for det der er mer enn noen fortjener <3
Til forsiden